«Harald og sytepavene» er ikke en reklameplakat for en behandlingsmetode

Harald Eia er programleder for VGTV-dokumentaren «Harald og sytepavene». Foto: VGTV

Forventning er en del av livet, og vi må bruke den konstruktivt.

Førsteamanuensis og psykologspesialist Joar Øveraas Halvorsen uttrykker bekymring (Aftenposten, 17. september) over at jeg er blåøyd som leder og forsker (Aftenposten, 3. september).

Dokumentaren «Harald og sytepavene» på VGTV er ikke en reklameplakat for en behandlingsmetode. Dokumentaren fremstiller en stor pasientgruppe med betydelige utfordringer hvor vi som helsevesen har kommet til kort med å hjelpe dem. Vi viser i dokumentaren at det likevel finnes et mulighetsrom for flere av disse pasientene til å bli bedre. Dette er i dokumentaren eksemplifisert med den angitte behandlingsmetoden.

Som den største smerteklinikken i Norge på det største universitetssykehuset har vi et stort samfunnsansvar for gjennom forskning å bekrefte eller avkrefte om ulike behandlingsmetoder faktisk virker. Det kan være nye trender eller metoder som virker å ha god effekt for mange eller bare et fåtall. Det er det vi forsøker å gjøre i dette tilfellet også. Men vi vet aldri på forhånd om en behandling virkelig fungerer når vi stiller strenge vitenskapelige krav til metode og analyse.

All nyttig pasientforskning foregår på mennesker som lever sitt liv i et samfunn. Dette er en kompleks situasjon hvor det er umulig å identifisere alle faktorer som påvirker.

Pasienter som deltar i forskning, vil alltid ha egne forventninger til resultatene, positive (placebo) og negative. Dette har vi metoder for å avdekke.

Men når jeg som lege behandler pasienter, legger jeg til grunn at jeg også bruker disse forventningene til det beste for pasienten. Pasientene på sin side blir med på et behandlingsløp fordi de tror at dette kan hjelpe dem.

Forventning er en del av livet, og vi må bruke den konstruktivt. Dermed er det vårt ansvar å sørge for at forskningen gjøres på en måte som representerer hvordan behandlingen faktisk tilbys i den virkelige verden, og ikke hvordan den kan tilbys i en ideell situasjon.