KOMMENTAR: To landslagssjefer er borte. To stjerner har fått økt ansvar. Nå er det opp til dem.
Publisert: 01.07.2025 17:28 | Oppdatert: 01.07.2025 17:43
BASEL: 0-8 mot England under EM for tre år siden var helt klart det sportslige bunnpunktet.
Det var en av de skrekkeligste norske idrettsprestasjoner noen gang.
Men jeg tror scenene i Hamilton for to år siden må rangeres enda lavere.
Ada Hegerberg poengterte i sitt første svar under pressekonferansen tirsdag ettermiddag at hun vil leve i nåtida, ikke dvele over det som har foregått i de siste mesterskapene.
Spørsmålet fra Reuters-journalisten, som handlet om betydningen av å revansjere seg, var likevel høyst relevant.
I vinterlig vær i New Zealand sommeren 2023 var Sveits motstander, slik det blir i glovarmen i Basel onsdag kveld.
0-0 var ikke ille, men for åpen scene fikk hele Norge se et norsk landslag i full oppløsning.
– Jeg føler jeg er blitt tråkket på i ett år, sa stjernespiller Caroline Graham Hansen.
Hun fortsatte:
– Man snakker hele tiden om at man skal stå sammen som lag og nasjon, men jeg føler at det siste året har jeg bare tatt imot. Det er ikke sånn at man skal få noe gratis her i livet, men en viss respekt trodde jeg at jeg hadde opparbeidet meg.
Les også
Spilte for tysk storklubb: Her trener han med RBK
Hun var blitt vraket fra VM-kampen og valgte å ta oppgjøret på direktesendt TV midt i et mesterskap.
Det er oppskriften på bråk og kaos. Så ille som det kan få blitt, om målet er samhold og harmoni i en gruppe under et mesterskap.
Dagen etter sto Norges kanskje aller største stjerne skolerett foran det norske pressekorpset og ba gråtkvalt om unnskyldning.
Det kunne se ut som landslagssjef Hege Riise hadde gjenvunnet respekt og signalisert tydelig hvem som var sjefen i gruppa.
Norge tok seg videre til åttedelsfinalen, men røk ut mot Japan.
Ikke lenge etter var landslagssjef Riise fjernet, slik Martin Sjögren ble etter EM-fiaskoen i England.
Graham Hansen fortsatte og fikk økt ansvar. Det samme har skjedd med Hegerberg.
VM i New Zealand huskes i all hovedsak for bråket, mens kollapsen mot England sitter dypest i fra EM året før.
Dette er de to mesterskapene der Hegerberg endelig var tilbake etter mange års landslagsnekt. Sammen med Graham Hansen skulle hun løfte Norge som kvinnefotballnasjon tilbake til verdenstoppen.
I stedet gikk det aller mest galt.
Les også
Han viser det verste i fotballen
Et drøyt døgn før EM-åpningen kom begge to inn i et klamt, lite rom i stadionanlegget i Basel.
Graham Hansen først, deretter den nye landslagssjefen Gemma Grainger og så Hegerberg.
– Det handler om å lære av det du har erfart, sa Hegerberg, før hun la til at hun og laget nå står oppe i en annen situasjon.
– Det handler om hva du kan gjøre i øyeblikket. Forberede seg så godt som vi kan.
Det overordnede spørsmålet når vi igjen står foran et internasjonalt fotballmesterskap er hvorfor det norske publikummet skal tro på landslagskvinnene, i tredje forsøk etter Hegerbergs comeback på landslaget. Med den tredje landslagssjefen etter Hegerbergs comeback.
Les også
Akkurat slik vi kunne håpe på
I tillegg til den utrivelige historikken er usikkerhetsmomentene mange:
Hva er toppnivået til det norske laget, som skuffet og tapte 2-0 mot Sverige i generalprøven?
Er kaptein Hegerberg et opplagt førstevalg i startelleveren? Mangelen på scoringer fra den gamle storspissen er blitt debattert før mesterskapet.
Et annet spørsmål: Har Hegerberg og Graham Hansen lederegenskapene som trengs for å samle og få det beste ut av gruppa?
Og etter exitene til Sjögren og Riise: Er 42 år gamle Gemma Grainger den riktige lederen for både å få maksimalt ut av de norske stjernene og i tillegg sørge for at Norge står frem som et solid kollektiv?
Vi har nemlig verdensstjerner.
Men i de to siste mesterskapene har vi ikke hatt noe særlig til lag.
Skylda i etterkant ser i stor grad ut til å ha bli lagt på landslagssjefene.
Om det var riktig?
Det er først og fremst opp til de to største norske stjernene å bevise.