Generasjon Z velter regimer, men blir de med på gjenoppbyggingen?

KRONIKK: 17. oktober 2025 ble Oberst Michael Randrianirina innsatt som president for Madagaskar etter at president Andry Rajoelina flyktet landet. Han var i praksis innsatt av ungdommene i landet, etter at generasjon Z startet et opprør ved å mobilisere ungdommer fra hele øya gjennom sosiale medier.

Forskning indikerer at ungdom ikke er likegyldige til politiske spørsmål. Generasjon Z`s engasjement de siste ukene på Madagaskar er et eksempel på dette. Foto: Siphiwe Sibeko / Reuters

Deres motivasjon var ikke makt, men grunnleggende menneskerettigheter. Som madagassiske studenter ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger, to av forfattere, har vi de siste ukene fulgt med på demonstrasjonene i hjemlandet vårt via sosiale medier.

Vi skjønner at folk går til gatene når staten ikke fungerer, verken innen helse, utdanning eller sikkerhet. Folk lever i fattigdom og sulter. Dette forsto også andre generasjoner som slo seg sammen med demonstrantene. Demonstrasjonene kom veldig spontant, men kravene var legitime, og folk støttet dem.

Et alternativt engasjement

Noe skjer i verden med generasjon Z og politisk deltagelse. Ungdommer i land som Filippinene, Indonesia, Kenya, Nepal, Madagaskar og Marokko har mobilisert via sosiale medier og demonstrert mot myndighetene. I Nepal og på Madagaskar har demonstrasjonene ført til regimets fall. Til tross for miljøaktivismen til unge mennesker som Greta Thunberg, har populistiske stemmer malt unge mennesker som late lenestolaktivister preget av langvarig schilling etter negative nyheter frakoblet demokratiet.

Forskning på unges politiske deltakelse viser imidlertid et misforhold mellom hva som forstås som politisk deltakelse for ungdom, for forskere og for eldre generasjoner. Unge mennesker engasjerer seg gjerne i alternative former for politisk deltakelse, for eksempel underskriftskampanjer på nettet, demonstrasjoner, boikott og ungdomsklubber. Samlet sett indikerer forskning at ungdom ikke er likegyldige til politiske spørsmål, men snarere at det eksisterer et gap mellom ungdom og de tradisjonelle demokratiske institusjonene som skal legge til rette for demokrati på ulike nivå.

Generasjon Z’s engasjement de siste ukene på Madagaskar er et eksempel på dette. Hvorfor gikk Madagassisk ungdom spontant ut i gatene for å protestere? Madagaskar har i en lengre periode gått nedover på indeksen for menneskelig utvikling (HDI-indeksen) som måler forventet levealder, utdanning og inntekt. Bare fra 2020 til 2025 har landet gått fra å være rangert nummer 164 i verden til å havne på plass nummer 183.

Hvordan kan de involveres?

Dette sier noe om den generelle utviklingen de siste årene. Det er gode grunner for å protestere. Ungdommenes krav om strøm og vann etter år med hyppige strømbrudd og mangel på vann startet 25. september. Jevnlig har filmsnutter av tusenvis av ungdom som har inntatt gatene i landets byer dukket opp i sosiale medier. Ungdom har med hendene i været konfrontert væpnede soldater og uttrykt sin lidelse og dype frustrasjon.

Den nye presidenten vil prioritere tre ting. «Vi må få med ungdommens meninger når vi former den nye regjeringen», sa president Randrianirina i et intervju rett etter innsettelsen. Sosiale utfordringer, inkludert tilgang til vann og strøm, er det som står øverst på listen over det presidenten sier han nå vil ta tak i. Den andre utfordringen er å få ned prisen på ris, som utgjør det grunnleggende kostholdet til befolkningen i landet.

Det tredje er å få innsatt en ny statsminister og regjering. På spørsmål om det bare skal være militære med i det nye politiske styret, svarte han at statsministeren og de fleste i regjeringen vil være sivile og at det på sikt vil legges til rette for et nytt valg.

Hvordan kan generasjon Z involveres? Generasjon Z-protestene på Madagaskar viser at til tross for år med maktmisbruk og forsømmelse av folks rettigheter, beholder folket fortsatt politisk handlekraft. Den yngre generasjonen tok initiativ for å bli hørt der folket lenge har vært tause. Et samfunn kunne gjennom dem plutselig heve sin stemme og verdighet.

Hva skjer nå?

Generasjon Z gir håp om endring. Målet er strukturell endring drevet av ungdoms politiske og sosiale involvering. Å gjennomgå systematisk endring vil si at korrupsjon utfordres. Videre vil det si at medborgere generelt, ikke bare de rike, blir hørt. I tillegg må det bli mer likhet med hensyn til muligheter, spesielt for unge mennesker.

Vi som studerer her i Norge ønsker at Madagaskars rike mineralressurser kommer Madagaskars folk til gode slik at folk kan bygge en fremtid i vårt hjemland i stedet for å føle seg tvunget til å flykte. Målet er en fremtid hvor det Madagassiske folks sosiale forhold reflekterer våre drømmer og håp. Men det er en dyp konstitusjonell krise. Madagaskar har nå en president som har sagt at han støtter endring, men fremtiden er usikker.

Den største frykten er at de som inntar den nye regjeringen igjen bare er drevet av egeninteresse i stedet for folkets. Det blir spennende å følge hvordan generasjon Z, som startet denne bevegelsen med krav om å få dekket grunnleggende menneskerettigheter, involveres i reformen av den Madagassiske republikken og landets fremtid.