8 hours ago
5
Året er 1940. Europa står i brann, og USA forbereder seg på det som skal komme.
Den amerikanske hæren lyser ut et hasteanbud: De trenger en lett, rask og pålitelig bil som tåler krig.
Svaret kommer fra en liten fabrikkby i Pennsylvania – Butler.
Her ruller den første prototypen av det som skal bli Jeepen ut av verkstedet.
Enkel, robust, og bygget for kamp.
Jeepen blir et symbol på amerikansk styrke og utholdenhet, og Butler blir stående som fødestedet til et av verdens mest kjente kjøretøy.
Men over åtte tiår senere, den 13. juli 2024, blir Butler kjent for noe helt annet.
Ikke som stedet hvor en krigsmaskin ble født – men der en tidligere president ble skutt på scenen midt i valgkampen.
«Fight! Fight! Fight!»
Det er lørdag kveld 13. juli i 2024. Sola steiker over jordene ved Butler Farm Show Grounds.
Et par tusen mennesker har møtt opp for å høre Donald Trump snakke.
Mange med røde capser og plakater, noen med barn på skuldrene.
Klokken er 18.11, lokal tid, og Trump har akkurat vendt seg mot en graf over ulovlig innvandring i USA.
Så høres et smell. Så et til.
Trump tar seg til hodet og dukker ned bak podiet.
Og så kommer panikken.
Fra et tak 120–150 meter unna har 20 år gamle Thomas Matthew Crooks åpnet ild med et halvautomatisk gevær.
Han skyter åtte ganger på seks sekunder. Trump har blitt truffet.
Et prosjektil eller en splint fra prosjektilet treffer øvre del av høyre øre.
Han reiser seg igjen med blod i ansiktet – og hever knyttneven mot publikum.
– Fight! Fight! Fight!, oppfordrer han, omringet av Secret Service som til slutt får ham bort.
Én publikummer, Corey Comperatore, blir drept. To andre blir alvorlig skadet.
Crooks blir skutt og drept av Secret Service snaue 15 sekunder etter første skudd.
Ett år senere vet man fremdeles ikke hva som var Crooks motiv.
– Typisk for ustabile regimer
Trump ble raskt fraktet til sykehus, bevisst og ved godt mot.
I et intervju med forfatterne av den nye boken «2024: How Trump Retook the White House and the Democrats Lost America», beskrev han øyeblikket:
– Det blødde som et helvete. Legene trodde jeg var skutt fire eller fem ganger. Men da jeg begynte å tulle med dem på båren, skjønte de at jeg nok kom til å klare meg, sier han ifølge boken.
Samme kveld som attentatet skrev han på Truth Social:
«Gud alene forhindret det utenkelige».
Statsviter Hilmar Mjelde mener attentatet ble et vendepunkt – men også en videreføring av noe USA har båret på lenge.
– Vold har alltid vært en del av den amerikanske politiske kulturen. Det har egentlig ikke vært noen lengre periode helt fri for politisk vold i USAs historie, forklarer han til TV 2.
Mjelde mener likevel at attentatet er et symbol på den demokratiske ustabiliteten i USA, særlig med tanke på den generelle politiske uroen de siste årene – blant annet stormingen av Kongressen i 2021.
– Jeg kjenner dette igjen fra latinamerikanske land. Vold er typisk for ustabile regimer, påpeker han.
Musk, mobilisering og mirakler
Innen timen var omme, hadde Elon Musk publisert sin støtte.
– Jeg støtter president Trump fullt og helt, og håper på rask bedring, skrev han på X.
Musk har senere sagt at det amerikanske demokratiet er i fare – og at dette valget kunne bli det siste frie.
X-sjefen og Tesla-gründeren var også med Trump tilbake til Butler 6. oktober i fjor.
– Som jeg sa, innledet Trump valgmøtet den gang, og pekte mot samme plakat med statistikk over ulovlig innvandring, som han mener reddet ham.
Trump selv har sagt at det var et «mirakel» at han overlevde, men har vært påfallende taus i ettertid. Han har ikke kommentert sikkerhetsbrudd, motiv eller etterforskning.
Flere rådgivere sier det er bevisst. Mjelde ser også mønsteret:
– Vi vet hendelsen hadde en sterk personlig effekt på Trump. Han ble grublende og uvanlig reflektert over livets skjørhet og hans egen dødelighet.
– Men Trumps machomann-image er ikke forenlig med for mye føleri. Derfor snakker han ikke om sitt følelsesliv, påpeker Mjelde.
Ikke avgjørende – men mektig symbolsk
Så hvor viktig var hendelsen for valgutfallet i 2024?
– Trump ville ha vunnet valget uansett, sier Mjelde.
– Sittende regjeringer over hele verden gikk på nederlag i fjor. Joe Bidens katastrofale debattopptreden var spikeren i kista.
Biden trakk seg fra valgkampen den 21. juli i fjor, og Demokratene kjempet med Kamala Harris i front i valgkampen.
Likevel mener Mjelde at attentatet forsterket Trumps posisjon:
– Det utløste en sympatibølge og beundring for hans snarrådige, standhaftige og politisk geniale håndgest, påpeker statsviteren, og viser til knyttneven Trump reiste etter attentatet.
– Men han hadde allerede vunnet primærvalget nærmest på walkover og var i ferd med å styrke appellen sin til et bredere lag av velgere.
En amerikansk «tradisjon»
Mjelde ser skytingen i Butler som dramatisk, men ikke helt uvanlig i amerikansk sammenheng.
Attentatet mot Trump føyer seg nemlig inn i en dyster amerikansk tradisjon.
– Fire sittende presidenter har blitt drept. Reagan ble nesten drept i 1981. Roosevelt ble skutt i 1912. John F. Kennedy ble drept i 1963. Jeg kunne gitt flere eksempler, sier han.
Hendelsen og sikkerhetsopplegget rundt attentatforsøket på Donald Trump fikk massiv kritikk, både fra etterforskere, politikere og offentligheten.
Den endelige rapporten fra «Task Force on the Attempted Assassination of Donald J. Trump» retter knusende kritikk mot Secret Service og deres samarbeidspartnere, og peker på alvorlig svikt i planlegging, gjennomføring og ledelse.
Kritikken omfatter blant annet manglende erfaring hos sentralt plasserte agenter og utilstrekkelig forståelse av ansvarslinjer.
Mjelde mener hendelsen allerede har festet seg som et sterkt symbol – ikke bare for Trump, men for hele epoken.
– Attentatforsøket blir symbolet på hans comeback og kulturelle og politiske betydning. Trump er en ruvende historisk skikkelse – kanskje mest av negative årsaker.
– Jeg tror bildet av håndgesten etter attentatforsøket og bildet av mobben som stormet Kongressen vil bli stående fra Trump-æraen.
Historisk – igjen
I 1940 var Butler kjent for én ting: styrke. Ikke symbolsk, men mekanisk.
Det var her det amerikanske militæret fant sitt svar på den kommende verdenskrigen – i form av et lite, råsterkt firehjulsdrevet kjøretøy kalt Jeep.
Konstruert for å tåle gjørme, granatsplinter og frontlinjer ble Jeepen et ikon.
Den fraktet soldater gjennom Normandie, over Alper og inn i historien – og skrev samtidig Butler inn som en liten, men betydningsfull prikk på det militærindustrielle kartet.
Åtti år senere skulle byen igjen bli kjent. Ikke for det den bygget – men for det som nesten ble revet ned.
Den 13. juli 2024 ble det skutt mot en tidligere president på åpen scene i Butler. Donald Trump overlevde.
Ett år senere er han tilbake i Det hvite hus, som USAs 47. president.
Butler ble aldri bygget for å stå i sentrum av verdenshistorien. Likevel gjorde byen det. To ganger.
English (US)