Først ble hun vraket. Så ble vennene knust: - Lei meg og skuffet

Her ser Julie Myhre Norge ende helt nede på sjuendeplass. I en sprintstafett hun svært gjerne skulle ha gått selv.

Onsdag fulgte Julie Myhre lagsprinten. Da var hun tilbake i Granåsen etter sprinten forrige torsdag. Foto: Richard Sagen

GRANÅSEN: Norge ble til slutt nummer sju - nesten ett minutt bak Sverige.

Og for første gang forteller byåsing Myhre om vrakingen til nettopp sprintstafetten.

Og om skuffelsen hun følte da et av vinterens store mål plutselig var borte.

– Det har vært kjipt. Jeg har vært lei meg og skuffet. Jeg hadde forberedt meg på å gå, og tenkt at jeg var riktig dame for jobben, sier Myhre.

Adresseavisen snakker med henne en halvtime før onsdagens sprintfinale:

– Samtidig er det litt todelt. Skuffelsen er én ting, men et laguttak er også en vurdering som trenerteamet må gjøre, og jeg har respekt for valget. Siden har det vært viktig å være verdens beste reserve for Lotta (Udnes Weng)!

Smilet tilbake. Men Julie Myhre er tydelig på at det var en nedtur ikke å få gå sprintstafett på hjemmebane. Foto: Håvard Haugseth Jensen

Fulgte sølv-kompisene

Onsdag var 28-åringen altså tilbake i Granåsen, hvor hun - på hjemmebane - gikk semifinale i VM-sprint forrige torsdag.

Der så hun at Lotta Udnes Weng og Kristine Stavås Skistad havne i stortrøbbel, i et renn hvor Sverige var helt suverene.

Til slutt havnet Norge helt nede på syvendeplass, mens USA og Sveits tok de to andre plassene på pallen.

Kristine Stavås Skistad under finalen onsdag ettermiddag.. Foto: Richard Sagen

Fikk beskjed søndag kveld

Da Myhre fulgte rennet, hadde hun visst om laguttaket i snaue tre dager.

Etter sprinten torsdag gikk hun nemlig med et håp fram til søndag kveld.

Men under et lagmøte kom beskjeden om at Kristine Stavås Skistad og Lotta Udnes Weng fikk plassene.

– Prosessen har vært ryddig. Samtidig sa jeg umiddelbart hva jeg tenkte, og spurte trenerne hvorfor de hadde kommet til den avgjørelsen.

– Hva slags svar fikk du?

– Det handlet om totalen. Om både kapasitet og fart i en stafett, i tillegg til magefølelse. Jeg synes ikke nødvendigvis at begrunnelsen var feil, men til syvende og sist ble jeg ikke tatt ut til å gå rennet. Da får jeg bruke det som motivasjon i tida som kommer, svarer Myhre.

Julie Myhre etter sprinten torsdag. Foto: Richard Sagen

Fra Ludvig til Solan

Etter en hardøkt mandag bestemte hun seg imidlertid for å se framover. Eller som hun sier selv: Mandag kveld la hun seg som Ludvig, tirsdag morgen sto hun opp igjen som Solan.

- Jeg står også igjen med en helt vanvittig opplevelse av å ha gått VM på hjemmebane. Og også at jeg kom meg hit, og hvordan jeg kom meg gjennom sprint-dagen. Det er en opplevelse jeg aldri glemmer, sier Myhre.