2 hours ago
1
«Skyggebarna»:
Mange ungdommene som kommer hit kan ha godt av fengsel, mener barnevernets mann bak murene.
Publisert 15.08.2025 11:03 Sist oppdatert 28 minutter siden
Saken oppsummert
- Espen Wiik Stigersand jobber med ungdom i fengsel og mener det kan være nødvendig for noen.
- Han peker på økonomiske problemer som en driver til kriminalitet blant disse ungdommene.
- Stigersand advarer om at manglende ettervern i kommunene kan føre til tilbakefall.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
– At barn sitter i fengsel vekker sterke følelser hos mange. Er det nødvendig? Er det riktig? Jeg er ikke sikker, men vi må gjøre det beste vi kan for dem vi har her, sier Espen Wiik Stigersand.
Han er barnevernets mann bak murene, og jobber med ungdommene i ungdomsenheten på Eidsvoll i Romerike fengsel, der det er seks plasser i dag.
Han viser oss rundt i luftegården der det ligger åtte fotballer spredt. Ingen av dem i den dugnadsbygde ballbingen i midten av gården.
Fra terror til seksuallovbrudd
– Vi har barn hos oss som er dømt for ran, seksuallovbrudd, mordbrann, drap, terror, narkotika og vold – ofte mot offentlig ansatte i politi og barnevernet, sier Stigersand.
Han begynte ved ungdomsenheten samme år den ble opprettet i 2016. Her er han barnevernspedagog på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
Mange av de han møter er gjengangere.
– Vi har gjengangere med 40–50 lovbrudd som kommer til oss, sier Stigersand.
Penger en driver
Han viser til at de innsatte gjennomgående er gutter som har opplevd relasjonsbrudd, falt ut av skole og fritidstilbud, samtidig som penger er en hoveddriver.
– For nesten alle ungdommene vi har hatt her inne, har dårlig økonomi vært en viktig årsak til at de begynte med kriminalitet.
Det samme trakk Heidi Svendsen frem i et intervju med TV 2 nylig. Hun viser til at det ikke er noen forskning som viser at fengsel er kriminalitetsforebyggende.
15 år og endelig rusfri
Men mange Stigersand møter på soning er ikke ferdig med det kriminelle livet. For disse er trolig fengsel et mer egnet sted enn en barnevernsinstitusjon, mener han.
Det handler om at et fengsel kan håndtere strengere rammer enn barnevernsinstitusjonene.
– Her kan de ikke slå seg ut, eller true seg ut. De blir ivaretatt på en annen måte, sier han.
Han viser også til at mangelen på frihet gir nye muligheter for en del tenåringer.
– Det er trist å si, men vi har ungdommer her som er 15 år gamle og rusfrie for første gang på mange år.
Se «Skyggebarna» på TV 2 Play
Advarer mot sparekniven
TV 2 har sett nærmere på ungdommene som ble dømt for de groveste voldslovbruddene i perioden 2018–2024. Nær halvparten av dem ble senere dømt for nye lovbrudd.
- Av de elleve som fikk samfunnsstraff har fire blitt dømt på nytt.
- Av de åtte som fikk ungdomsstraff, har halvparten domfelt på nytt.
- Mens av de 22 som fikk fengsel, er elleve domfelt på nytt.
Stigersands erfaring er at det er en «glippsone» mellom soning og livet utenfor, hvor for mange kommuner og bydeler er gjerrige på rehabilitering og tilbud om ettervern.
– De ungdommene vi har hos oss koster det norske folk ganske mange millioner. Da kan vi ikke være gjerrige når de kommer ut, sier Stigersand.
Han mener hver enkelt ungdom burde få en individuell plan fra den dagen de begynner å sone, som skal hjelpe dem med livet utenfor murene.
Stigersand viser til at mange av de som løslates etter fylte 18 år ikke har et tett nok hjelpetilbud utenfor. Med det er risikoen at endringen de har gjennomgått i fengsel ikke varer.
– Det er ganske få som soner hos oss hvert år. Da gir det lite mening å spare på en miljøterapeut som kunne ha vært koblet på en måned før, for å unngå den glippsonen etter soning, mener han.
English (US) ·