«Helsekø» er et ubrukelig begrep

De som er i et behandlingsforløp, bør ikke være med i begrepet «helsekø», mener innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad, NTB

Mange av dem som «venter» på helsehjelp, gjør det av en god grunn.

I et tankevekkende debattinnlegg i Aftenposten 17. april peker klinikkleder og professor ved Oslo universitetssykehus Wender Figved på hvor lite informativt begrepet «helsekø» er. Det er på høy tid at det erstattes med noe annet.

Som Figved påpeker: Mange av dem som «venter» på helsehjelp, gjør det av en god grunn. De kan ha en fremtidig time som ledd i et behandlingsforløp der det faktisk skal gå noe tid mellom den ene behandling og den neste. Det kan også hende at det skal være en kontroll av tidligere behandling etter en viss tid.

Disse pasientene står ikke i en helsekø. De er i et aktivt behandlingsforløp.

Det mest alvorlige først

En henvisning til spesialisthelsetjenesten blir vurdert i løpet av få dager. Er det risiko for varig helsetap hvis undersøkelse og/eller behandling ikke gjennomføres raskt nok, settes en frist for når pasienten senest skal mottas. Holdes ikke denne fristen, oppstår et fristbrudd.

Antall fristbrudd og hvor lenge etter fristen den enkelte pasient må vente, er nyttig informasjon som sier mye om hvor godt spesialisthelsetjenesten fungerer.

Så er det dem som er henvist til spesialisthelsetjenesten, og ikke vurdert å ha en risiko for helsetap hvis de må vente på behandling.

For den enkelte er det selvfølgelig en belastning å vente, men det mest alvorlige må alltid komme først i køen.

«Raskere tilbake»

Kronisk syke Ellen Paulsen svarer Figved i et debattinnlegg i samme avis 23. april. Mens man venter, kan man bli sykere enn nødvendig, og ofte er man sykmeldt i påvente av behandling, skriver hun.

Alle som vurderer henvisninger, bruker Helsedirektoratets prioriteringsveileder. Prinsippet er at dersom ventetid kan gi forverret sykdom, skal det gis en frist for når behandling senest skal gis. Sykmelding er naturlig nok ikke et element i hvordan en henvisning skal vurderes.

Frem til 2018 hadde vi ordningen «Raskere tilbake». Der ble det satt av penger for å skaffe ekstra behandlingskapasitet i offentlig eller privat helsetjeneste, så sykmeldte kunne bli behandlet raskere, uten at andre ble skjøvet bakover i køen. Ordningen ble evaluert av Sintef. Kan den tas frem igjen?

Del begrepet i to

Helsekøbegrepet bør deles i to:

1. Hvor mange opplever fristbrudd? Hvor lenge etter fristen må de vente?
2. Hvor mange er det som venter på første møte med spesialisthelsetjenesten? Hvor lenge venter de?

De som er i et behandlingsforløp, bør ikke være med i begrepet «helsekø».

Innleggsforfatteren har tidligere hatt sentrale roller i helsetjenesten, president i Legeforeningen 1996-2001, senere divisjonsdirektør i Helsedirektoratet med ansvar for blant annet spesialisthelsetjenesten.

Han er spesialist i indremedisin og nyresykdommer.