Hat er livsfarlig, hevder Morten Hegseth. Men han hater pride-motstand.

Morten Hegseth under mottagelsen av representanter for pride 2019 ved statsministerboligen. Det er ikke lett å forstå hva slags meningsmangfold Hegseth faktisk aksepterer, skriver Espen Ottosen. Foto: Ola Vatn, NTB

Jeg vil ikke bidra til hatefull retorikk og ufine utfall. Men Hegseths kronikk er forvirrende.

Terror mot homofile bør få folk til å innse «at dette hatet faktisk er livsfarlig», hevder programleder og journalist Morten Hegseth i en kronikk i Aftenposten.

Likevel vil han hate pride-motstand.

Pride polariserer, og kanskje mer enn før. Jeg vil ikke bidra til hatefull retorikk og ufine utfall. Men jeg er både forundret og forvirret over Hegseths kronikk.

Én ting er den provokative språkbruken. Minst like ille er uklarheten. Jeg kan nikke bifallende til advarselen mot homohat. Det er dessverre sant at hat mot mennesker kan føre til hatefulle handlinger mot de samme menneskene.

Men det vitner om et besynderlig tunnelsyn ikke å ha noen forståelse for at tusenvis av foreldre ikke ønsker at barna deres skal delta på pride, samtidig som han erklærer at pride er både seksualisert og politisk.

«Det er nakenhet og sex i paraden. Og det skal det være», skriver han, og fastslår at pride i 2025 er politisk – uten egentlig å utdype hva han mener med det.

Det er ikke lett å forstå hva slags meningsmangfold Hegseth faktisk aksepterer når det gjelder pride. «Det er fullt lov å være uenig, diskutere og kritisere», skriver han. Men kronikken viser jo at dette slett ikke er enkelt. For hva betyr det egentlig å være imot pride «i sin helhet»?

Selv ønsker jeg ikke å gå i paraden. Men jeg er også svært kritisk til vold, hat og hets som rettes mot homofile – og har skrevet mye om det.

Hegseth forteller også at han er sint på mennesker som kan få seg til å spørre om de skal «skylde oss selv fordi paraden er så sexfiksert». Det gir ham «lyst til å skrike», skriver han, for han «hater når folk igjen og igjen trekker opp stigen etter seg».

Dette hatet rammer mennesker som slett ikke er imot alt som har med pride å gjøre, men som åpenbart tenker åpenbart annerledes enn Hegseth om hvordan paraden bør fremstå – og kanskje en del annet.

Det må jo bety at Hegseth slett ikke mener at det er helt greit å diskutere «elementer og deler av pride og homobevegelsen». Det er i beste fall temmelig klønete argumentert.