Har undersøkt hvordan butikkbrødene har endret seg

Nordmenn spiser mindre brød.

Frykt for prosessert mat, bake-trend og at færre spiser frokost kan være noe av forklaringen.

Det skriver i hvert fall forfatterne bak en ny forskningsartikkel, publisert i Norsk tidsskrift for ernæring.

De har undersøkt hvordan grovheten i butikkbrød har endret seg – og mener brødfallet er en uheldig trend.

– Jeg opplever at brød har fått et urettferdig dårlig rykte, sier lege Samira Lekhal ved GreeNudge.

PROSESSERT: Lekhal sier det er synd at folk unngår butikkbrød i frykt for ultraprosessert mat. Foto: CF-Wesenberg / kolonihaven.no

Kraftig økning

Lekhal er lege med doktorgrad i forebygging av overvekt og livsstilssykdom. Sammen med OsloMet-forsker Alexander Schøll og Aina Marie Lien ved Norgesgruppen, har hun undersøkt hvordan grovhet i brød har endret seg fra 2018 til 2023.

De har analysert salgstall for ferske brød i NorgesGruppens butikker, som står for rundt 45 prosent av det norske dagligvaremarkedet. 

I tillegg har de analysert leverandøren Bakehusets tall for seg selv, som leverer brød til sju ulike matvarekjeder i Norge.

Under arbeidet fikk forskerne seg en positiv overraskelse. For gjennomsnittlig grovhet i brødene har vært i økning.

Spesielt Bakehusets 20 mest solgte brød har økt kraftig i grovhet.

– Påvirker helse helt enormt

Ved at de 20 mest solgte brødene til Bakehuset har økt i grovhet fra 51,6 til 64,6 prosent, har forskerne estimert at folk i snitt får i seg 12–16 gram mer fullkorn per dag enn før.

– Det vet vi påvirker helse helt enormt, sier Lekhal.

Økningen bidrar til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom, en rekke kreftsykdommer og diabetes type 2, forteller hun.

– Så da ser man virkelig hvor stor betydning grep helt ned i produksjonsleddet faktisk betyr for den enkelte. At en sånn endring kan gi et så betydelig estimert utfall, ble jeg genuint overrasket over.

Geografiske forskjeller 

Forskerne undersøkte også hvor grove brød som kjøpes i ulike deler av landet.

De fant at det kjøpes minst grove brød i Troms og Finnmark, og mest i Oslo og Trøndelag. 

Tidligere studier har vist tydelige klasseskiller i matvaner, og både norske og nordiske studier har bekreftet at voksne med lavt utdanningsnivå spiser mindre grove kornprodukter.

Men i denne studien fant ikke forskerne en slik sammenheng. 

Lekhal mener fortsatt at det er viktig å ta grep som gjør at alle, uavhengig av klassebakgrunn, spiser grovere brød. 

Og hun peker særlig på ett virkemiddel som kan bidra til å utjevne slike forskjeller: dulting.

– Klassisk og godt eksempel

Dulting, eller «nudging» på engelsk, er tiltak som dytter folk mot å ta bedre valg, uten å bruke tvang, straff eller økonomiske insentiver. 

Slike tiltak bidrar til å utjevne sosiale forskjeller, fordi man ubevisst velger sunnere valg, mener Lekhal.

– Det at vi har en endring av oppskrifter til grovere brød er et veldig klassisk og godt eksempel på et «nudge» som påvirker oss uten av vi er bevisst på å velge sunnere selv. 

FULLKORN: Det holder mer enn nok å spise brød som er fullskala grovt for å få i seg nok fullkorn, sier Lekhal. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

Mesteparten av brødet nordmenn spiser, er kjøpt i matbutikk.

Derfor mener Lekhal det vil ha stor effekt om flere produsenter endrer oppskriftene slik at butikkbrødene blir litt grovere. 

– Hvis vi faktisk klarer å påvirke forbrukere til å spise litt mer grovt brød, gjør vi en kjempestor forskjell, fastslår hun. 

– Dialog med matbransjen

TV 2 har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om det er aktuelt å ta i bruk «nudging» som et konkret virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller i Norge.

Departementet svarer ikke direkte på spørsmålet, men statssekretær Usman Mushtaq (Ap) skriver i en epost at «nudging» er et utbredt virkemiddel i folkehelsepolitikken.

Mushtaq peker på at de har gjort for å bedre helse hos barn og unge, som reklameforbud for usunn mat og drikke rettet mot barn og 16-årsgrense for kjøp av energidrikk. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

– Er det aktuelt for Helse- og omsorgsdepartementet å gå i dialog med matvareprodusenter for å oppfordre til eller stille tydeligere krav om at oppskrifter på butikkbrød gjøres grovere?

– Regjeringen har allerede konstruktiv dialog med matbransjen. Det er en bransje som har stor innflytelse på hva folk putter i handlekurvene sine. Med intensjonsavtalen har regjeringen hatt et direkte samarbeid med bransjen om sunnere kosthold. I dialog med bransjen arbeider vi nå med hvordan en eventuell fornyet avtale kan bidra enda sterkere til dette, svarer Mushtaq.