3 weeks ago
19
Se for deg dette scenarioet:
Et krigsskip på 12.200 tonn, med en besetning på 2400 soldater, seiler i front for en flåte på femten militære fartøyer inn Oslofjorden, på vei mot hovedstaden.
Ingen har erklært krig mot Norge.
Norge ønsker heller ikke krig med noen.
Du er oberst på den siste festningen som kan stanse fiendens flåte. For det er vel fienden, selv om ingen har erklært krig?
Og det eneste mannskapet du har til rådighet på festningen, er ferskinger som ankom bare en uke før.
Hva gjør du?
Tar du beslutningen om å fyre av kanonene og potensielt starte en krig Norge neppe har militær styrke til å kunne vinne?
Eller lar du skipene seile forbi, i håp om at de har fredelig hensikt, og tvinger andre til å ta beslutninger senere?
Dette kunne ha vært innsalget til et krigsspill.
Det er ikke det.
Dette er den faktiske situasjonen oberst Birger Eriksen på Oscarsborg festning befant seg i natt til 9. april 1940.
Reddet kongen og gullet
– Jeg fikk enorm respekt for obersten etter hvert som jeg satte meg inn i denne historien, sier Bjørn Sundquist.
Han spiller oberst Eriksen i filmen «Blücher», som har premiere denne helgen.
Sundquist forteller at han «måtte bli obersten».
– Og da handlet det for meg om en mann som plutselig blir stilt overfor et umulig valg. Han vet ikke helt hva han skal gjøre. Med fare for å bli stilt for krigsrett, velger han likevel å senke et stort skip med hundrevis av mennesker om bord, sier Sundquist.
Eller som han sier det i filmen:
«Visst fanden skal det skytes med skarpt!».
Og med denne beslutningen sørget Eriksen for å forsinke tyskernes invasjon lenge nok til at kongehuset og regjeringen klarte å rømme hovedstaden.
– Det er høyst sannsynlig at også gullreserven ville ha havnet i tyske hender, sier historiker Øyvind Ødegaard hos Riksarkivet.
Eriksens beslutning fikk med andre ord stor betydning, både for regjeringens mulighet til å organisere motstandsarbeid fra eksil i London og for økonomien til Norge etter krigen.
– Eriksen er en av Norges største krigshelter, mener «Blücher»-regissør Daniel Fahre.
Likevel ble ikke Eriksen behandlet sånn.
– Han hadde det tøft etter krigen. Det var til og med spørsmål om han skulle stilles for krigsrett. Birger Eriksen døde i 1958 som en knekt mann, sa barnebarnet Finn Eriksen i et intervju med Aftenposten i mai 1995.
Bombardert i ti timer
Forfatter Morten Svinndal, som har skrevet boken «Kommandanten» om oberst Birger Eriksen og senkningen av Blücher, mener det er feil at obersten døde «som en knekt mann».
Helt sentrale detaljer i historien om hva som skjedde i Drøbaksundet 9. april 1940, viser seg å være omstridte.
– Det er mange myter her, sier Svinndal til TV 2.
Som leser skal du få bedømme den påstanden selv. Først en gjennomgang av det som ikke er omstridt:
To av Oscarsborgs tre kanoner fyrte av ett skudd hver. Begge traff «Blücher». Andre granat startet en brann i en hangar med flybensin og ammunisjon. Fra fastlandet skjøt også Kopåsbatteriet og Husvikbatteriet.
Tyskernes flaggskip ble i tillegg truffet av to torpedoer.
Både «Blücher» og skipet bak, «Lutzow», besvarte ilden med sine mer moderne og hurtigskytende kanoner.
Da «Blücher» var satt ut av spill, snudde de tyske skipene. Da besluttet også oberst Eriksen at ilden skulle opphøre, fortalte både Eriksen selv og kaptein Magnus Sødem etter krigen.
«Jeg husker at da fartøyene – unntatt dødsdømte «Blücher» – trakk seg tilbake, tenkte jeg at når angrepet var avslått, så hadde festningen oppfylt sin oppgave med å hevde nøytraliteten», forklarte han etter krigen.
Tyskerne ga likevel ikke opp. Tvert imot.
De tyske skipene landsatte soldatene sine lenger sør, så invasjonen av Oslo ble flere timer forsinket, men Oscarsborg ble nå utsatt for et massivt angrep fra luften.
Svinndal skriver i sin bok at dette angrepet «må ha vært et av de voldsomste så langt i krigshistorien».
I løpet av ti timer ble Oscarsborg pepret med cirka 500 bomber, pluss åtte granater av kaliber 15 centimeter og 27 granater av kaliber 28 centimeter – hver av disse granatene veide 315 kilo.
500 tyske soldater og sjømenn omkom (dette tallet er også omdiskutert, red.anm.), men ingen norske soldater mistet livet.
– Ved å overgi festningen sparte Eriksen sannsynligvis mange menneskeliv. Han mente også selv at det bare var flaks at ingen døde under de ti timene bombingen varte, sier Fahre til TV 2.
I tillegg til bombardementet fra tysk flyvåpen, og beskytning fra kanonene til «Lützow» i fjorden, var et par tusen tyske soldater på vei til fots. De var landsatt fra de tyske skipene som måtte gjøre vendereis.
Obersten hadde ansvar for uerfarne soldater og sivile som søkte ly i dekningsrommet på Oscarsborg.
Ytterligere motstand må ha fremstått som selvmord.
Tre granskinger
Birger Eriksen gikk av med pensjon senhøsten 1940, 65 år gammel.
I desember 1945, et halvt år etter at krigen var over, ble han tildelt Krigskorset med sverd, Norges høyeste krigsdekorasjon.
Men nå var det tid for selvransakelser i Norge.
Forsvarsdepartementet, Stortinget og regjeringen startet hver sin gransking.
Eriksen måtte svare på spørsmål fra alle tre.
Den første granskingen endte med å enstemmig godkjenne Eriksens handlinger som øverstkommanderende på Oscarsborg.
I den andre granskingen (Undersøkelseskommisjonen av 1945), måtte Eriksen svare på hvorfor de ikke skjøt på skipene etter at de snudde.
«Angående skytningen i hovedbatteriet må jeg gjøre oppmerksom på at over 50 år gamle kanoner selv i fredstid, med trent og fulltallig besetning, neppe kan skyte mer enn ett skudd hvert femte minutt», svarte han.
Han forklarte også at han heller ikke mottok noen beskjed om krigsmobilisering eller krigstilstand med en fremmed makt.
Den tredje granskingen (Den militære undersøkelseskommisjonen av 1946) var den mest alvorlige.
Den ble ledet av høyesterettsdommer Erik Solem og hadde blant annet i oppgave å vurdere om folk burde stilles for krigsrett.
I Eriksens tilfelle fokuserte kommisjonen på hvorfor Oscarsborg overga seg til tyskerne.
– Hensikten med filmen er å vise hva som skjedde med oberst Eriksen, sier Fahre til TV 2.
Oberst Eriksen og kaptein Vagn Enger, som ledet Kopåsbatteriet, ga sprikende forklaringer til kommisjonen på hvorfor man kapitulerte.
Ble ikke trodd
Det var landbattieret på Kopås som kapitulerte først.
– Den ene forklaringen var oberstens, om at landbatteriene ble tatt. Mens Enger på sin side mente at Eriksen hadde bestemt seg for å kapitulere lenge før landbatteriene var tatt, forteller Fahre.
Forklaringen til Enger ble støttet av kaptein Magnus Sødem, som var sjef for hovedbatteriet, og fenrik Sigurd Bexrud, fra torpedobatteriet.
– De tre samkjørte sine forklaringer gjennom brev til hverandre før de forklarte seg for kommisjonen, sier Fahre, som selv har lest disse brevene.
– Det er rart at ikke kommisjonen reagerte på dette, mener regissøren.
Kommisjonen fastslår i sin rapport at Eriksens forklaring ikke kan være riktig.
I tillegg kritiserer kommisjonen i sin rapport obersten for at Oscarsborg ikke åpnet ild mot de andre tyske skipene.
Det er imidlertid en myte at Eriksen ble stilt for krigsrett, eller at han nesten ble det.
«Om Oscarsborg uttaler kommisjonen at den etter alt som foreligger, finner at det ikke er grunn til å gjøre rettslig ansvar gjeldende i anledning overgivelsen av festningen», står det i rapporten.
– Det som er fakta, er at han ble urettferdig behandlet av denne kommisjonen. En av våre største krigshelter ble ikke trodd i sin forklaring, oppsummerer Fahre.
Regissøren påpeker at kommisjonen ga ros til enkeltpersoner i andre rapporter, og at den til og med roste Enger for innsatsen på Oscarsborg.
– Konklusjonen inneholder ikke ett eneste rosende ord om Eriksens personlige innsats, heller ikke om de krevende forholdene han måtte håndtere natt til 9. april, sier Fahre.
Forfatter Morten Svinndal er enig i at Eriksen ble «behandlet på en hardere måte enn de fleste andre av kommisjonen».
– Den målestokken som ble brukt på Eriksen, var mye kortere enn den
som ble brukt på andre. Min teori er at det bunner i misunnelse blant offiserer, sier Svinndal.
Dette forklarer Svinndal med at det første utkastet til kommisjonens rapport ble skrevet av kommandørkaptein Per Askim fra Sjøforsvaret og at det var en rivalisering mellom Kystartilleriet og Marinen.
– Utkastet til Askim er langt strengere enn den endelige rapporten til kommisjonen, forteller Svinndal.
Fahre spør seg om det ikke også kan ha vært personkonflikter mellom offiserene og Eriksen, siden de synkroniserte sine forklaringer om hendelsene 9. april før de overfor kommisjonen gikk imot Eriksens forklaring.
Svinndal påpeker også at utkastet til kommisjonens sluttrapport inneholder faktiske feil om overgivelsen, som går imot de andre ledere på Oscarsborg hadde forklart.
Svinndals teori er at det blant Marinens ledere i London, der Askim befant seg under krigen, hadde vokst frem en irritasjon over at oberst Eriksen hadde blitt en stor helt når han «bare hadde skutt et par skudd».
– De mente at det var torpedobatteriet som hadde gjort jobben, og det var jo Marinens. Det har jeg sett skrevet.
Fahre tror at svaret har et politisk innslag.
– Eriksen var en kritiker av regjeringens forsvarspolitikk og uttrykte det offentlig flere ganger i 1945. Det blir jo bare en konspirasjonsteori, men at en regjeringsnedsatt kommisjon rakker ned på vår største krigshelt, som var kritisk til Nygårdsvold-regjeringen i det offentlige ordskiftet, virker påfallende, sier Fahre.
Skuffet, men ikke knekt?
Barnebarnet Finn Eriksen mente altså at oberst Eriksens døde som en knekt mann da han gikk bort i 1958, mens forfatter Svinndal mener at dette ikke kan stemme.
– Jeg tror det er en myte, sier Svinndal.
Han tror at denne oppfatningen først oppstod etter offentliggjøringen av den siste granskingen. Den ble hemmeligholdt helt til 1978.
– Korrespondanse mellom datteren Astrid og sønnen Andreas viser at denne rapporten var helt ukjent for dem, forklarer Svinndal.
Han mener at barnebarnet Finn ikke kjente Birger så godt selv.
– Når man ser på alt sønnen Andreas skrev om faren, fremstår han ikke som knekt. Andreas var veldig tydelig på at han var en mann som så framover, ikke bakover, poengterer forfatteren.
Jan-Erik Pavels Smith er barnebarn av Einar Wilhelmsen, en av Birger Eriksens nærmeste venner.
– Mamma fortalte at Eriksen jevnlig kom hjem til bestemor og bestefar og drakk kaffe og pratet. Og hun gjenga ham ikke som en slagen mann, men han var lei seg og trist fordi han trodde at han skulle bli hedret for å ha reddet landet, sier Smith.
Han sitter med inntrykk av at oberst Eriksen følte seg urettferdig behandlet.
– Og når jeg sier «urettferdig», så er ikke det hans ord. Det er mammas beskrivelse, etter at han gjentatte ganger kom på kaffe og pratet om dette med bestefar.
Oberst Eriksens barnebarn Finn Eriksen døde i 2015, så TV 2 har ikke snakket med ham om den uttalelsen han ga til Aftenposten i 1995.
– Skuffet var han nok sikkert. Han var skuffet over Undersøkelseskommisjonen og kanskje skuffet over at det ble noen avispolemikker med underordnede befal, sier Svinndal.
– Men jeg tviler på om dette var noe som plaget ham noe videre i senere år.
Bjørg Eriksen var gift med Finn Eriksen. Hun tror at begge kan ha rett og at dette handler om forskjellig bruk av ordet knekt.
– Dette er en utrolig fin film, som gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg har ligget våken mange netter og tenkt på denne hendelsen og etterspillet, og jeg er glad for at filmen gir mange svar, sier Eriksen til Oppegård Avis.
Hun forteller til TV 2 at hun ble sammen med Finn Eriksen i 1958 og bare traff obersten én gang før han døde.
Hennes oppfatning er at Birger Eriksen tok mangelen på anerkjennelse nokså tungt, selv om hun støtter Svinndal i at han ikke fremsto som knekt.
– Jeg tror det heller ligger der. Han var nok knekt på én måte, men ikke helt. Ikke sånn som vi ser for oss en knekt mann.
Anerkjent etter sin død
Bortsett fra tildelingen av Krigskorset med sverd i 1945, fikk ikke Eriksen anerkjennelse mens han levde.
Anerkjennelsen kom mange år etter hans død og først etter et privat initiativ på 1970-tallet. Etter en innsamlingsaksjon ble det laget en byste av Eriksen, som ble avduket av kong Olav i november 1975.
Regjeringen var også til stede, med forsvarsminister Alv Fostervoll.
– Alle i Norge har grunn til å være oberst Eriksen takknemlig for hans beslutning. Det er meg en spesiell glede å avdekke dette monumentet, sa kong Olav ifølge Akershus Amtstidende.
Et bilde i avisen viser at Bjørg Eriksen og Finn Eriksen var blant dem som spiste lunsj sammen med kong Olav i ordresalen på Oscarsborg den dagen.
– Det var en beklemt stemning under det måltidet, sier Eriksen til TV 2.
Hun er ikke sikker på hvorfor, men sitter fortsatt med inntrykk av at det ikke var alle som var på oberstens side.
Om det var Forsvaret eller regjeringen som eventuelt hadde noe imot ham, og hvorfor, har hun ikke svar på.
– Jeg husker bare at jeg syntes det var veldig rart, sier Bjørg Eriksen.
Regissør Daniel Fahre lurer på om det spilte en rolle at Eriksen var kritisk til Arbeiderpartiets forsvarspolitikk før krigen.
– Det blir mine spekulasjoner, men jeg kan jo se for meg at det ikke var populært i alle kretser at en av våre største krigshelter åpent kritiserte forsvarspolitikken til regjeringen, sier Fahre.
Det var også på privat initiativ at oberstens urne i 1977 ble flyttet til Æreskirkegården på Vår frelsers gravlund i Oslo.
Under en minnemarkering på 50-årsdagen for krigen, 9. april 1990, sa iallfall den daværende kommandanten på Oscarsborg høyt og tydelig hva han mente om behandlingen av Birger Eriksen.
– Det er en nasjonal skam at han ikke fikk en bedre behandling etter krigen, sa kommandørkaptein Magnar Thorvaldsen ifølge VG.
Kongelig heder
Først ved frigjøringsjubileet i 1995 ble det satt opp en bronsestatue i helfigur av obersten i borggården på Oscarsborg.
– Uten ordre fra høyeste hold fattet oberst Eriksen sin beslutning om at Oscarsborg festning måtte tre i aksjon, og at det var riktig å åpne ild mot ukjente fartøy, sa kong Harald, som avduket statuen.
– Når én manns besluttsomhet bidro til at det gikk som det gikk, er det i ærbødighet jeg avduker Birger Eriksens statue, la kongen til.
Oberst Birger Eriksen tenkte nok ikke på hvor mange treff som man ville få på navnet hans ved å søke etter medieoppslag i Retriever i slutten av september 2025.
Dette kan likevel gi en rimelig pekepinn på hvor anerkjent man er som krigshelt.
Mens det er 26.563 treff på Max Manus og 18.264 på enten Gunnar Sønsteby eller Kjakan, er det bare 2236 på oberst Eriksen eller Birger Eriksen.
Gjennom filmen «Blücher», vil antagelig anerkjennelsen av Birger Eriksen øke.
– Jeg har fått veldig fine tilbakemeldinger. Det virker absolutt som at folk har skjønt filmen og dens fokus på det vanskelige valget en mann blir stilt overfor, og mange synes filmen er spennende og engasjerende, sier Bjørn Sundquist.
Hans inntrykk av oberst Eriksen, er av en omtenksom person.
– Han kunne nok virke hard og utilnærmelig, men med en underliggende humor. Og en ganske kvass tunge. Som leder var han bestemt, og en militær offiser av den gamle skole, mener Sundquist.
English (US) ·