Forvandlet takterrassen til en frodig oase og «byhage»

Noen meter over Thereses gate, har Cecilie Holm-Bø og Jan Blichfeldt både kastanjetrær, agave, sukkulenter, lavendel og en urtehage.

Paret bor på Bislett på 37-ende året og føler seg heldige som har 22 meter med terrasse vestvendt mot Thereses gate. Her har de furutrær, som de har arvet fra forrige eier, oliven, sitron- og kastanjetrær. Foto: Anne Elisabeth Næss

Høyt oppe over Thereses gate på Bislett i Oslo, ligger en lang takterrasse med mye beplantning. Her blir lydene fra trikken og bylivet dempet, for leiligheten i sjette etasje ligger på høyde med tretoppene rundt.

Cecilie Holm-Bø og Jan Blichfeldt er opprinnelig fra Bærum og har vært et par siden tenårene. I 1987 var de lei av å pendle inn til byen på jobb, så de bestemte seg for å flytte fra Stabekk og inn til Oslo.

Valget falt på Bislett, og i juni 1987 flyttet de to inn i den 74 kvadratmeter store leiligheten. Her får de godt med kveldssol. På baksiden, inn mot gårdsrommet, har eierne en 25 kvadratmeter terrasse som vender mot øst og sør.

– Hit har vi utgang fra soverommet og godt med morgensol. Allerede første morgen i leiligheten føltes det bra og riktig å flytte hit, sier Blichfeldt.

– Vi er så heldige som har en takterrasse som også er en grønn lunge. Her i høyden har vi både sukkulenter, blomster, benker og bord, sier Cecilie Holm-Bø og Jan Blichfeldt. Foto: Anne Elisabeth Næss

Beboerne er svært glade i furuene som de overtok ved innflytting i 1987. – De ser litt underlige ut, men lever i beste velgående, sier Jan. Foto: Anne Elisabeth Næss

En egen «byhage»

Bygården er fra 1939 og er på Riksantikvarens gule liste som en del av Bislett-funkisen. Til tross for at de hver eneste dag må opp fem etasjer, uten heis, har de ingen planer om å flytte fra sin byoase.

I år 2000 fikk paret mulighet til å kjøpe naboleiligheten, noe de slo til på da plassen begynte å bli for liten. I dag består derfor boligen av to leiligheter som er slått sammen til én stor bolig på 130 kvadratmeter. På begge sider av leiligheten er det loft.

– Terrassen ligger på taket av femte etasje. Den ble opprinnelig bygget som rømningsvei fordi Brannvesenet ikke hadde lange nok stigebiler. Det har de etter hvert fått, så disse terrassene er i dag kun private verandaer, sier Blichfeldt.

Terrassegulvet består av betongheller, og paret har gjort terrassen til sin egen «byhage» med trær, sittegrupper og benker. Her har paret markjordbær, slangeagurk, epler og en egen urtehage.

– Vi har også mange trær her, noe som i tillegg til mye blomster er veldig populært blant våre flyvende venner som humler og bier, sier han.

Cecilie Holm-Bø har alltid hatt en forkjærlighet for frosker. – Helt fra jeg var liten og så frosker på hytta, er jeg blitt i godt humør av å se frosker. På takterrassen har hun derfor pyntet med frosker i porselen. Foto: Anne Elisabeth Næss

Agaveplanten trives godt på den solfylte takterrassen. Foto: Anne Elisabeth Næss

Har beholdt furutrærne

Beboerne forteller at terrassen krever like mye arbeid og tankevirksomhet som en hage. Det er mye rengjøring, vanning og stussing. Mens Blichfeldt er vaktmesteren, er Holm-Bø estetikeren som tar vare på plantene. Hun drømte om å ha en veranda med mange blomster da de bodde på Stabekk.

– Da vi flyttet inn hit i 1987, så vi akkurat toppen av det store kastanjetreet i gaten utenfor, nå er det flere meter høyere enn terrassen. Det har vært gøy å følge med. Det sto bare igjen to furutrær på terrassen, og de har sakte vokst seg større i løpet av årene. Det samme har oliventreet som vi nå har hatt i 15 år. Jeg elsker å holde på ute. Det er så lyst og godt her oppe, sier Holm-Bø.

I urtehagen har beboerne basilikum, koriander, rosmarin, timian, lavendel, laurbærblad, gressløk og peppermynte. Foto: Anne Elisabeth Næss

I tillegg til furutrærne, er paret svært glade i alle plantene som er ute kun om sommeren – noen kraftige sukkulenter som beboeren har hatt i årevis, samt oliventreet og sitrontreet. Foto: Anne Elisabeth Næss

En maksimalist

Beboerne potter om trærne når det trengs og sørger for at oliventreet og alt annet som ikke tåler kulde, settes inn de nettene gradestokken kryper nedover.

– Cecilie er en «maksimalist» og skaper skjønnhet i alt hun berører, inne som ute. Vår leilighet er upretensiøs, gammeldags og slitt. Men vi har ikke behov for å tilpasse oss skiftende trender. Det er uteområdet som er vår oase, sier Blichfeldt.

På terrassen har paret også kastanjetrær, agave, sukkulenter, lavendel, urtehage med rosmarin, koriander, peppermynte, prydbasilikum og gressløk.

– Jeg liker også at plantene vokser litt vilt. At det ikke bare er pynteblomster her, sier han, og viser frem en stor krukke med viltvoksende strå og et lite kastanjetre.

En oase

Bislett er en oase i Oslo, ifølge paret. Her bor studenter, barnefamilier og eldre om hverandre.

Paret setter pris på utsikten til livlige Thereses gate og liker å bo tett på alt av restauranter, kafeer og butikker.

– Det å sitte og se ned på gatelivet er alltid like interessant. Enten det er Holmenkollstafetten eller Findingsfestivalen som arrangeres i august hvert år. Eller en helt vanlig hverdag. Jeg starter tidlig på hjemmekontoret og tar gjerne en kaffepause ute på terrassen i 8-9-tiden når folk er på vei til jobben, forteller han.

Beboerne liker å kikke ned på det livlige bylivet i Thereses gate. Foto: Anne Elisabeth Næss

Beboerne har både epletrær, sitrontre og oliventre på takterrassen. Foto: Anne Elisabeth Næss

– Vår grønne lunge midt i byen er et resultat av at Oslo i gamle dager hadde brannflukt over tak i øvre etasje fordi byen ikke hadde stigebiler som rakk opp. I dag er disse omgjort til takterrasser for de heldige boligeierne, sier Jan. Han og kona Cecilie elsker å bo midt på Bislett. Foto: Anne Elisabeth Næss

Tilbaketrukket

Beboerne er også fornøyde med å bo i et hyggelig nabolag, der folk er på hils med hverandre. Bislett omtaler de som et koselig sted å bo.

– Vi elsker roen her. Det at leiligheten og takterrassen ligger litt høyere enn nabobyggene og er tilbaketrukket to meter fra trikkens larm, er et pluss.

Og ikke minst liker de at sommersesongen er så lang.

– Her i byen kommer bjerkene på andre siden av gaten en måned før de gjør det i Bærum, der vi opprinnelig er fra. Sesongen starter i mars og ender ut i oktober. Om vinteren er det gjerne varmere her enn utenfor byen, spesielt for oss som bor i høyden, siden varmen stiger opp. Når det er 3 til 4 grader utenfor Oslo, er det gjerne 6 til 7 grader her.