Det siste året har debatten om de nye kostholdsrådene i Norge herjet.
Nå er det spedbarnas tur.
Til høsten skal Helsedirektoratet publisere oppdaterte nasjonale råd om spedbarnsernæring.
Et viktig tema har vært når babyer bør introduseres for «smaksprøver» av vanlige matvarer.
Nyere forskning har vist at tidlig introduksjon av enkelte matvarer kan redusere risikoen for matallergier. Likevel står Helsedirektoratet fast på at spedbarn kun bør få morsmelk fram til de er seks måneder.
– Det er nok ikke overraskende, men det er synd at muligheten til å forebygge matallergi ikke blir omtalt, sier overlege og forsker Karin C. Lødrup Carlsen.

Kan hjelpe 1000 barn
Lenge var rådet at man skulle unngå å gi små barn mat som peanøtt, hvete og egg, for å hindre at de ble allergiske.
Men for rundt ti år siden kom den første studien som viste det motsatte.
– Dette var banebrytende forskning, sier Carlsen, som er professor emerita ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.

Studien viste at risikoen for allergi mot peanøtt, melk, hvete og egg ble redusert med hele 60 prosent dersom man introduserte disse matvarene når barnet var mellom tre og fire måneder.
Det er dermed mulig å unngå allergi hos rundt tusen barn hvert år, ifølge studien.
– Det handler om å trene opp barnets immunforsvar tidlig, sier Carlsen.
Reagerer på valget
Forskerne bak studien har vært spent på om Helsedirektoratet vil oppdatere sin anbefaling i lys av nyere nasjonal og internasjonal forskning.
Før det publiseres nye råd til høsten skal Helsedirektoratet ha en offentlig høring der alle kan gi innspill.
Likevel kan spesialrådgiver Gry Hay allerede nå bekrefte til TV 2 at de vurderer at det gjeldende rådet om fullamming til barnet er seks måneder står seg bra.
Det får Carlsen til å reagere.
– Det er ikke min jobb som forsker å lage nasjonale anbefalinger, men vår oppgave er å forske frem ny kunnskap og formidle den kunnskapen som finnes, sier Carlsen.
Hun er helt enig i at morsmelk er det beste for spedbarna.
– Tidlig introduksjon av små smaksmengder skal ikke erstatte fullamming, men være et supplement for å forebygge allergi, sier Carlsen.
Skaper forvirring og uro
Helsedirektoratet er uenig i kritikken fra Carlsen.
– Det er uheldig at et forskningsmiljø bruker
pressen til å fronte egne anbefalinger basert på egen forskning, på tvers av
nasjonale og internasjonale anbefalinger, skriver spesialrådgiver Gry Hay i en epost til TV 2.

Hun mener dette bidrar til å skape forvirring og uro blant helsepersonell og foreldre.
– Dagens kunnskapsgrunnlag tilsier at det beste for barnet er kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av vitamin D, og deretter introduksjon av fast føde, skriver Hay.
Kan redusere ammeperioden
De nordiske ernæringsanbefalingene legger vekt på at det å gi barnet «smaksprøver» fra de er fire måneder kan føre til en kortere ammeperiode.
– De positive helseeffektene av amming er generelt
relatert til varigheten av ammeperioden, skriver Hay.
Helsedirektoratet viser også til at Verdens helseorganisasjon (WHO) mener tidlig introduksjon av mat kan øke risiko for infeksjoner og overvekt.
I april arrangerte Helsedirektoratet et møte for å diskutere anbefalingen om fullamming. Der deltok både Carlsen og andre eksperter på feltet.
WHOs ekspert på spedbarnsernæring og en britisk allergispesialist pekte på at den nordiske studien ikke gir svar på om det utgjør en forskjell å begynne med smaksprøver når barnet er tre til fire måneder, eller seks måneder.
De mener begge at det beste for barnet er å introdusere allergifremkallende matvarer samtidig med annen mat fra omkring seks måneders alder.
– Faglig uenighet
Carlsen er delvis uenig i at man ikke har sett på forskjellen mellom tidlig introduksjon ved tre og seks måneder. I deres studie fulgte kontrollgruppen de nasjonale anbefalingene om å introdusere fast føde ved seks måneder.
Hun mener også at påstanden om at tidlig introduksjon kan føre til kortere ammeperiode ikke er tilstrekkelig dokumentert. Man så ikke ingen sammenheng om dette i den norske eller en tilsvarende randomisert kontrollert studie i England, påpeker hun.
– Her er det åpenbart en faglig uenighet. Vi mener uansett at det er viktig at befolkningen vet hva forskningen viser, slik at de kan ta et informert valg, sier Carlsen.