Saken oppsummert
- Orinoco-krokodillen i Venezuela er kritisk truet med færre enn 100 individer igjen, ifølge IUCN.
- Biolog Carlos Alvarado leder et prosjekt for å redde arten gjennom avlsprogrammer.
- Økende fattigdom og krypskyting truer krokodillens overlevelse ytterligere.
- Til tross for utfordringene, fortsetter forskere og frivillige å jobbe for artens bevaring.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Med færre enn 100 individer igjen i naturen, er tiden i ferd med å renne ut for et av verdens største krypdyr.
Orinoco-krokodillen i Venezuela har nå fått egen dedikert gruppe med forskere som skal sikre at arten overlever.
Nyhetsbyrået Reuters har avdekket hvordan blant annet krypskyting og miljøødeleggelse har presset arten mot utryddelse.

I spissen av prosjektet står den 34 år gamle biologen Carlos Alvarado.
Med den ene hånden på en krokodilles nakke, og den andre på halen dens, måler Alvarado hvordan krokodillen har vokst de siste dagene. Om et par dager blir den sluppet tilbake i villmarken i Venezuela, skriver Reuters.
Alvarado driver et intensivt program for å øke bestanden av den sjeldne arten.

I tiår har dedikerte krokodille-spesialister forsøkt å redde den kritisk truede krokodillen. Et av grepene er avlsprogram i fangenskap.
Både økende fattigdom og krypskyting er noen av faktorene som truer arten. Økende fattigdom i landet fører til at kjøttet og eggene blir ettertraktet, ifølge Reuters.
Forholdene i Venezuela fører også til at den nye generasjonen biologer flyktet fra landet for å finne jobb andre steder på kontinentet.
Alvarado forteller til nyhetsbyrået at han prøver å finne studenter til å hjelpe med bevaringsarbeidet.
Federico Pantin (59) er ikke positiv for artens fremtid. Han er direktør for Leslie Pantin Zoo i Turmero, som ligger ved hovedstaden Caracas.
– Vi utsetter bare krokodillens utryddelse, sier han til Reuters.
Til tross for den dystre fremtiden, forsetter Pantin og kollegene sitt arbeid. De oppdrar dem, mater dem og passer på til de veier rundt seks kilo. Som voksne kan de veie over 380 kilo.

MÅL: Alt måles på krokodillen fra egg til voksen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB

MÅL: Alt måles på krokodillen fra egg til voksen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB

MÅL: Alt måles på krokodillen fra egg til voksen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB

MÅL: Alt måles på krokodillen fra egg til voksen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB

MÅL: Alt måles på krokodillen fra egg til voksen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB
Orinoco-krokodillen kan bli over fem meter lang, og kan bli over 70 år gamle.
Den har sitt naturlige habitat i elven med samme navn. Den strekker seg over store deler av Venezuela, og inn i Colombia.
Arten er rødlistet av Verdens naturvernunion som kritisk truet.
Alvaro Velasco (66), med en tatovering av en Orinoco-krokodille på høyre skulder, teiper over øynene på en ung krokodille. Det er for å unngå stress under transporten.

DUNDEE: Alvaro Velasco med tatovering av en krokodille på ryggen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB

FRI: Velasco holder en krokodille som snart skal settes ut i naturen. Foto: Gaby Oraa / Reuters / NTB
– For meg er de fantastiske dyr. Du slipper dem ut, og de blir stående og se på deg, sier Velasco til Reuters.
Hvert år settes det ut 200 krokodiller. Reuters er med når årets krokodillekull blir satt ut i naturen vest i Venezuela.
Dyrene blir plassert i kasser, med kjevene bundet. De blir sluppet ut i en del av elven som renner gjennom privat land, for å redusere sannsynligheten for at dyrene umiddelbart blir jaktet på.
Biler kjører forskerne, krokodillene og de frivillige langs gjørmete stier til en leir. Neste dag løftes krokodillene fra kassene sine og bæres til elven.
– Kanskje flere av disse dyrene blir drept i morgen eller dagen etter. Enten på grunn av mangel på bevissthet blant folk, og selvfølgelig på grunn av sult, sier Omar Hernandez (63) til Reuters. Han er biolog og leder for Fudeci, Stiftelsen for utvikling av vitenskapelige og kulturelle initiativ i Venezuela.
Så glir de unge dyrene ned i det gjørmete, grønnaktige vannet.

– Vi er sta. Hvis vi ventet på de perfekte omstendighetene, ville de aldri kommet, konkluderer Hernandez.