Forsker om toppmøtet: – Spørsmålet er om dette egentlig er nok for Putin

Skulle toppmøtet munne ut i en fredsavtale, ville det være overraskende. Men det er incentiver på begge sider til å avslutte krigen, og med et møte på dette nivået følger det forventninger, sier forskere.

Putin og Trump tilbake i 2018. Om en ukes tid møtes de etter alt å dømme igjen. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP / NTB

Fredag om en uke. I Alaska. Da skal Donald Trump og Vladimir Putin etter alt å dømme møtes.

Ifølge Trump er en avtale med Russland og Ukraina svært nær. Og Ukraina må være forberedt på å gi ifra seg landområder, mener Trump. En avtale vil innebære «bytter av territorier til det bedre for begge parter».

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er ikke invitert til møtet og er kritisk. Han sier landet ikke vil gi sitt land til okkupanten Russland.

Vil møtet munne ut i noe konkret? Uansett er toppmøtet fredag til gunst for Russland, mener forskere.

Mener Kreml har interesse av å holde Trump varm

Julie Wilhelmsen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener Putin har interesse av et møte med Trump nå. Hun viser til at Trump-administrasjonen har vært og er et mulighetsvindu for Russland.

– De ser Trump som en mulighet til å presse frem sine krav. Den siste tiden har Trump forstått at Putin ikke er lett å presse og at det kan bli vanskelig å «skape fred» slik han har forestilt seg. Han har også kritisert Putin.

Julie Wilhelmsen, forsker ved Nupi. Foto: Øyvind Tveter

Derfor har Kreml interesse av å holde Trump varm, spille ham og gi ham rollen som fredsskaper.

– Da vil Trumps blikk igjen rettes mot Kremls versjon av krigen, sier Wilhelmsen.

I det lyset er det forståelig med et nytt toppmøte, mener hun. Men hva med mulighetene fremover?

Fortsatt mange uløste spørsmål

I utgangspunktet står partene langt fra hverandre, påpeker Wilhelmsen.

– Ukrainas ledelse insisterer på å ta tilbake hele sitt territorium, mens Kreml i alle fall vil beholde det de har okkupert. I tillegg kommer kravet om at Ukraina skal være demilitarisert og ikke bli medlem i Nato.

Så langt har Ukraina krevd våpenhvile før forhandlinger, mens Russland på sin side ikke har villet gå med på det uten en bred forhandling først.

– I en slik prosess regner de med å få oppfylt en rekke av sine omfattende krav, sier Wilhelmsen.

Det er Tom Røseth, førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole, enig i.

– Det er mange detaljer som ikke er kjent og som må løses. Det er ting Russland krever og Ukraina ikke vil samtykke i.

Tom Røseth ved Forsvarets høgskole. Foto: FHS

Detaljene kan dreie seg om vestlig støtte til Ukraina, Nato-medlemskap, formen på fremtidige fredssamtaler eller i hvilken grad Russland må stilles til ansvar for brutale krigsforbrytelser,

– Russerne sier dette er komplisert og de er egentlig ikke villige til å gi så mye. Det vil overraske meg om de avstår de to andre oblasteneoblasteneAdministrativ inndeling. Region/fylke. de har annektert uten å kontrollere helt, Zaporizjzja og Kherson, sier Røseth, og fortsetter:

– Jeg ser ikke hvilke pressmidler USA har, som er så tunge at Putin vil komme med store innrømmelser.

– Kræsjer

Nupi-forsker Wilhelmsen peker også på at en avtale kommer normalt ikke bare på plass raskt etter et slikt toppmøte.

Trumps forventning om at han kan gå inn i en kompleks konflikt og bare gjøre en avtale med andre statsledere, er veldig langt fra hvordan internasjonal politikk og diplomati normalt fungerer, forklarer Wilhelmsen.

– Russland vil heller ikke forhandle på denne måten, selv om de forsøker å utnytte måten Trump spiller på til sin fordel. De fremhever mer tradisjonelle metoder der lukkede og mer langvarige forhandlinger mellom team av diplomater blir enige om avtaler som til slutt undertegnes av statshodene, sier forskeren.

– Det er slående hvordan Trumps måte å operere på kræsjer med mange forventninger på flere sider i denne konflikten.

Grunnene til å avslutte krigen

Europa har investert enormt i krigen. Man hadde forventet at de skulle bli involvert på en gjenkjennelig måte, påpeker forskerne. Det samme gjelder i enda større grad Ukraina.

– For Kreml er imidlertid denne tilsidesettelsen av Ukraina og Europa noe de ønsker seg – det er de angivelige stormaktene som skal bestemme, sier Wilhelmsen.

Men man kan ikke utelukke at det vil komme resultater av et toppmøte, understreker hun. Trump er uforutsigbar. Og det finnes også insentiver for å avslutte krigen.

– Den er destruktiv for begge parter, og kanskje spesielt for Ukraina. Der er store deler av befolkningen krigstrøtte og ønsker en fremforhandlet løsning, sier Wilhelmsen.

Og direkte samtaler mellom Trump og Putin kan være en start, påpeker Røseth.

– Når man først har et møte på nivå med Trump og Putin, så forventer man at det kommer noe ut av det. Ellers ville man nok ikke hatt et møte.

Og Trump har altså vist noen av kortene: Bytte av territorier.

– Det virker som at Trump går Russland i møte her og forsøker å presse Ukraina til å møte dem på territorielt bytte. Så er spørsmålet om dette egentlig er nok for Putin. Hvis ikke, er det bare et nytt skritt for å holde amerikanerne i gang og å trenere videre. Eller så gir det Trump en løsning som er dårlig for Ukraina og Europa, og som gjør at Ukraina stemples som syndebukken.