Forsker om bølge av barnevold: – Kan gjøre saken verre

2 weeks ago 20

– Når det gjelder de unge som har vært involvert i alvorlige hendelser den senere tiden, bør vi ikke se på dem som organiserte kriminelle, men ofre for organisert kriminalitet.

Det sier instituttleder og kriminolog Vanja Lundegren Sørli ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) til TV 2.

Den siste tiden har en rekke angrep blitt utført på åpen gate – hvor både barn ned i tolvårsalderen knyttes til handlingene.

Også professor Paul Larsson i kriminologi ved Politihøgskolen mener at barna må ses på som noe annet enn kriminelle.

– Noen av disse yngste guttene må i like stor grad oppfattes som ofre for gjerningsmenn, sier han til TV 2.

Flere voldelige angrep

Natt til tirsdag ble det utført et granatangrep mot Strømmen Sushi i Lillestrøm kommune.

En 16-åring er pågrepet, mistenkt for medvirkning til eksplosjonen.

Politiet har en klar teori om at angrepet har sammenheng med et lignende angrep på Bislett for to uker siden, ifølge TV 2s opplysninger.

For én uke siden ble det skutt mot et hus i Sarpsborg, noe politiet også knytter til Bislett-angrepet.

Totalt er åtte barn i alderen tolv til 15 år siktet i disse to sakene i tillegg til to menn.

I en annen, separat, sak ble en 13-åring knivstukket på Haugerud i Oslo av en jevngammel gutt.

Disse sakene har ført til at blant annet Frp igjen har uttalt at det er behov for å senke den kriminelle lavalderen til 14 år.

Vil heller øke lavalder

Det har kriminologene altså ingen tro på.

– Det er å straffe barn for å være barn og for at de vokser opp under forhold som burde vært bedre. Det er ikke hensiktsmessig i det hele tatt, sier instituttleder Sørli, og legger til:

– Jeg mener at den kriminelle lavalderen burde vært høyere, fordi hjernen ikke er utviklet når du er 15.

Det begrunner hun med at evnen til å gjøre konsekvensanalyser av egne handlinger, ikke er på plass i så ung alder.

– På generelt grunnlag burde kriminell lavalder heller være 16 enn 14 år, sier hun.

– Trolig ingen effekt

Regjeringen ønsker heller ikke å senke kriminell lavalder, men har sendt ut et forslag om hvordan rekruttering av mindreårige til kriminalitet bør straffes.

Regjeringens syn får også støtte av professor Larsson ved Politihøgskolen.

– Å senke den kriminelle lavalderen, vil antakeligvis ikke ha noen målbar effekt i positiv retning. Det er heller et spørsmål om det ikke kan gjøre saken verre, sier han.

Larsson mener at ønsket om strengere straff er noe man politisk kan skjule seg bak.

– Å rope på strengere straff er kriminalpolitisk ofte populært, for da ser det ut som man gjør noe med tingene. Men det er mye viktigere at man avdekker forholdene, oppklarer sakene og reagerer.

– Viktigere enn å rope på strengere straff

For å få det til mener Larsson at politiet må satse langsiktig, og spesielt på tett oppfølging av miljøet.

Han viser til arbeidet som ble gjort under det såkalte gjengprosjektet på midten av 2000-tallet, da rivaliseringen mellom A- og B-gjengen skapte offentlig bekymring.

Da var tett oppfølging av dem i miljøet en del av arbeidet, sier han.

– Det er viktig at man har mye utearbeid, og jobber opp mot miljøene for å få bedre kunnskap om hva som beveger seg på gatenivå enn det man kanskje har hatt nå. Samtidig må man også følge aktivitetene på nettet, slår Larsson fast, før han fortsetter:

– Dette er viktigere enn å rope etter strengere reaksjoner og straff mot barn.

Ifølge ham er det også i dette arbeidet essensielt at medlemmene av miljøet «hele tiden vet at de er under oppsikt».

– Miljøet i Norge er såpass begrenset at man burde greie å skille ut og sette av ressurser til å jobbe med det.

Ut mot «svensk utvikling»

Det er imidlertid flere som nå hevder at Norge er i ferd med å se en lignende utvikling som man har hatt i Sverige, hvor voldelige angrep over tid er blitt utført av barn, både med skytevåpen og håndgranater.

– Det høres ut som det nå er «norske tilstander» som ligner mer og mer på det vi ser i Sverige, sa den svenske krimjournalisten Diamant Salihu i SVT til TV 2 tirsdag.

Men en slik fortelling vil både instituttleder Sørli og professor Larsson til livs.

Førstnevnte sier at Sverige de siste ti til 15 årene «har hatt en annen samfunnsutvikling enn Norge», som bidrar til forskjellene.

– Vi ser at sosialsystemet vi har i Norge, som trygdeordning og sosialhjelp, er kraftig utvannet i Sverige.

Dette, sammen med at svenskene også har hatt en langt større uregistrert innvandring, bidrar ifølge instituttlederen til utviklingen der.

– Men det vi ser, er at i begge land er noen grupper marginaliserte. Å være marginalisert og ha et utenforskap gir grobunn for å ikke forstå normer og regler, sier hun, og legger til:

– Vi som samfunn må sørge for at utenforskapet ikke blir større, men mindre. Det vil forhindre den utviklingen vi har sett i noen få områder i Sverige.

Store forskjeller

I Sverige lever mer enn 700.000 mennesker, inkludert 170.000 barn, i det som myndighetene definerer som områder med utenforskapsproblematikk.

– Vi har knapt noen utsatte områder i Norge ifølge svensk definisjon, sier professor Larsson, og fortsetter:

– Det synes som vi har maktet å få til integreringen bedre i Norge enn i Sverige. Det som har skjedd i Sverige vil ikke automatisk komme til Norge. Det er ikke slik organisert kriminalitet fungerer.

Ifølge Larsson er også antallet tilknyttede personer til kriminelle nettverk en stor forskjell mellom landene.

– I Sverige snakker vi om tusenvis av tilknyttede personer til kriminelle nettverk. I Norge er dette relativt begrenset; vi snakker fortsatt om miljøer som er av en slik størrelse at man bør kunne ha oversikt.

– Kriminelle fisker i barnevernet

Rekrutteringen av barn til å utføre voldelige angrep skjer ofte gjennom sosiale medier, hvor bakmenn tilbyr penger og treffer tusenvis av sårbare unge.

– Vi har lenge sett tendenser til at marginaliserte ungdommer blir lokket av lettjente penger og blir plukket opp fordi de ses på som potensielle leverandører, transportører eller utøvere av noe, sier instituttleder Sørli.

Hun legger vekt på at «dette er barn man ikke kan forvente at kan forstå konsekvensene for seg selv eller samfunnet».

– Det er ofte snakk om at de kan skaffe seg dyre jakker, sko eller andre ting de på skolen har. Det er det som frister, sier hun.

Ifølge Larsson er det heller ikke tilfeldig hvem som rekrutteres inn i de kriminelle miljøene.

– Stort sett rammer det gutter som har sammensatte problemer. Det er ikke uten grunn at kriminelle fisker blant barnevernsklienter, sier han.

Samfunnssvikt

Ifølge Sørli viser den siste tidens hendelser noe helt tydelig:

– Dette indikerer en utvikling vi har sett over tid, over at vi som samfunn ikke har klart å følge opp disse barna på en god nok måte.

Hun tar nå til orde for at det må jobbe «på tvers av etater på en mye bedre måte enn vi har evnet».

Professor Larsson mener det er grunn til å holde hodet kaldt til tross for de siste angrepene.

– Det er riktig skummelt når 13 år gamle gutter er utrustet med håndgranater og voldshandlinger skjer i det offentlige rom, men det er fortsatt litt tidlig å hevde at vi står på randen av en gjengkrig av «svenske dimensjoner». Problemene vi har i Norge er av en art som kan håndteres av politi og rettssystem, sier han.

Read Entire Article