Har bestemt hva hun tar med seg i døden

1 week ago 29

– Jeg vil ikke være avhengig av noen. Jeg vil ikke at noen skal vaske meg. Sykdommen bryter ned kroppen, og du ender opp med å ligge i en seng, sier Inès de Coune bestemt.

Hun viser engasjert og smilende rundt i loftsleiligheten. Den store takterrassen har fantastisk utsikt over Brussel.

– Datteren min vet det, og hun aksepterer det fullt ut. Barnebarna vet det også. Jeg tror det er vanskelig for dem, men jeg skal forklare dem en og en, at dette er mitt valg. Jeg vil at de skal huske meg slik jeg er.

Det slår meg at Inès er veldig levende.

Hun har bedt om og fått ja til aktiv dødshjelp.

– Like greit å gjøre det kort og greit, istedenfor å ligge der som en grønnsak.

– Er du redd for å dø?

– Innerst inne er jeg redd. Jeg har tenkt på det. Jeg er redd for å forlate livet. En dag hørte jeg noe på radio ved en tilfeldighet. En setning som jeg syntes var fantastisk. At døden er som før fødselen.

Overalt i leiligheten ser du små skulpturer. Inés er kunstner. Hun har vært skilt i mange år.

87-åringen har en alvorlig sykdom. Langsomt mister hun kontrollen over kroppen. Allerede nå påvirker det evnen hennes til å gå og snakke.

I fire land i Europa kan du få aktiv dødshjelp.

De fleste får sprøyte

Vi går ned trappetrinnene til et legekontor i Brussel, i underetasjen på en leilighetsgård i et pent strøk av byen.

Doktor de Locht forklarer hvordan aktiv dødshjelp gjennomføres.

– Etter noen minutter er det slutt. Det er slik det foregår, sier Yves de Locht. Han er fastlege.

Han leter litt rundt etter en kapsel med giften han bruker, når han hjelper pasienter med å dø. Viser hvordan han trekker opp sprøyten og forbereder seg.

Rundt halvparten vil dø hjemme. Med familien rundt seg. Belgia tillater også dødshjelp for utenlandske statsborgere. De dør vanligvis på et sykehus.

– Føler du deg som en som utfører et drap?

– Nei, det gjør jeg ikke. Den siste muligheten som finnes for en pasient, er det jeg kaller «den siste behandlingen». Å hjelpe pasienten til å dø.

Han sier han ikke har noen dårlig samvittighet.

Doktor de Locht sier det likevel er en stor påkjenning å gi aktiv dødshjelp. Den aller første pasienten han hjalp å dø, var en prest.

Legen har loven på sin side når han gir pasienter en dødelig dose medisin.

For å få dødshjelp må du du ha en uhelbredelig sykdom med uutholdelige smerter. Det må være frivillig, og du må være i stand til å samtykke.

Minst to leger må undersøke deg. Leger kan reservere seg mot å utføre dødshjelp.

– Festen er over

Alejandro Adonis er en kollega jeg har truffet på jobb. Han har vært TV-fotograf og journalist i Brussel i mange år. Har studert arkitektur i Chile og blant annet jobbet for CNN og EU-parlamentet.

– Plutselig har jeg en følelse av at festen er over, sier han.

Alejandro sliter med å finne ordene. Han har en langt fremskreden alvorlig sykdom, et sjeldent syndrom. Nå klarer han ikke lenger snakke fransk, som han vanligvis gjør. Han snakker kun morsmålet spansk.

– Jeg tror at alle mennesker som er alvorlig syke, får den samme følelsen av urettferdighet og spør seg selv: Hvorfor meg?

Alejandro har også søkt om og fått innvilget aktiv dødshjelp.

– Jeg trodde jeg skulle bli en supermodig fyr, som skulle komme meg gjennom dette, som en samurai.

Han innrømmer at han har felt noen tårer og bannet litt.

De siste månedene har vi snakket med en rekke pasienter, leger, advokater og aktivister om aktiv dødshjelp.

Nesten alle ber Norge ta debatten om dødshjelp.

Det er for å gi deg rett til å dø med verdighet, men også for å unngå at ukontrollert dødshjelp skjer i det skjulte, slik TV 2-programmet «Norge bak fasaden» har avslørt.

– Helsepersonell, lege og familie kan være til stede. Det betyr at døden, som tidligere kunne være en ensom opplevelse, blir en solidarisk handling, sier advokat Jaqueline Herremans.

Herremans leder den offentlige kommisjonen i Belgia, som kontrollerer at aktiv dødshjelp skjer i tråd med loven. Hun leder også en interesseorganisasjon, som oversatt betyr «Retten til å dø med verdighet».

– Vi har snudd praksisen på hodet. Det er ikke legen som foreslår en behandling. Det er pasienten som ber legen om hjelp til å dø. Legen må adlyde pasienten.

Hvert dødsfall gjennomgås i etterkant. De som ønsker dødshjelp, skal slippe å sitte foran en nemnd, for å be om å få dø. Men legene skal vite at de blir kontrollert.

Herremans ønsker å fjerne tabuet, som fortsatt finnes rundt døden.

– Debatten om aktiv dødshjelp har gitt oss en mulighet til å snakke om døden igjen. Å gi døden en plass i vårt samfunn.

Dør ikke alene

Alejandro bestemte seg til slutt for at han likevel ikke vil bruke retten sin til aktiv dødshjelp. Han vil leve så lenge han kan.

– Hvis du ønsker å se den siste lysstrålen i livet ditt, så vil du leve helt til slutt. Det er et instinkt for meg, sier han.

Inès vet ennå ikke hvor lenge hun vil leve.

– Det beste vil være å ha barna rundt meg. Jeg går inn på soverommet, og jeg får hjelp til å sovne inn.

Hun ler når vi spør om hun har planlagt hva som skal skje før og etter at hun dør.

– Jeg planlegger litt, fordi jeg liker å bestemme. Jeg vil bli kremert, og asken skal legges i graven til min sønn. Jeg kommer med innspill til musikk, for eksempel. Minnestunden vil jeg skal skje her hjemme eller hos datteren min, ikke på et av disse upersonlige stedene.

Ines de Coune går ikke i døden alene.

– Da jeg var liten og mye alene, hadde jeg en bamse som var veldig viktig for meg. Han fikk navn etter faren min. Bamsen min blir kremert sammen med meg. Tanken på at han blir kastet i søppelet, gjør vondt i hjertet. Derfor får han aktiv dødshjelp sammen med meg, sier hun med et smil.

Tall og fakta om aktiv dødshjelp

Nederland og Belgia har hatt tilbud om aktiv dødshjelp siden 2022

Dødshjelp utføres av leger, som regel ved en injeksjon av en dødelig dose medisin

Du må ha en uhelbredelig sykdom med uutholdelige smerter, for å få innvilget dødshjelp. Minst to leger må undersøke deg.

Spania og Luxembourg tillater også aktiv dødshjelp

Belgia tillater aktiv dødshjelp også for barn. Siden 2014 har 6 barn fått dødshjelp

Østerrike og Sveits tillater assistert selvmord. Du må selv ta en dødelig dose medisin. Klinikker stiller medikamentet til disposisjon

I Nederland valgte 9958 mennesker aktiv dødshjelp i fjor. I Belgia var antallet 3991

I Nederland økte antallet pasienter med psykisk sykdom som valgte dødshjelp fra 138 i 2023 til 216 i fjor. I Belgia økte antallet fra 26 personer i 2022 til 56 personer i fjor.

I Nederland fikk 30 personer under 30 år, alle med mentale lidelser, innvilget aktiv dødshjelp i fjor.

I 2024 valgte 108 personer i Nederland å dø samtidig med en annen person, ofte en partner eller et nært familiemedlem

Kilder: Nederlandske og belgiske myndigheter

Read Entire Article