Gjennombruddet kan redde 1400 tonn med mat: – En helt unik prosess

I tradisjonell tranproduksjonen er det kun 80 prosent tilgjengelig olje som kan hentes ut av råvaren.

Det betyr at masse olje bare blir kastet.

Men nå har den lokale gründeren på Myre, Geir Olsen, funnet en metode som gjør at de kan utnytte langt mer av råvarene.

– Vi er alene i verden om å gjøre dette, sier oppfinneren Olsen til NRK.

Og med stadig lavere torskekvoter kunne ikke metoden kommet på et bedre tidspunkt.

Mindre matsvinn

Vesterålen Marine Olje holder til på Myre i Vesterålen.

Den nye metoden til Olsen handler om å bruke enzymer til å hente ut oljen i tranproduksjonen.

Dette gir dem muligheten til å utvinne 93 prosent av den tilgjengelige oljen fra fiskens lever.

Altså 13 prosent mer enn i tradisjonell produksjon – det betyr betydelig mye mindre matsvinn.

– Nå går kvoten opp og ned, men vi har beregnet at hvis vi har noe som tilsvarer normalkvoten, om den finnes, har vi beregnet at ideen til Geir reduserer matsvinnet med 1400 tonn, sier daglig leder i Vesterålen Marine Olje, Stian Frivåg.

Enzymene gjør det også mulig å bruke proteinene som blir skilt fra oljen i prosessen.

Disse proteinene kan deretter brukes til menneskelig forbruk, som betyr at metoden ikke bare er hjelpsom for selve tranproduksjonen.

Betyr «revolusjonen» på Myre at hele industrien kan bli bedre til å utnytte ressursene?

Sammenheng med lavere kvoter

Tall fra Sintef viser at næringa virker å være svært opptatt av å bli bedre til å utnytte ressursen.

Utnyttelsen i den totale sjømatnæringen har siden 2012 gått opp fra omtrent 70 prosent til nesten 90 prosent.

For å øke utnyttelsen ytterligere mener forsker ved Sintef Ocean AS, Magnus Stoud Myhre at industri og forskning må jobbe mer sammen.

Men også at betingelsene for den havgående flåten i hvitfisknæringen endres.

– Det må være et marked som er villig til å betale. De har begrenset lagerkapasitet på disse store fartøyene som er ute over en lengre periode. Og da må de prioritere mellom å ta med filet og det vi anser som vanlige konsumprodukter, eller hoder og innvoller, sier Myhre

I 2023 ble 88 prosent av restråstoffet utnyttet. Tallene fra 2024 er ennå ikke klare.

– Det er noen små marginer igjen som man nå jobber med. Men foreløpig tror vi at det vil ligge nokså likt som i 2023, sier Myhre.

Målet deres er å utnytte 100 prosent av restråstoffet. Det mener Myhre er mulig.

Den lave torskekvoten har skapt engasjement for å utnytte ressursene på en bedre måte.

– Kvoten har stort sett gått ned de siste årene, og i samme tidsperiode har vi sett at det har vært større engasjement med å utnytte det restråstoffet her, sier han og legger til:

– Så det er nok en god korrelasjon der, samtidig som det er en felles oppfatning i verden generelt, at vi må bruke ressursene på en bedre måte, forteller Myhre.

Ikke mulig uten oppfinner Olsen

Tilbake på Myre sier Frivåg at det ikke hadde vært mulig å utnytte så mye av råstoffet uten Olsen.

– Ideen til Olsen gir oss mye mer effektiv produksjon. Vi får bedre utbytte for den samme leveren som vi alle må betale for.

Olsen er på sin side mer nøktern. Han peker på at han så hvordan andre industrier brukte enzymer i prosessen og tilpasset det til tranproduksjonen.

– Det er i stor grad kopi av hva andre har gjort, forteller Olsen.

Lederen hans, Frivåg, er imidlertid klar på hva han synes:

– En helt unik prosess.

LES OGSÅ: