Debatten om havvind blir ofte ideologisk. For dyrt. For usikkert. For langt frem i tid. Men nå foreligger tall som gjør det vanskelig å avfeie havvind som et luftslott.
En ny analyse viser at de to første havvindprosjektene i Norge kan spare norske strømkunder for 185 milliarder kroner i perioden 2031–2045.
For Sørlandet er dette ekstra relevant. Havvindparken Sørlige Nordsjø II er planlagt å levere nok kraft å dekke hele strømforbruket i Agder. Det handler ikke om abstrakt energipolitikk, men om strømregningen til husholdninger og bedrifter i landsdelen, og om forsyningssikkerheten i årene som kommer.
Havvindparken Sørlige Nordsjø II er planlagt å levere nok kraft å dekke hele strømforbruket i Agder.
En ny analyse utført av Volt Power Analytics og Boston Consulting Group viser at utbygging av to gigawatt havvind, altså det de to planlagte havvindanleggene vil levere, kan redusere kraftprisene betydelig. I 2040 kan dette gi en samlet årlig besparelse på 12,5 milliarder kroner for husholdninger og industri sammenliknet med et scenario uten havvind. Forklaringen er relativt enkel. Havvind produserer strøm med lave driftskostnader. Når det blåser, fortrenger vindkraft dyrere produksjon i markedet. I Norge betyr det at vann kan spares i magasinene til perioder der behovet og verdien er høyere.
Risikerer kraftunderskudd
Bakgrunnen for at disse tallene er så viktige, er utviklingen i kraftforbruket. Norge brukte rundt 139 terawattimer strøm i 2025. Mot 2040 anslås forbruket å øke til nærmere 194 terawattimer, drevet av elektrifisering, transport, datasentre og ny industri. Samtidig har det de siste årene nesten ikke blitt bygget ny kraftproduksjon. Når etterspørselen øker raskt, er konsekvensen uunngåelig: mindre marginer i kraftsystemet og høyere priser i perioder. Uten nye tiltak styrer vi mot kraftunderskudd, muligens allerede tidlig på 2030-tallet. Havvind er en av få teknologier som relativt raskt kan levere store mengder ny fornybar kraft. Det gjør den uten å bygge ned natur på land, og den kan gi et viktig bidrag til forsyningssikkerheten i Sør-Norge i årene som kommer.
Havvind er næringspolitikk i praksis. Norske leverandører omsetter allerede for rundt 60 milliarder kroner årlig innenfor havvind og sysselsetter om lag 7000 personer. Aktiviteten finnes på verft, i havner, hos rederier og i teknologimiljøer langs kysten, også på Sørlandet. Dette bygger direkte på kompetansen fra olje- og gassnæringen og maritim sektor. Skal disse arbeidsplassene videreføres i møte med gradvis lavere aktivitet på sokkelen, trenger Norge nye industribein. Havvind er et av de mest realistiske alternativene.
For å lykkes internasjonalt må norske selskaper først lykkes hjemme. Et fungerende hjemmemarked gir erfaring, volum og kostnadsreduksjoner. Det var slik Norge bygget en verdensledende leverandørindustri til olje og gass. Nå kan den samme logikken brukes på havvind.
Statlig investering, ikke bare utgift
Statlig støtte trekkes ofte frem som et hovedargument mot havvind. Det er riktig at utbyggingen er kapitalkrevende i startfasen. Staten planlegger støtte på rundt 58 milliarder kroner til de to prosjektene som er på gang, mens forbrukerne ifølge analysen til Volt Power Analytics og BCG kan spare mer enn tre ganger så mye. Støtten bør derfor også forstås som en investering, ikke bare en utgift.
Det finnes ingen garantier. Kostnader kan øke, prosjekter kan forsinkes, og markedet er krevende. Nettopp derfor er forutsigbare rammevilkår avgjørende. Havvind adresserer flere utfordringer samtidig. Vi får mer kraft, som kan gi lavere strømpriser. Vi kutter utslipp gjennom mer fornybar energi. Og vi skaper arbeidsplasser langs kysten ved å bygge videre på kompetansen vi allerede har.
Behovet for ny kraft kommer raskt, og beslutningene må tas før knappheten slår fullt inn. Spørsmålet er ikke om havvind koster noe å komme i gang med, men hva det vil koste oss å la være. Derfor bør Sørlandet støtte en forutsigbar havvindsatsing som gir trygghet for husholdninger, næringsliv og fremtidige arbeidsplasser langs kysten her.






English (US)