4 weeks ago
25
Svenske gjengledere i eksil styrer vold i Norge. – Den kurdiske reven har fremdeles makten, sier ekspert.
Publisert 26.09.2025 23:38 Sist oppdatert 20 minutter siden
Eksplosjonen i Pilestredet gjenspeiler et vedvarende problem: når etterlyste gjengledere går i skjul i utlandet, svekkes sjansen for at noen bringes for retten.
To gutter på 13 år er mistenkt for å ha håndtert granatene som gikk av i Oslo sentrum denne uken.
Politiet mener hendelsen kan være et bestillingsangrep, og etterforsker om utenlandske bakmenn kan ha gitt ordren, men de er ordknappe om etterforskningen.
TV 2 er kjent med at mulige koblinger til det svenske Foxtrot-nettverket undersøkes. Nettverket har i flere år vært ledet av Rawa Majid, bedre kjent som «Den kurdiske reven».
Politiadvokat Henrik Rådal bekrefter at eksplosjonen i Oslo ses i sammenheng med en kidnappingssak der en 24 år gammel mann skal ha blitt ført ut av landet.
– Vi ser også på om det kan være bakmenn, og om det kan ha skjedd på bestilling. Politiet utelukker ikke at saken kan ha sammenheng med personer i utlandet, sier Rådal.
Reven styrer fortsatt
En svensk gjengekspert TV 2 har snakket med, understreker at Foxtrot fortsatt har Majids fingeravtrykk, selv om han lever i skjul.
– Ingen kan bruke Foxtrot-navnet uten at det er godkjent. Det er forbundet med høy risiko å påberope seg Foxtrot uten hans tillatelse. Det viser at Majid fremdeles har kontroll, sier Diamant Salihu.
Salihu er gravejournalist for SVT og forfatter, kjent for sin dekning av gjengkriminalitet i Sverige.
Ifølge Salihu oppholder rundt 600 svenske kriminelle seg i utlandet, men de styrer likevel virksomheten i Sverige, Norge og andre naboland.
– De bryr seg ikke om landegrenser. De ser Norden som ett marked, der de allerede har etablert seg, sier han.
Flere spor mot Norge
Ismail Abdo, kjent som «Jordgubben», var lenge omtalt som en sentral figur i Foxtrot-miljøet, helt til Abdo og Majid ble erkefiender.
Splittelsen mellom de to førte til en blodig gjengkrig i Sverige.
Abdo ble pågrepet i Tyrkia sommeren 2025, men landet har gjort det klart at han ikke vil bli utlevert fordi han er tyrkisk statsborger.
Ifølge en tiltale mot fire svenske menn i Norge, knyttes Abdo til et drapsforsøk i Moss i 2023. Han skal ifølge etterforskningen ha hatt en rolle i planleggingen, men er selv ikke tiltalt i saken.
– Derfor blir disse menneskene ikke bare en trussel for Sverige, men hele Norden. De blåser i landegrenser. De ser det som et stort marked de kan operere i, sier Salihu.
«Nordiske tilstander»
Journalisten mener man må slutte å se på dette som «svenske tilstander» og at det nå er snakk om «nordiske tilstander».
I 2025 ble Majid ilagt sanksjoner fra både USA og Storbritannia, med begrunnelse om samarbeid med Irans etterretningstjeneste og angrep mot Israelske mål i Europa.
Sanksjonene har ifølge eksperten begrenset hans økonomiske handlingsrom, men ikke fjernet makten.
– Han er presset, men han har vist en enestående evne til å bygge opp strukturer på nytt. At vi fortsatt ser Foxtrot-navnet knyttet til vold i Norden, indikerer at han fortsatt har innflytelse, sier han.
Majids oppholdssted er ukjent. Han antas å ha opphold i Nord-Irak, men det har også vært spekulasjoner om Iran.
Salihu mener at Norge nå står i fare for å møte de samme problemene som Sverige.
– Dette er ikke lenger et nasjonalt svensk problem. Det er en nordisk og europeisk utfordring. Når gjenglederne kan operere fra utlandet og likevel styre vold og rekruttering her hjemme, må landene samarbeide for å møte trusselen, sier han.
Fra gjengoppgjør til storpolitikk
Ifølge eksperten viser nyere kartlegginger at Foxtrot kobles til handlinger som går utover tradisjonell gjengkriminalitet.
– Vi har sett forsøk på attentater mot israelske ambassader i Europa og angrep mot israelskeide selskaper i Sverige. Nettverket har i perioder blitt utnyttet av iranske interesser. Neste mål kan være en ambassade, et selskap eller en politiker, sier han.
Eksperten mener dette løfter problematikken fra kriminalitet mellom rivaler til en bredere sikkerhetstrussel mot nordiske demokratier.
Salihu advarer om at rekruttering av mindreårige også kan føre til radikalisering.
– Barn lokkes med penger og status, og brukes i oppdrag for å skape avstand mellom bestiller og handling. Utfordringen er å hindre normalisering og radikalisering, sier han, og advarer om overføringsfare til Norge.
English (US) ·