Onsdag skal Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møte USAs president Donald Trump.
Møtet skjer i forbindelse med Nato-toppmøtet i Ankara, hovedstaden i Tyrkia, som begynte tirsdag.
Zelenskyj har særlig ett mål for møtet:
Han trenger flere luftvernmissiler for å beskytte seg mot russiske angrep.
Norge lover 3 milliarder
– Vi snakker så høyt og så mye vi kan om dette. Vi har fått noen løfter, men det er ikke nok, sa Zelenskyj etter et møte med statsminister Jonas Gahr Støre i den tyrkiske hovedstaden.
Etter møtet kom nyheten om at Norge vil bidra med 3 milliarder kroner til Ukrainas luftforsvar.
Støre overrakte Zelenskyj et nytt milliardløfte under toppmøtet tirsdag.
Foto: Geir Olsen / NTBFra 2023 til 2025 har Norge støttet Ukraina med luftvern til en samlet verdi av over 30 milliarder kroner.
– Ukraina klarer å bekjempe de fleste dronene og kryssermissilene, men trenger et sterkere forsvar mot ballistiske missiler. Forsvar mot ballistiske missiler er blant Ukrainas viktigste behov, uttalte Støre i en pressemelding.
Sammen med Danmark, Tyskland og Canada vil Norge bestille nye Patriot luftvernmissiler direkte fra fabrikken i USA.
Klar oppfordring
Zelenskyj har advart om at Ukraina står overfor en kritisk mangel på luftvernmissiler.
Landet er i dag helt avhengige av de amerikanskproduserte PAC-3-rakettene for å beskytte seg mot russiske ballistiske angrep.
Tirsdag kom den ukrainske presidenten med en klar oppfordring til europeiske ledere om å vise handlekraft for å styrke luftforsvaret i Europa.
– Det eneste vi fortsatt mangler her i Europa, er å bygge et sterkt forsvar mot russiske ballistiske raketter, sa den ukrainske presidenten i en tale til NATOs forsvarsindustriforum.
Norge setter nå av penger til et ukrainsk initiativ for å utvikle et eget forsvarssystem mot ballistiske missiler. Ukraina har invitert flere europeiske partnere med på laget.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik advarer om at ballistiske missiler kan bli en alvorlig fremtidig trussel også mot Norge.
Foto: NTB– Ballistiske missiler kan bli en alvorlig fremtidig trussel også mot Norge og allierte land. Derfor er det ukrainske initiativet interessant, også for vår forsvarsevne, sa forsvarsminister Tore O. Sandvik under pressemøtet i Ankara tirsdag.
– Bortimot forsvarsløse
– Ballistiske missiler er Ukraina bortimot forsvarsløse mot.
Det sier Lars Peder Haga, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, til NRK.
Russland har endret våpenstrategi og angriper i dag Ukraina i økende grad med ballistiske missiler, sier han.
En kvinne fotograferer skadene etter et russisk missil traff en boligblokk i Kyiv mandag 6. juli.
Foto: Danylo Antoniuk / AP / NTBOpprydning etter et missil traff en boligblokk i Kyiv dagen derpå, 7. juli.
Foto: Dan Bashakov / AP / NTBEt kontorbygg der alle vinduene er knust. Bildet er tatt i Kyiv 7. juli, dagen etter alle angrepene.
Foto: Valentyn Ogirenko / Reuters / NTBEt boligområde i utkanten av Kyiv er fullstendig ødelagt etter russiske angrep. Bildet er tatt 6. juli.
Foto: Oleksandr Ratushniak / Reuters / NTB
Bare den siste uken har russiske missiler truffet Kyiv to ganger. Flere enn 50 sivile ble drept i angrepene, ifølge BBC.
Ukrainas luftvern klarte ikke å skyte ned et eneste av de 29 ballistiske missilene Russland avfyrte under angrepet natt til 6. juli, skriver den ukrainske avisen Ukrajinska Pravda.
Ukrainas president har anklaget russiske myndigheter for å strategisk angripe sivile områder.
Antallet sivile tap i 2026 er «betydelig høyere» enn i samme periode i 2025, advarer FNs overvåkingsmisjon for menneskerettigheter i Ukraina.
Svarer med droner
Også Ukraina har intensivert sine angrep mot Russland det siste året.
Ved hjelp av langdistansedroner har de truffet både militære mål og oljeraffinerier dypt inne i Russland.
– De har systematisk gått etter raffinerier som har skapt en drivstoffkrise i Russland, forteller Haga.
Russland har svart med angrep mot ukrainsk våpenproduksjon, men også mot hovedstaden Kyiv, forteller Haga.
Interessert i mer utenriks?
Publisert 08.07.2026, kl. 05.27












English (US)