Gjenopprette balansen, moderasjon eller eskalering? Hva velger Putin?

Et satellittbilde fra 4.juli viser et oljelager i St. Petersburg etter at det ble angrepet med ukrainske droner. Foto: Reuters / NTB

Gjenopprettelse av balansen, moderasjon eller eskalering? Hva velger Putin?

Siden begynnelsen av 2026 har Ukraina intensivert langtrekkende angrep med droner og missiler som rammer mål dypt inne i Russland. Strategien markerer et skifte fra territoriell krigføring til systemisk svekkelse av Russlands evne til å føre krig. Der Moskva siden 2014 har forsøkt å destabilisere Ukraina, gjør Kyiv nå det samme mot Russland – men med defensive mål: å undergrave Russlands kapasitet snarere enn å ekspandere territorium.

Fra territorielle slag til systemisk utmattelse

I 2022–2025 dreide kampene seg om kontroll over områder i Øst- og Sør-Ukraina. Nå søker Kyiv å redusere Russlands evne til å opprettholde sin «spesielle militæroperasjon». Angrepene har skadet energiinfrastruktur, transportlinjer og våpenfabrikker. Effekten er både materiell og psykologisk: Putins autoritet svekkes hjemme og internasjonalt.

Bildet viser ifølge ukrainske styrker angrep på en utskytingsrampe for bakke-til-luft-missilsystem S-400 tidligere denne uken. Angrepet skjedde ved Kosenki i Bryansk Oblast, ca 100 kilometer fra grensen. Foto: Robert Brovdi via Telegram / Reuters / NTB

Ifølge den ukrainske offiseren Robert «Magyar» Brovdi har ødeleggelsene i Russlands strategiske dybde økt med over 1000 prosent siden 2026. Angrepene når opptil 2000 km. Resultatet er drivstoffmangel i 60 av 83 regioner, særlig på Krim, der forsyningen av bensin, vann og mat nesten har kollapset. Staten forsøker å skjule krisen, men misnøyen vokser.

Hull i forsvaret

Ukraina bruker også mellomdistanse-UAV-er for å forstyrre russisk logistikk. Nye FPV-droner når 40–44 kilometer og kan i fremtiden nå 100 kilometer. Russisk elektronisk krigføring er ofte ineffektiv, og Ukraina ligger foran på innovasjon.

Moskva rapporterer høye tall for avskårne droner, men analytikere tviler. Angrepstakten øker og overbelaster luftforsvaret. Russland har trukket luftvernsystemer fra fronten for å beskytte strategiske mål, noe som skaper hull i forsvaret og øker risikoen for troppene.

Systemet Pantsir-S1 er ineffektivt mot små droner. Nye russiske avskjæringsdroner finnes bare som prototyper, mens Ukraina allerede har integrerte systemer. Russland må dessuten forsvare en omkrets på 2000 kilometer, mot Ukrainas 1100 kilometer. Å beskytte tusenvis av kilometer infrastruktur er langt vanskeligere enn å angripe utvalgte mål. Eksperter vurderer det som umulig for Russland å matche Ukrainas luftforsvarseffektivitet.

Politisk faktor: Duma-valget

I september avholdes valg til Statsdumaen. Selv om de ikke er frie, påvirker de timingen av Kremls beslutninger. Før valget kan mildere tiltak som rasjonering brukes for å dempe misnøye. Etter valget kan strengere innstramminger og vernepliktskampanjer følge. Autoritære regimer kan absorbere økonomiske tap, men spørsmålet er hvordan Kreml velger å reagere.

Tre strategiske scenarioer

1. Gjenopprettelse av balanse: Problemene ses som midlertidige. Kreml nøytraliserer misnøye gjennom undertrykkelse og kompensasjon. Rasjonering fremstilles som patriotisk offer. Import fra Sentral-Asia eller kinesisk støtte kan lette forsyningskrisen. Til tross for lavere levestandard kan en ny likevekt oppnås.
2. Moderasjon: Vedvarende problemer tvinger frem en revurdering. Under press modererer lederskapet sine krigsmål og søker midlertidig deeskalering. Dette innebærer ingen ideologisk kursendring, men en militær og økonomisk nyvurdering. Først når Moskva innser at krigen ikke kan vinnes, oppstår reell interesse for våpenhvile.
3. Eskalering: Kreml kan øke innsatsen for å skremme Ukraina og Vesten til ettergivenhet. Dette kan inkludere bombardementer, forsøk på å stoppe Ukrainas droneproduksjon eller å trekke Belarus inn i krigen. Hybride tiltak som cyberangrep og atomtrusler kan intensiveres. Men fordelene ved eskalering er mindre enn i 2022: Ukraina er bedre rustet og har sterkere internasjonal støtte. Gjengjeldelsesangrep gir emosjonell lindring, men løser ikke de materielle problemene.

Russland må velge

Kyiv har flyttet fokus fra territorielle gevinster til systemisk svekkelse av Russland. Dette skaper en ny strategisk konstellasjon der forsvar dominerer. Russland må velge mellom balanse, moderasjon eller eskalering – sannsynligvis en kombinasjon. Hver forbedring i Ukrainas angrepsevne øker Russlands forsvarsbyrde uforholdsmessig.

Ukrainas suksesser vil ikke føre til russisk kollaps, men kan gradvis redusere landets evne til å opprettholde kampkraft. For Europa er utfordringen å erkjenne at fremtidens krigføring og europeisk sikkerhet formes i Ukraina nå. EU må utvikle institusjoner og politikk like raskt som endringene på slagmarken.