3 hours ago
1
Rundt 100.000 polske sivile ble fra 1943 til 1945 drept i områder som i dag ligger nordvest i Ukraina. Massakrene ble begått av opprørshæren UPA, en del av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN). Mange av ofrene var eldre, kvinner og barn.
Den gang var området en del av det tysk-okkuperte Polen, og UPA og OUN samarbeidet med Nazi-Tyskland i håp om å få en selvstendig ukrainsk stat. De ukrainske nasjonalistene opprettet blant annet bataljoner som under tysk kommando deltok aktivt i jødeutryddelsen.
Men mens UPA og OUN kun regnes som ekstreme nasjonalister og forbrytere i Polen, er de helter i Ukraina. Det skyldes deres kamp mot Sovjetunionen og Den røde hær, og i mai besluttet president Volodymyr Zelenskyj å kalle en hæravdeling for UPAs helter. Det ble ikke tatt godt imot i Polen, og brått endret forholdet mellom de to nabolandene seg markant.
Vil reise minnevegg
Mange polakker ser på den ukrainske opprørshæren som nazikollaboratører og har anklaget Zelenskyj for å hylle et folkemord.
Nå vil Polens statsminister Donald Tusk bygge en minnevegg for ofrene for UPAs brutale drapsbølge, som også han omtaler som et folkemord.
– En minnevegg vil bli reist i Warszawa med en evig flamme og navnene på alle ofre som er funnet og identifisert, skriver han i et innlegg i sosiale medier på minnedagen 11. juli.
Kan få alvorlige følger
Hendelsene som ligger over 80 år tilbake i tid, kan nå påvirke både ukrainernes ønske om EU-medlemskap og Vestens våpenstøtte til landet.
– Polens støtte til Ukrainas EU-medlemskap, militærbistanden og til og med det økonomiske samarbeidet kan stå på spill, sier Polens tidligere ambassadør i Ukraina, Bartosz Cichocki, til The Economist.
Polens visestatsminister Władysław Kosiniak-Kamysz bekreftet nylig i et intervju med kringkasteren Polsat at landet kan komme til å sette ned foten for ukrainsk EU-medlemskap.
– Zelenskyj sier at ingen kan fortelle dem hvem de skal hedre, men det er heller ingen som kan fortelle oss hvordan vi skal stemme når det gjelder hvem som får bli EU-medlem, sier han i intervjuet.
Fra forsoning til splid
På tidligere årsdager har landenes ledere stått sammen og hedret de polske ofrene, men også dem som ble drept i gjengjeldelsesaksjoner fra polske partisaner. I år er det annerledes.
Polens høyrepopulistiske president Karol Nawrocki kunngjorde i juni at han fratok Zelenskyj landets høyeste utmerkelse – Hvitørn-ordenen - som den ukrainske presidenten mottok i 2023.
Tre tidligere ukrainske presidenter kunngjorde da at også de ville returnere sine polske ordener.
Zelenskyj slo tilbake og kunngjorde planer om å bygge et storstilt minnesmerke over Ukrainas historiske helter, blant dem Stepan Bandera.
– Ingen skal få diktere hvilke helter vi hedrer, sa han.
Da en rekke land noen uker senere møttes i Gdansk i Polen for å diskutere gjenoppbygging i Ukraina, holdt Zelenskyj seg demonstrativt unna.
Økende misnøye
Vennskapet mellom Polen og Ukraina nådde nye høyder da russiske styrker rykket inn i Ukraina i 2022.
Millioner av ukrainere flyktet over grensa til Polen, som også ble et svært viktig transittland for vestlig våpenhjelp til det ukrainske forsvaret.
Forholdet mellom de to nabolandene surnet imidlertid, og mange polakker klager over at de ukrainske flyktningene har presset husleieprisene i været. Polske kornbønder klager også over at Ukraina får eksportere tollfritt til EU.
Nawrocki og det høyrenasjonalistiske polske partiet Lov og rettferdighet (PiS) har gjort sitt beste for å fyre opp under misnøyen. Med det håper de å stjele velgere fra statsminister Donald Tusk og Borgerplattformen fram mot neste års parlamentsvalg.
Vil dempe konflikten
– Det er lett å se hva Nawrocki prøver på, han forsøker på alle måter å gjøre livet vanskelig for Tusk, sa en regjeringskilde til Reuters i forrige måned.
Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski og hans ukrainske motpart Andrij Sybiha har forsøkt å dempe spenningen.
Tidligere i måneden møttes de i Warszawa der de ifølge polsk UD ble enige om å trappe ned konflikten og «utvikle verktøy for historisk dialog».
Gode bilaterale intensjoner forutsetter imidlertid også «gjensidighet» fra Ukrainas side, understreket Tusk.
Hitler ble rasende
Store deler av Vest-Ukraina ble annektert av Sovjetunionen i 1939, og da de tyske styrkene i juni 1941 rykket inn i området, proklamerte OUN en uavhengig ukrainsk stat.
Hitler ble rasende og mange av OUNs ledere, blant dem Stepan Bandera, endte i tysk fangenskap.
Krigen på Østfronten gikk etter hvert dårlig for Tyskland, og OUN opprettet da UPA. Opprørshæren angrep først og fremst sovjetiske partisaner, militærenheter og forsyningslinjer, men også tyske styrker.
Mellom 1943 og 1945 gjennomførte UPA også en systematisk etnisk rensing av den polske sivilbefolkningen i de to regionene Volhynia og Øst-Galicia, som i dag er en del av Vest-Ukraina.
English (US) ·