Gratulerer med dagen, FN!

Dette gjøres blant annet ved at FN-pakten forbyr medlemsstatene å gå til krig, med unntak av forsvar mot et ulovlig angrep, eller ved at Sikkerhetsrådet gir mandat til bruk av væpnet makt for å gjenopprette internasjonal fred og sikkerhet. Utover dette har alle medlemslandene forpliktet seg til å «bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare».

Selv om dette ofte har blitt brutt mot, er det at alle verdens land har forpliktet seg til disse prinsippene av stor normgivende betydning. For den organiserte fredsbevegelsen som oppsto på 1800-tallet er signeringen av FN-pakten kanskje den største seieren noensinne, fordi pakten så tydelig slår fast ulovligheten av å løse konflikter med vold. Det er all grunn til å tro at verden hadde opplevd flere og mer alvorlige væpnede konflikter de siste åtti årene dersom det ikke var for FNs fredsbevarende og humanitære arbeid.

Men FN har dessverre økende problemer med finansieringen. I september hadde FNs kontor for koordinering av humanitær innsats OCHA bare fått bevilget 15 av de 44 milliarder dollarene de anslår at de trenger for å redde 114 millioner liv i sårbare og kriserammede land. Ifølge OCHAs leder Tom Fletcher utgjør de 29 manglende milliardene bare én prosent av det verden anslås å bruke på militæret i år. I en artikkel på UN News spør han: «Hva sier dette om våre felles prioriteringer?»

Verdens militære utgifter er også tema for en ny rapport fra FNs generalsekretær António Guterres, «The security we need». Han advarer der om at økende militærutgifter undergraver utvikling, øker usikkerhet og avleder ressurser fra investeringer som trengs for å oppnå FNs bærekraftsmål. I rapporten går det fram at de globale militærutgiftene i 2024 var 29 ganger større enn det årlige beløpet som trengs for å løfte 700 millioner ut av sult og feilernæring. Og at en substansiell økning av militære utgifter vil gjøre klimamålene uoppnåelige – eksempelvis slipper et F-35-fly ut like mye klimagasser på 12 minutter som en gjennomsnittlig bensinbil gjør i løpet av ett år.

Generalsekretæren gjør også et poeng av at økte militære utgifter ikke nødvendigvis fører til økt fred og sikkerhet, men i stedet øker geopolitiske spenninger, våpenkappløp og fare for konflikt. Og at dersom NATO-landene gjør alvor av å øke militærutgiftene sine til 5% av BNP, vil verdens militære utgifter fortsette å øke fra 2,7 billioner dollar i 2024 til mellom 4,7 og 6,6 billioner i 2035. Guterres oppfordrer i rapporten til å reversere trenden ved å kutte i militære utgifter til fordel for en økt satsing på diplomati og bærekraftig utvikling. Fredslaget Sør vil i anledning FNs åttiårsdag dele oppfordringen videre, og gratulere FN og generalsekretæren med deres viktige arbeid for verdensfreden.