Forventer en erstatning på 25 millioner etter stupesaken

På siste dag av høyesterettsbehandlingen, hvor Geir Kåre Nyland har gått til sak mot kommunen, sa hans advokat at det bare var et tidsspørsmål før det skjedde en badeulykke i området.

Stupesaken er nå ferdig behandlet i høyesterett, dommen er ventet mot slutten av måneden. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Fire år etter ulykken og etter tre runder i retten er Geir Kåre Nyland nå ferdig i retten.

Historien startet 30. mai 2021. Da stupte han fra bryggen utenfor Munchmuseet og traff et fjernvarmerør som lå en halv meter høyere i vannet enn elvebunnen ellers.

Nyland ble lam fra brystet og ned i ulykken.

Han gikk til sak mot kommunen for å få erstatning. Etter at Nyland vant både i tingretten og lagmannsretten, er det nå opp til Høyesterett å konkludere i saken.

Tirsdag la Oslo kommune frem sitt syn i saken. Onsdag var det Nylands advokat, Christian Lundin, som la frem deres syn. På tampen av siste dag i Høyesterett, gjorde han det klart at de går for full seier mot kommunen.

– Vi går for full erstatning og ingen avkortning på erstatningen, sa Lundin.

Lundin skisserte et erstatningskrav på pluss, minus 25 millioner kroner.

– Et tidsspørsmål

Lundin brukte onsdag mye tid på at kommunen visste at det ble badet «overalt» i Bjørvika og Sørenga på fine sommerdager. Lundin gikk så inn på tidligere ulykker i området.

Lundin sa videre at det «bare var et tidsspørsmål» før det skjedde en alvorlig badeulykke i området rundt Sørenga slik som bunnforholdene er.

Det er det flere grunner til. Én av dem er at det er vanskelig å se faren under vann. Ifølge Lundin, som viste til en overvåkingsvideo hvor Nyland og vennene hans står og speider mot elven før han stuper, gjorde de visuelle undersøkelser før de badet.

De både observerte og snakket med andre badende.

Denne videoen ble vist frem i retten, som viser at Nyland og vennene lenge observerte vannoverflaten før stupet.

Lundin viste så til en politirapport som ble gjort noen dager etter ulykken. Der beskrev betjenten at det tilnærmet var umulig å se røret da han befarte området under lignende forhold som ulykkesdagen. Det til tross for at han visste hvor røret lå.

Dette samsvarer med en rekke andre vitneobservasjoner, ifølge Lundin.

Hans hovedpoeng er at kommunen visste hvordan området faktisk ble brukt som badeplass, og at de dermed har krav om å fjerne, sikre eller varsle ekstraordinære sikkerhetsmomenter.

Han argumenterte så med at det var en rekke enkle tiltak som kommunen kunne gjort:

• Kommunen burde ha innhentet en rapport om bunnforholdene for hele området allerede i 2018 da man så at hele Sørenga, ikke bare sjøbadet ytterst, ble brukt til bading.
• Bryggekanten hvor det var farlig å bade, burde hatt annen utforming og markert gjenstander i sjøen.
• Det kunne vært montert gjerder.
• Det kunne vært iøynefallende skilt som var mer synlig og plassert høyere opp.
• Det kunne vært badevakter på stedet – slik det er på sjøbadet ytterst på Sørenga.

– Dette er rimelige og greie tiltak, flere koster kommunen så å si ingenting. Hvert enkelt av disse ville gjort at Nyland ikke stupte, ifølge Lundin.

Nok skilting?

Lundin startet dagen med å argumentere for bedre skilting. I en replikk svarte kommunen at de skiltet området året før ulykken skjedde. Advokaten til Nyland, som sier han ikke så skiltet, la frem at et skilt i sin natur skal være prangende og ikke noe man skal behøve å kikke etter.

Lundin gikk så inn på formspråket til området. I planverket fra kommunen 2003, handlet det mye om hvordan området skulle utformes og hvordan land skulle møte vann. Målet var at det skulle bli et spennende møte med fjorden med et aktivt vannspeil.

Det har ført til at estetiske forhold har gått på bekostning av sikkerheten, ifølge Lundin, som argumenterte for at ulykkesstedet ser ut som en dyptvannsbrygge.

Geir Kåre Nyland har vunnet i to rettsrunder allerede, nå er han ferdig med høyesterettssaken. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Lundin argumenterte så med at tilgangen til fjorden og badeaktiviteten kan ses på som en form for semikommersiell virksomhet selv om kommunen ikke tar betalt.

Fjordbyen og bademulighetene er eksempelvis noe som trekker mange turister, forklarte Lundin, noe som skjerper kravene til aktsomheten.

Har du skadet deg eller kjenner til ulykker ved bading i området, ta kontakt med journalist Torgeir Strandberg på torgeir.strandberg@aftenposten.no.

Presedens

Kommunen skrev i sitt sluttinnlegg til Høyesterett at «dersom lagmannsrettens strenge ansvarsnorm blir stående, er det egnet til å påvirke offentlige og private grunneieres tilgjengeliggjøring av områder for allmennheten. Konsekvensen kan være inngjerding av områder, omfattende badeforbud eller i ytterste konsekvens at områder ikke tilrettelegges».

Lundin gikk ut mot kommunens påstand og argumenterte blant annet med at bryggen og området er menneskeskapt.

– Retten skal vurdere det konkrete stedet og de konkrete forholdene, sa Lundin.

Dommen er ventet mot slutten av mai.