Helsetilsynet ble varslet om leger – leste ikke e-postene

1 hour ago 2

Helsetilsynet har avdekket svikt i systemet som skal beskytte pasienter mot farlige leger.
Minst 64 varsler om leger ble ikke lest.
Helsetilsynet vil nå gjennomgå varslene manuelt og prioritere saker med pasientrisiko.

– Vi er foreløpig usikre på hvor mange av disse varslene som er fulgt opp på korrekt måte. Men det er klart for oss at det har kommet flere varsler om leger med norsk autorisasjon enn det vi har vært klar over, sier direktør i Statens helsetilsyn, Sjur Lehmann, til VG.

Svikten er blitt avdekket av Helsetilsynet, etter at VG avslørte hvordan minst 23 leger fortsatt kan jobbe i Norge, selv om de er fratatt sin lokale legeautorisasjon i andre land for alvorlige forhold og av hensyn til pasientsikkerhet.

Helsetilsynet kan frata en lege autorisasjonen, dersom de mener at personen kan være en fare for pasientenes sikkerhet.

Det finnes ikke noe sentralt legeregister i Europa – og leger kan ha ulike autorisasjoner for å jobbe i flere ulike land samtidig.

Når helsepersonell mister autorisasjonen i ett land, skal lokale myndigheter varsle andre land gjennom «Informationssystemet for det indre marked» (IMI).

Varslene gjør at andre land får mulighet til å beskytte pasienter mot helsepersonell som er uskikket eller av andre årsaker er vurdert som en trussel mot pasientsikkerheten.

Helsetilsynet har fått 18.000 slike IMI-varsler om helsepersonell siden Norge ble en del av ordningen i 2019. Rundt 3500 av dem handler om leger.

Etter VGs avsløringer mistet avdelingene som lenge har fulgt opp utenlandssakene det ansvaret. En ny arbeidsgruppe ledet av juridisk direktør har overtatt. Helsetilsynet har også igangsatt flere undersøkelser:

Så langt har de funnet 64 e-poster med mottatte IMI-varsler om leger som ikke ble åpnet og lest av ansatte i Helsetilsynet.

Men problemet gjelder også varsler om andre typer helsepersonell.

De uleste varslene stammer fra flere perioder, men særlig våren 2023 peker seg ut.

Norske myndigheter kan dermed ha gått glipp av varsler om leger som er farlige for pasienter, fordi e-postene ikke ble åpnet, lest og fulgt opp som de skal.

Tilsynet har laget en søkerobot som ble satt til å saumfare alle nye og eldre IMI-varsler for å finne leger med papirer i Norge:

Den har avdekket rundt 270 slike varsler, skriver tilsynet i et notat til Helse- og omsorgsdepartementet som VG har fått innsyn i.
Tilsynets søkerobot har også funnet ytterligere 290 varsler om leger fra IMI-systemet der man er usikker på om de gjelder leger med autorisasjon i Norge.

– Det er blant annet fordi helsepersonellets navn er skrevet på ulike måter eller det er usikkerhet om fødselsdatoer. Vi arbeider videre med å avklare disse, sier Lehmann.

Tilsynet gjennomgår nå ytterligere 14.000 varsler om annet helsepersonell, som tannleger og sykepleiere. Også der oppdages uåpnede e-poster og varsler som ikke er tatt til behandling.

– Vi finner et lignende mønster i varslene om helsepersonell for øvrig og går gjennom disse på samme måte, sier Lehmann.

Dermed er det totale antallet uleste varsler trolig betydelig høyere enn det som blir kjent nå. Lehmann understreker at problemene de avdekker strekker seg tilbake til innføringen i 2019.

I notatet skriver tilsynet at det er «avdekket flere utfordringer ved IMI-systemet som øker risiko for svikt og forlenget saksbehandlingstid.»

Therese Ridar

Eiliv Frich Flydal

Journalist

Eiliv Frich Flydal

Kontakt Eiliv Frich Flydal

Har du tips til denne saken? Send e-post til: bad-practice@vg.no.

Helsetilsynet har allerede varslet 11 leger om at de kan miste retten til å jobbe i Norge etter VGs avsløringer tidligere denne måneden. To av dem ble suspendert med umiddelbar virkning. Ytterligere 16 saker er gjenåpnet for å vurdere om saksbehandlingen var god nok.

De nyoppdagede varslene kan lede til flere saker.

– Alle varslene blir uansett gått gjennom manuelt nå. Og det vil bli opprettet saker dersom det ikke er gjort før, sier direktør i Statens helsetilsyn Sjur Lehmann til VG.

Sjur Lehmann

Direktør i Helsetilsynet

I noen av tilfellene er det snakk om flere varsler om samme lege, der enkelte ikke er åpnet.

– Hvorfor har ikke Helsetilsynet lest varslene?

– Vi vet ikke hvorfor, men det er noe vi nå undersøker, sier Lehmann.

Tilsynet vil prioritere saker med mulig pasientrisiko.

Graveprosjektet «Bad Practice»

Tidligere i oktober avslørte VG at minst 23 leger som er fratatt sin legeautorisasjon, i utlandet fortsatt kan jobbe i Norge.

Legene ble avskiltet i hjemlandet fordi myndighetene der mente at de utgjorde en fare for pasienter, og flere er dømt for alvorlig kriminalitet.

Funnene er en del av prosjektet «Bad Practice», der 50 medier i 45 land deltar. Kartleggingen viser at over 100 leger som er avskiltet for alvorlige forhold – blant annet feilbehandlinger, seksuelle overgrep og vold – har fortsatt autorisasjoner i nye land.

Påtroppende leder i helse- og omsorgskomiteen Kjersti Toppe (Sp) kaller det VG har avslørt for en skandale og krever redegjørelse i Stortinget.

Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet flere straksgrep.

Helsetilsynet har lovet at de nå skal granske alle typer helsepersonell.

Avslo innsyn

Selv om Helsetilsynet har fått 18.000 slike IMI-varsler om helsepersonell siden Norge ble en del av ordningen i 2019, er det knapt noen spor av varslene i Helsetilsynets postjournal.

VG har gjentatte ganger bedt om innsyn i både enkeltvarsler – og alle varslene samlet. Det har Helsetilsynet avslått flere ganger. I stedet delte man et excel-ark med informasjon fra varslene.

I et svar sendt 1. september signert av en fagsjef, hevder tilsynet at de ikke er pliktige til å arkivere og journalføre slike varsler om avskiltet helsepersonell fra utlandet. Dermed har varslene i praksis vært skjult for allmennheten.

Meldingene kommer til en egen e-postadresse og kan kopieres eller videresendes.

Likevel avslo tilsynet innsynsbegjæringer fra VG med begrunnelsen at det ble for mye arbeid:

«Statens helsetilsyn har ikke mulighet til å søke opp sakene du etterspør ved hjelp av teknologiske verktøy (...) noe som medfører at vi blir påført en urimelig arbeidsbyrde».

Flere av disse varslene hadde Helsetilsynet altså ikke åpnet selv, viser det seg nå.

Varsler ny praksis

Direktør Sjur Lehmann varsler at tilsynet vil føre en ny linje rundt både arkivering og innsyn i fremtiden.

– VG sin innsynsforespørsel ble vurdert ut fra den kunnskapen man den gang hadde. Med det vi vet nå må vi vurdere muligheten for å oppbevare og gjøre data tilgjengelig på en annen og mer systematisk måte. Vi kommer til å vurdere forespørslene på nytt, sier Lehmann.

– Vi ser helt klart et behov for å revurdere praksisen på dette feltet og det kommer vi til å gjøre. Det blir viktig for at media kan gjøre kritiske undersøkelser av arbeidet vi gjør som myndighet og det kan være viktig for at folk flest kan orientere seg om helsepersonells bakgrunn.

I Storbritannia legges vedtak om begrensninger og tap av autorisasjoner fortløpende ut på nett.

– Vil det være mer åpenhet om reaksjoner fra tilsynet i fremtiden?

– Et av spørsmålene vi må vurdere fremover er hvordan vi håndterer opplysninger om autorisasjonstap. Og om dette i større grad bør være offentlig tilgjengelig, sier Lehmann.

Read Entire Article