Genz representerer en enorm mulighet for norsk arbeidsliv

KRONIKK: GenZ er en generasjon som utfordrer etablerte strukturer, men den representerer samtidig en enorm mulighet for norsk arbeidsliv.

Ledelse i møte med GenZ må bygge på deres premisser, ikke våre egne. Foto: Shutterstock

Norge har i flere år hatt et av verdens høyeste sykefravær. I 2023 passerte sykefraværet 7 prosent, noe som tilsvarer over 170 000 tapte årsverk og kostnader på minst 83 milliarder kroner. Samtidig er en ny generasjon i ferd med å ta plass i arbeidslivet: Genz – de født mellom 1997 og 2012.

Det er mange bekymrede stemmer som hevder at denne generasjonen mangler robusthet, er for preget av sosiale medier og ikke tåler motgang. Men som Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, skriver i et innlegg på Linkedin: Dette er på ingen måte nytt. Sokrates klaget over ungdommens holdninger allerede for 2 500 år siden. Alle generasjoner er produkter av sin tid.

Og faktaene viser at GenZ gjør det bemerkelsesverdig bra: Stadig flere fullfører videregående (82 prosent), andelen unge uten jobb eller utdanning er lav (6 prosent) og hele 57 prosent i alderen 25–34 år har fullført høyere utdanning. Mange av disse unge voksne kombinerer studier og jobb. Dette er ikke tegn på en svekket generasjon, men på unge mennesker med kapasitet og driv.

Hvem er GenZ?

GenZ har vokst opp i en heldigital virkelighet. De er konstant oppkoblet, informerte og raske til å tilegne seg ny kunnskap. De orienterer seg sømløst mellom kilder, kan skille støy fra kvalitet, og vet hvor de skal finne det de trenger. De er verdisøkende, forventer fleksibilitet og er opptatt av arbeidsgiverens samfunnsansvar. Fremfor å bli styrt, ønsker de å bli veiledet. De har forventninger om utvikling og reell påvirkning i arbeidslivet.

Opinion peker på fem sentrale kjennetegn ved GenZ:

• Digitalt innfødte – De er født inn i teknologiens tidsalder.
• Verdidrevne – De vil jobbe med noe som betyr noe.
• Fleksibilitet – De trenger frihet for å prestere.
• Læringsorienterte – De ønsker kontinuerlig utvikling.
• Sosialt bevisste – De engasjerer seg i bærekraft og rettferdighet.

Sykefravær og psykisk helse

Unge arbeidstakere rapporterer oftere psykiske helseplager. Ifølge Arbeidstilsynet står psykiske lidelser for omtrent 20 prosent av langtidssykefraværet. Det er viktig å forsøke å forstå denne utviklingen. En viktig erkjennelse her er at sykefraværsoppfølging ikke er én oppskrift som passer alle.

GenZ krever en annen tilnærming enn tidligere generasjoner. Det kan jo også tenkes det er sunt å kjenne litt mer etter enn vi i GenX gjør, også når det gjelder psykisk helse? Kanskje er det en fordel å roe litt ned før man «møter veggen» og blir langtidssykemeldt?

Ledelse i møte med GenZ må derfor bygge på deres premisser, ikke våre egne. Det hjelper lite å forvente at unge ansatte skal «skjønne» hvordan vi som ledere tenker. God ledelse handler om å forstå dem man leder – og skape rammer som gir mening for dem. Det innebærer å følge opp sykefravær tett, systematisk og med respekt for hvordan psykisk helse faktisk fungerer for unge voksne i dag.

Hva ser vi i bedriftshelsetjenesten?

I bedriftshelsetjenesten jobber vi daglig med å redusere sykefravær i norske virksomheter. Vi ser at GenZ – til tross for økte krav og høyere tempo – er blant de mest kunnskapsrike og ressurssterke generasjonene vi har hatt inn i arbeidslivet. De imponerer oss med sin faglige trygghet, evne til å tilegne seg ny kunnskap raskt og sin digitale modenhet.

Det er lett å falle for fristelsen å snakke om «ungdommen nå til dags» med et snev av skepsis. Hvis vi løfter blikket er det grunn til optimisme. Vi ser en generasjon som i større grad fullfører utdanning, som engasjerer seg mer, som lærer raskt, og som både vil og kan bidra til samfunnet.

GenZ bringer med seg endring, men også en uvurderlig kompetanse og lengsel etter mening. Som ledere og virksomheter har vi valget: vi kan møte dem med gamle systemer, eller vi kan anerkjenne hvem de er og justere kursen – valget burde være enkelt.