Fra et mangfolds- og inkluderingsperspektiv bør vi våge å utfordre dagens språkkrav

Hvor grundig må migranter egentlig kunne norsk for å gjøre en god jobb, spør innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Rolf Øhman, Aftenposten

Strenge krav til norsk holder mange migranter utenfor arbeidslivet. Har vi låst oss til en gammeldags forestilling om norskferdigheter?

Det er en utbredt oppfatning at gode norske språkferdigheter er en forutsetning for at migranter skal komme inn i arbeidslivet. Dette gjenspeiles i introduksjonsprogrammet og politiske uttalelser. Men i forskning, også vår egen, ser vi et tydelig paradoks.

Både migranter og ansatte som jobber med arbeidsinkludering, som Nav-veiledere, mener at det er essensielt å mestre norsk. Samtidig er mange i tvil om dagens norskopplæring faktisk fungerer, og hvor høyt nivå som egentlig trengs for å få jobb. Den samme tvilen møter vi hos arbeidsgivere.

Det første problemet forsøkes løst med endringer i introduksjonsprogrammet. Det vil si mer arbeidsrettet norsk og kortere opplæring.

Det andre spørsmålet er mer komplekst: Hvor grundig må migranter egentlig kunne norsk for å gjøre en god jobb?

Språkopplæring gjennom jobb

Vi lever i et globalisert og mer internasjonalt arbeidsliv enn før der engelsk brukes ofte. Digitale verktøy, som kunstig intelligens og automatiserte oversettere, reduserer språkbarrierer på måter vi knapt kunne forestille oss for få år siden.

Dette reiser et betimelig spørsmål om norskopplæringen.

Bygger den på en utdatert forestilling om hvilke språknivåer som faktisk er nødvendige?

Fra et mangfolds- og inkluderingsperspektiv bør vi våge å utfordre dagens språkkrav. Når ansvaret legges primært på migrantene, kan det virke diskriminerende.

Språket blir en barriere som stenger mange ute fra arbeidslivet, selv om de kunne gjort en fullgod jobb med lavere norsknivå og enkel tilrettelegging.

Arbeidsdeltagelse viktig

Er det på tide å snu på ansvaret?

Kanskje bør vi i større grad stille krav til arbeidsgivere om å tilrettelegge for språklig mangfold heller enn å forvente at alle skal mestre et visst språknivå før de i det hele tatt får prøve seg. Dette vil bidra til at flere får jobb og gjøre norskopplæringen mer relevant, praktisk og målrettet.

Å kunne norsk er viktig for å delta i samfunnet, engasjere seg politisk, delta i valg og bygge sosiale nettverk. Men når det gjelder arbeid, må vi være åpne for at språkopplæring kan skje gjennom arbeidsdeltagelse – ikke nødvendigvis før.

Vi etterlyser en bredere debatt om språkkrav i arbeidslivet. I stedet for å se på norsk som en ufravikelig forutsetning bør vi se på språkmangfold som en ressurs og la arbeidslivet ta større ansvar for inkludering og tilrettelegging.