I hele Europa rustes det opp mot en farligere og mer uforutsigbar verden.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ber oss være forberedt.
– Hver og en av oss må forstå alvoret i situasjonen. Vi lever i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, sa statsministeren da han før sommeren la frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.
Forholdet mellom USA og Europa er endret, og Norge må styrke forsvarsevnen raskt, heter det i regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi.
Løsningen som det pekes på, er et tettere europeisk samarbeid.
Nå skaper vrakingen av et tysk-norsk samarbeid reaksjoner.
– Katastrofalt, mener pensjonert general Harald Sunde om avgjørelsen til Forsvarsmateriell (FMA), som har ansvar for anskaffelser til forsvarssektoren.
Langtrekkende ild
Stridens kjerne dreier seg om innkjøp av langtrekkende presisjonsild.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i sitt fagmilitære råd sagt at det er særlig viktig å styrke Forsvaret med nettopp dette for å kunne påføre fienden tap.
Da Stortinget enstemmig vedtok Forsvarets langtidsplan, var langtrekkende presisjonsild til Hæren blant de vedtatte satsingene.
Anskaffelsen er ifølge planene anslått til å koste 1,5 til 2,5 milliarder kroner.

Frem til sommeren var disse tre alternativene med i anbudskonkurransen som ble utlyst av Forsvarsmateriell:
USA har godkjent et mulig salg av HIMARS-systemet til Norge, men ikke med missilrekkevidden som Hæren krever.
Våpensystemet K239 Chunmoo fra Sør-Korea har samme produsent som allerede har levert artillerivogner og ammunisjonsvogner til Hæren.
Det tysk-norske systemet MARS 3, som skal bygges i Europa, kan ifølge produsentene avfyre nærmest hvilket som helst missil.
I mai var TV 2 med da MARS 3 ble testet i et skytefelt i Finnmark.
Testskytingen ble foretatt av tyske KNDS og norske Kongsberg Defense & Aerospace, som mener at en styrket forsvarsindustri i Europa vil gjøre oss mer relevante for USA.

Representanter fra flere europeiske land var til stede.
En av sjefene i tyske Diehl Defense sa at et økt europeisk samarbeid i forsvarsindustrien er helt avgjørende.
– Det er usikkerhet hvor mye støtte vi vil kunne forvente fra USA i en krise. Derfor må de andre Nato-medlemmene samles og bli sterkere de neste årene, sa direktøren for Diehls forsvarssystemer til TV 2.

Det samme mener også Støre-regjeringen: Europa må ta mer av kostnaden for å ivareta sikkerhet og stabilitet på eget kontinent.
Nære bånd til allierte i Norden og Nord-Europa og forpliktende europeisk samarbeid vil gi Norge beskyttelse, heter det i den nasjonale sikkerhetsstrategien for Norge.
Ble orientert
Men stikk i strid med regjeringens ferske anbefalinger om økt europeisk forsvarssamarbeid, har Forsvarsmateriell (FMA) vraket MARS 3-prosjektet, får TV 2 bekreftet fra flere hold.
Ifølge TV 2s opplysninger ble FMAs avgjørelse gjort kjent for våpenprodusentene allerede før Støre reiste til Berlin i juli.
Der hadde Støre en arbeidsmiddag og samtaler med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz om et økt strategisk samarbeid mellom landene.

Både våpenprodusenter og politisk ledelse er blitt orientert om den hemmelige beslutningen til etaten som har ansvar for materiell og tjenester til Forsvaret.
TV 2 er kjent med at norske myndigheter har fått reaksjoner på vrakingen fra toppnivå på tysk side.
Statsministerens kontor, Finansdepartementet og Forsvarsdepartementet mottok i juli en skriftlig orientering fra våpenprodusentene, der det ble fremholdt at avgjørelsen fra Forsvarsmateriell vil svekke europeisk sikkerhet.
Det ble vist til at EUs ferske forsvarsplan har identifisert langtrekkende presisjonsild som en av unionens kritiske mangler.
– Katastrofalt
Tidligere forsvarssjef Harald Sunde er også kjent med at Forsvarsmateriell har vraket MARS 3-prosjektet. Den pensjonerte generalen, som er engasjert som rådgiver for våpengruppen Kongsberg, bruker sterke ord i sin beskrivelse av avgjørelsen.
– Det å diskreditere det tysk-norske forsvarsprosjektet er katastrofalt, sier han til TV 2.
– Dette systemet er det eneste som kan håndtere norskproduserte raketter, sier Sunde om det langtrekkende våpenet.

– Vi må sørge for å velge et system som styrker Nato-alliansen og vil være lojalt mot nære allierte i Europa. Dersom vi velger andre systemer, vil vi gjøre vår egen våpenprodusent Kongsberg en bjørnetjeneste, fortsetter han.
– I denne meget alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen som vi befinner oss i, er det viktig å styrke Europa-delen av Nato. Det gjør vi ved å velge fellesmateriell blant de europeiske allierte. Å bygge store, felles brukergrupper av fellesmateriell vil også redusere driftskostnader, logistikk og oppgraderinger i levetiden, sier Sunde som ledet Totalberedskapskommisjonen.
– Ikke avgjort
Det er Forsvarsdepartementet som har siste ord i valget av innkjøp av langtrekkende presisjonsild.
De har fått spørsmål om Forsvarsmateriells vraking av det tysk-norske prosjektet, og mulighet til å svare på kritikken fra Sunde.
– Av hensyn til kontraktsforhandlinger og den pågående konkurransesituasjonen ønsker ikke departementet å kommentere eller si noe om hvilke leverandører som er med i konkurransen, da dette kan ha innvirkning på forhandlingene, svarer seniorrådgiver Asgeir Spange Brekke.
Han opplyser at det jobbes med et forslag om anskaffelse av langtrekkende presisjonsild.
– Det er ikke tatt noen avgjørelse i denne saken ennå, sier seniorrådgiveren i Forsvarsdepartementet til TV 2.
Ifølge Brekke planlegger departementet å fremme et forslag for regjering og Storting i løpet av høsten om godkjenning av selve prosjektet.
– Det er Forsvarsmateriell som gjennomfører vurderinger av tilbud og kontraktsforhandlinger med leverandørene. Deretter fremmes en anbefaling om leverandørvalg til departementet. Det planlegges at en slik anbefaling vil foreligge i løpet av høsten, sier seniorrådgiveren i Forsvarsdepartementet til TV 2.