Fotball-oligarken som forsvant

– Er vi i ferd med å dø?

Roman Abramovitsj hadde vært blind i to dager.

Øynene svei. Huden flasset av fjeset og hendene. Hårene falt av hodet som løvblader på en høstdag i Moskva.

Symptomene var typiske for en person som var blitt forgiftet.

Han hadde nettopp vært i Kyiv for uoffisielle fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Han og to andre hadde spist noe i leiligheten der de bodde, før han mistet bevisstheten. Alle tre hadde samme symptomer.

På et sykehus i Kyiv spurte han en lege om døden var nær, ifølge avisen New York Times. Eksperter tror at kilden var klorpikrin, et kjemisk stoff som ble brukt under første verdenskrig.

Noen har sagt det var et uhell. Enkelte tror det var et mordforsøk.

Andre mener at det var en «advarsel».

I fotballens verden kom nyheten som et sjokk.

I 19 år hadde Abramovitsj vært mest kjent som eier av Chelsea, et av Englands beste fotballag. Etter at russiske tanks dundret inn i Ukraina, la han klubben ut for salg, og ble sanksjonert av britiske myndigheter. Et offisielt dokument beskrev ham som en «pro-Kreml oligark».

Abramovitsj hadde benektet at han var venn med Putin. Lenge trodde flere fans at han bare var en riking som likte fotball.

Ingen trodde at han skulle dra til Kyiv som fredsmegler.

Ingen trodde at han så skulle dukke opp i Istanbul hos president Recep Tayyip Erdogan, som var vert for nye fredsforhandlinger. Ukrainas ambassadør i Storbritannia, Vadym Prystaiko, fortalte BBC at Abramovitsj ikke hadde noen offisiell rolle der.

– Jeg har ikke peiling på hva Abramovitsj holder på med, sa Prystaiko.

Men så har Abramovitsj alltid vært en gåte.

Abramovitsj sier aldri noe. Gir knapt intervjuer. Forklarer null og niks. NRK har snakket med journalister som har prøvd å finne ut hvordan han tenker, og hvorfor han gjør som han gjør. Hvorfor kjøpte han Chelsea i 2003?

Hvor mye makt har han i Russland?

Hvorfor ble han budbringer i krigen?

Journalistene har ringt kilder, venner og folk som har truffet ham. De har fulgt privatflyene på radar. De har sjekket hvor luksusbåtene beveger seg.

Ofte er det som å jage en skygge.

Så stille går Abramovitsj i dørene at noen av de han treffer, knapt tror det er ham. I 2022 utvekslet Russland og Ukraina flere hundre fanger. En av dem, briten Aiden Aslin, som hadde kjempet for Ukraina, skrev i avisen Daily Mail at da de gikk om bord på flyet, så en av de andre fangene en mann med hvitt skjegg.

– Du ligner litt på Roman Abramovitsj, sa fangen.

Mannen så på ham og sa:

– Jeg er Roman Abramovitsj.

Revolusjon i Londongrad

I april 2003 tok Abramovitsj privatflyet fra Moskva til Manchester.

Destinasjon: Old Trafford.

Da 36-åringen så Ronaldo score hat trick for Real Madrid under flomlysene, og Manchester United vinne 4–3, skal han ha blitt frelst. På flyet hjem fikk han ikke sove.

Allerede da hadde han bestemt seg, sier Nick Purewal, en av journalistene som har fulgt oligarken tett, og som har skrevet boken Sanctioned om salget av Chelsea.

– Han skulle kjøpe et fotballag, sier Purewal til NRK.

Dagen etter hadde Abramovitsj et møte om hvilket lag han skulle kjøpe. Så dro han til London for å forhandle med Chelsea. Ifølge nettsiden The Athletic virket han så normal at direktørene der trodde de var i ferd med å bli lurt.

En av Abramovitsj sine assistenter måtte vise dem et bilde av ham i finansmagasinet Forbes, der det sto hvor rik han var.

De så på bildet. De så på mannen foran dem. Det var Abramovitsj.

Tre måneder etter kampen på Old Trafford eide han Chelsea.

Det var lyn fra klar himmel. Ingen i engelsk fotball hadde hørt om ham. Premier League hadde utenlandske eiere, men ingen av dem hadde en formue på 85 milliarder kroner. Og mens så mange russere hadde eiendom i London at noen kalte byen «Londongrad», hadde få av dem interesse for fotball.

Journalister som ba om intervju med den ferske eieren, ble møtt med latter i Chelsea.

«Sorry, det kommer aldri til å skje».

Noen eiere tar over lag for å tjene penger. Abramovitsj var ikke en av dem.

Chelsea hadde kommet på fjerdeplass, men den daglige lederen, Trevor Birch, sa at om de skulle vinne tittelen, burde de bruke minst 20 millioner pund på nye spillere.

Abramovitsj bladde opp 20 millioner pund... og så 100 millioner til.

– Det var et ambisjonsnivå som var helt annerledes enn noe annet vi hadde sett, sier Oliver Kay til NRK.

Oliver Kay er journalist for The Athletic og har dekket Premier League i mer enn 20 år. Han minner om at Abramovitsj dukket opp før det fantes regler om hvor mye eiere kunne bruke av sine egne penger på spillere.

Premier League sa lite om hvem som kunne eie en klubb.

– Det fantes i praksis ingen regler, sier Kay.

Den tidligere sportsministeren Tony Banks krevde gransking av hvordan Abramovitsj hadde skaffet seg pengene, men verken fans eller journalister stilte mange spørsmål.

– Det het at han bare var en ung russisk milliardær som ville ha det litt gøy, sier Kay, og legger til:

– Det var en god historie. Vi i pressen var nok litt naive som ikke gransket bakgrunnen hans, og hva den egentlige grunnen til oppkjøpet kan ha vært.

Jeltsin-avtalen

Roman Abramovitsj ble rik på 90-tallet.

Han kom ikke fra noen rik familie. Innen han var fire år, hadde han mistet moren (blodforgiftning) og faren (kranulykke). Da han var ferdig i hæren, dro han til Moskva, der han solgte gummiender, dokker, sjokolade, bildekk, parfymer og sigaretter.

Så møtte han rikingen Boris Berezovskij, som inviterte ham inn i den innerste sirkelen til president Boris Jeltsin.

Jeltsin ladet opp til presidentvalget i 1996.

Abramovitsj var blant oligarkene som støttet valgkampen, i bytte mot statlige energiselskap på billigsalg. I 1995 kjøpte han oljeselskapet Sibneft for 100 millioner dollar, ifølge magasinet Forbes.

I 2005 skulle han selge 73 % av aksjene tilbake til staten for 13 milliarder dollar.

Da Jeltsin vant valget, hadde oligarkene stor makt. Dette endret seg da Vladimir Putin vant presidentvalget i 2000, sier Jakub Godzimirski, som har studert Russland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i mer enn 20 år.

Han sier at Putin ville kontrollere tre grupper:

1. Media
2. Regionale ledere
3. Oligarkene

Noen av oligarkene utfordret Putin. Det gikk ikke bra med dem.

Boris Berezovskij ble anklaget for korrupsjon og flyktet til London, der han bodde bak ståldører og skuddsikre vinduer. Han ble funnet hengt på sitt eget bad i 2013.

Mikhail Khodorkovskij ble arrestert for skattesnusk i 2003, og satt i fengsel i 10 år, blant annet i Sibir, før han rømte til London.

– Det endret balansen mellom den politiske og den økonomiske makten i Russland, sier Godzimirski til NRK.

– Oligarkene innså at de måtte innordne seg under Putin.

Abramovitsj kritiserte aldri Putin. I 2000 ble han i stedet guvernør for Tsjukotka, en av Russlands fattigste regioner, helt nordøst i landet, der kulden bet så hardt at folk vitset om å dra på sommerferie til Sibir.

Abramovitsj tok flere hundre milliarder kroner opp fra sin egen lommebok for å bygge skoler, sykehus og kinoer. Han ga seg i 2008 og har aldri hatt en offentlig politisk rolle siden.

– Det kan ha vært et trekk for å få tilbake politisk og økonomisk makt, sier Godzimirski.

Ved å kjøpe Chelsea flyttet Abramovitsj mer av formuen sin til utlandet, bort fra Putin. Han ble en stor internasjonal profil.

Og han ble Englands mest transformative eier på flere tiår.

Beyoncé, Jay-Z og Prince

På et styremøte i Liverpool var David Moores på gråten.

Moores eide Liverpool, men sa at han måtte selge sin kjære klubb. Han hadde ikke lyst, husker Kay, som var der, men Chelsea var blitt for gode – for rike.

Med en rekke dyre stjerner vant Chelsea ligaen i 2005 og 2006.

– Jeg kan ikke konkurrere med dette, sa Moores.

Flere rivaler måtte nå lete etter mer penger for å kunne slå Chelsea. Et par eiere innså at det fantes rikinger der ute som ville ha sin egen klubb. Innen 2011 hadde både Liverpool, Manchester United og Manchester City eiere fra utlandet.

– Effekten Abramovitsj har hatt på engelsk fotball, har vært enorm, sier Kay.

Abramovitsj ble kjent som en utålmodig eier. Han krevde titler og god fotball. Etter store tap kunne helikopteret hans plutselig lande på treningsfeltet, der han steg ut og krevde svar.

Treneren Carlo Ancelotti sa at han etter et tap kunne få SMS fra Abramovitsj som inneholdt ett eneste tegn:

?

Men Abramovitsj var alltid diskret.

En agent fortalte Kay at han var på Stamford Bridge for å forhandle med Chelsea, og det tok en time før han merket at Abramovitsj satt ved bordet. Da de hadde pratet en stund, snudde en direktør seg til Abramovitsj, som bare nikket.

Så forlot han rommet, uten å si et ord.

Abramovitsj ble kjent for sine yachter. Eclipse, på 162 meter, var den største i verden i 2010, med helikopterplasser, skuddsikre glass, et forsvarssystem mot missiler, og en ubåt.

Ofte lå Eclipse ved Saint-Barthélemy, en øy i Karibia der Abramovitsj arrangerte fester. Fyrverkeri ble skutt opp fra dekk. Gjestene kom i privatfly, og kunne treffe artister som Beyoncé, Jay-Z og Prince.

Men én person de neppe kom til å se, var verten selv, ifølge Kay:

– Han var veldig sjenert. Hvor enn man var, var Abramovitsj alltid i et annet rom.

Drapsforsøket

I 2018 ble Sergej Skripal forgiftet i England.

Skripal hadde vært dobbeltagent for britene på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, før han ble arrestert av russiske myndigheter og dømt til fengsel i 13 år. I 2010 ble han satt fri sammen med tre andre fanger i bytte mot 10 russiske spioner arrestert av FBI.

Men i den engelske byen Salisbury prøvde noen å drepe ham og datteren med nervegift. Britiske myndigheter anklaget Putin og kastet ut russiske diplomater.

Så ble fornyelsen av Abramovitsj sitt visum forsinket.

Ifølge The Athletic skal flere i den britiske regjeringen ha ønsket å grille Abramovitsj om hans forhold til Putin.

Men i stedet for å vente, trakk Abramovitsj tilbake forespørselen og forlot London. Samme nettside hevder at han var redd for å bli et mål for britisk negativitet rundt russiske rikinger i kjølvannet av mordforsøket.

Chelsea skulle til å bygge et nytt stadion, som ville gi plass til flere fans og skape en rekke jobber i Vest-London.

Nå kansellerte Abramovitsj planene.

Forståelig, mener Purewal, som spør:

– Hvorfor skulle han starte et så stort prosjekt på et sted der han ikke følte seg velkommen?

Abramovitsj, som er fra en jødisk familie, fikk statsborgerskap i Israel, der han har donert store summer til jødiske formål. Først i 2021 dro han tilbake til Stamford Bridge, der han var med Israels president Isaac Herzog for å delta på en kampanje mot antisemittisme, regissert av Chelsea.

Selv da følte Abramovitsj at noe hadde endret seg, sier Purewal:

– Han var som en fremmed i sitt eget hjem.

Roman vil prate

I november 2023 ringte Purewals telefon. Det var en venn av Abramovitsj.

Abramovitsj var klar til å gi et intervju.

Dette var nesten to år etter at Russland hadde invadert Ukraina. Abramovitsj hadde solgt Chelsea og fått eiendelene i Storbritannia fryst. Ingen britiske selskaper eller individer fikk lov til å jobbe med ham. EU innførte de samme sanksjonene.

Nå skulle Purewal møte ham i Tyrkia, der Abramovitsj ikke var sanksjonert. De møttes i huset til en venn. Sikkerhetsbiler voktet gaten.

Purewal gikk gjennom en port og opp til huset, der Abramovitsj tok ham i hånden.

– Hei, jeg er Roman. Spør meg hva du vil.

De pratet sammen i fem timer via tolk.

– Han var varm, åpen og engasjert, sier Purewal, og legger til:

– Jeg kunne se hvorfor han er så suksessrik. Han hadde totalt fokus. Og han startet med begynnelsen på hendelsesforløpet og ga meg hele greia kronologisk, uten feil.

De to skulle møtes igjen, og samtalene la grunnlaget for boken Sanctioned.

Abramovitsj fortalte Purewal at han kun var budbringer i fredsforhandlingene, og at han aldri tok del i selve samtalene. Ifølge boken skal Ukraina ha spurt 40 rikinger og kjendiser om de kunne hjelpe til i forhandlingene. Bare Abramovitsj sa ja.

Abramovitsj kjemper nå i flere land for å beholde sin rikdom. Han er blant annet i retten mot Jersey, den britiske øya utenfor Frankrike, som har fryst rundt 70 milliarder kroner. Flere oligarker har hatt lignende problemer, sier Godzimirski.

De har rikdom i Russland, som er i krig, og i land der de er sanksjonert.

– De er satt i en skvis, sier Godzimirski.

Han mener at Abramovitsj har mindre tyngde i hjemlandet nå, og refererer til Nezavisimaya Gazeta, en russisk avis som publiserer en årlig liste over personene med mest politisk makt i Russland.

Da Putin ble president i 2000, var Abramovitsj nummer 5.

I januar i år var han nummer 54.

– Jeg tror hans innflytelse på russisk politikk i dag er svært begrenset, sier Godzimirski.

Abramovitsj er ofte i Tyrkia og Israel, noe Godzimirski sier gir ham beskyttelse fra Russland.

– Han prøver å balansere sine egne interesser med statens interesser, sier Godzimirski.

Abramovitsj bruker flere titalls millioner kroner i året på skuddsikre glass, missiler og sikkerhetsvakter. Purewal minner om hendelsen i Kyiv, et tegn på at Abramovitsj, som budbringer i en krigssone, spiller et spill som er farligere enn fotball.

– Han er fortsatt i en sårbar posisjon, sier Purewal.

Skjulte betalinger

I dag finnes det to store kontroverser rundt salget av Chelsea.

Den første er hva som skal skje med pengene. Da han solgte klubben, lovet Abramovitsj at de skulle gå til ofre for krigen, og påpeker nå at dette inkluderer alle ofre. Britiske myndigheter mener at de bare skal gå til ukrainske ofre. De 30 milliarder kronene står fryst på en bankkonto styrt av Abramovitsj.

I juni i fjor sa den britiske regjeringen at de var villige til å saksøke Abramovitsj for å frigjøre pengene.

Så har vi oppdagelsen av skjulte betalinger.

Under Abramovitsj skal Chelsea ha betalt tredjeparter for spilleroverganger uten å rapportere det. Disse pengene hjalp dem med å kapre superstjerner som Eden Hazard.

Chelsea kjøpte Hazard foran nesa på Manchester United, fordi de var villige til å betale agenten, John Bico, flere titalls millioner kroner, ifølge The Times. Dette ble aldri rapportert inn under de finansielle reglene for hvor mye Chelsea kunne bruke på spillere, skriver avisen.

Chelseas nye eiere fant flere slike betalinger da de tok over. De rapporterte dem til Uefa, som ga dem en saftig bot. Premier League etterforsker ennå.

– Jeg tror det finnes mange ubesvarte spørsmål om hvordan Abramovitsj drev Chelsea, sier Kay.

Flere fans i Chelsea ser tilbake på «Romans Rike» med nostalgi, spesielt siden titlene har uteblitt under de nye eierne.

Men Abramovitsj skal være ferdig med fotball.

– Jeg har ingen interesse i en rolle i en fotballklubb, definitivt ikke i en offisiell rolle, fortalte han Purewal.

Hva med alle anklagene og teoriene?

Hadde han aldri behov for å forklare seg?

– Hva enn jeg gjør, blir jeg anklaget for å ha en agenda. Alt jeg har gjort, er bare for å hjelpe, hevdet Abramovitsj.

Ingen vet hva som blir hans neste trekk, eller hvor han dukker opp neste gang. Selv om Abramovitsj forsvant fra fotballen, opererer han fortsatt i kulissene, taus og diskret, slik han alltid har gjort.