Henrik Kristoffersen: – Hadde aldri vært her uten ham

Henrik Kristoffersen (31) klarer ikke lenger å skille mellom når Lars Kristoffersen (57) er trener og når han bare er pappaen hans. Men én ting vet han: Han hadde neppe hatt fire strake OL uten ham.

DET VAR EGENTLIG IKKE MENINGEN, MEN: Lars Kristoffersen har endt opp med å trene sønnen Henrik Kristoffersen gjennom hele karrieren. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Jeg klarer ikke å skille de to (treneren og faren), det gjør jeg ikke. Men det er helt greit, det er sånn det er, sier Henrik Kristoffersen til VG.

– At han sier det er også helt greit, for vi er av samme oppfatning – at alt går litt over i hverandre nå. Så spør meg etter at han er ferdig på ski, da kan jeg sikkert svare mer om det, men det går ikke nå, svarer Lars Kristoffersen.

12 år etter Henrik Kristoffersens første olympiske leker er mye forandret – men én ting er likt: Pappa og trener Lars Kristoffersen er sjelden mer enn to skritt bak.

I OL-byen Bormio kom de ruslende sammen til pressekonferanse.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

I dette intervjuet forteller duoen som har hanket inn over 100 pallplasser om blant annet:

• De engasjerte diskusjonene som er blitt mykere
• Hvordan man kan fyre opp – og ned – Henrik Kristoffersen
• Hvorfor de har delvis eget opplegg i OL
• Hvem av dem som kanskje skal trene Emil Kristoffersen (2,5 år)

– Jeg er veldig avslappet for øyeblikket. Men det kommer nok til å ta seg opp, sier Henrik Kristoffersen like før OL starter for ham med storslalåm lørdag – og avsluttes med slalåm mandag.

I 2014 hadde 20 år gamle Henrik Kristoffersen tatt alpinsporten med storm da han OL-debuterte med bronse i slalåm. I 2018 ble det OL-sølv i storslalåm. I 2022 ble det beste resultatet en småsur slalåm-fjerdeplass.

Foran hans fjerde OL er seieren i generalprøven i Schladming med på å gi nytt medaljehåp etter litt varierende resultater den siste tiden.

– Han vant det rennet på dagen tolv år etter han vant sitt første slalåmrenn, sier Lars Kristoffersen.

– Jeg tror han er greit forberedt. Alt kommer litt an på dagen, på løype, på snø.

Siden 2019 har en av alpinsportens mest meritterte utøvere stort sett satset utenfor det norske landslaget.

I OL bor «Team Kristoffersen» (som teller fem personer) på et annet hotell enn de andre norske. Vel å merke av praktiske årsaker for å sikre nok hotellrom, ifølge både Henrik Kristoffersen og sportssjef Claus Ryste.

Begge avkrefter at dette har noe å gjøre med det tidligere anstrengte forholdet mellom Kristoffersen og Skiforbundet.

– I OL er det det vanlige. Jeg har med trener og sånt. Og så er det akkurat det samme opplegget som de andre har, med Jarle Aambø som har ansvar for alpint fra Olympiatoppen og Sutti (Michael «Sutti» Rottensteiner, norsk landslagssjef). Så jeg føler ikke det er forskjell på folk, sier Henrik Kristoffersen.

– Han gjør sin greie, men vi samarbeider. Vi snakker sammen hver dag på både trenernivået og utøvernivået, sier sportssjef Claus Ryste til VG.

KNALLSTERKT LAG: I storslalåm og slalåm stiller Norge med minst tre medaljekandidater. Fra venstrre: Henrik Kristoffersen, Timon Haugan, Eirik Hystad Solberg og Atle Lie McGrath. Foto: Cornelius Poppe / NTB

At han fortsatt skulle være treneren til sønnen langt inn i seniorkarrieren, hadde Lars Kristoffersen egentlig ikke trodd.

– Nei, det var aldri noen ambisjoner om det, forteller han – og forklarer at alt startet med at han steppet inn da det var mangel på trenere i Rælingen.

– Jeg mener det er viktig at barna er aktive. At du følger opp og prøver å holde dem unna de dårlige fristelsene og heller gir noen gode fristelser. Det var det som var min motivasjon både for Magnus (Henriks lillebror) og Henrik i barne- og ungdomsårene.

Før har man sett glimt av hvordan diskusjoner mellom far og sønn kunne bli temperaturfylte.

Som her i Viaplay-dokumentaren «Outsideren Henrik» fra 2022:

Den gangen glemte Henrik Kristoffersen at han hadde mikrofonen på. Han var frustrert over et utsagn fra faren mellom omgangene i Kitzbühel.

– Det er bare se på Viaplay-dokumentaren, så ser du det, sier pappa Lars Kristoffersen og humrer da VG spør om hvor høylytte diskusjonene har vært opp gjennom årene.

– Det har vært begge deler, men det går fort over. Akkurat den episoden fra Kitzbühel var en bevisst handling fra min side. Men det der kan jeg ikke gjøre hvert år engang, for da brennes lyset i begge ender, både i far-sønn-forhold og utøver-trener-forhold.

– Hvordan gjør du de vurderingene?

– Sånn som da, for eksempel, var målet mitt bare å provosere ham, så han bare gikk i taket – og det klarte jeg. Han endte på pallen. Da er det greit. Noen ganger må du stryke med håret, andre ganger mot håret. Det kommer helt an på situasjonen.

SUKSESSRIK DUO: Lars og Henrik Kristoffersen. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Presterer Henrik aller best når han blir litt sint?

– Nei, egentlig ikke. I en annen episode, i Madonna di Campiglio litt tidligere, lå han vel 1,25 eller 1,30 bak Sebastian (Foss-Solevåg) etter første omgang. Da var han helt ... Da ville han dra hjem. Da tok vi en tur ut i skauen og satt der og snakket. Da var det helt motsatt. Men det funket, det òg. Så du må se an situasjonen og ta det derfra, sier Lars Kristoffersen.

– Hva hadde du jobbet med dersom du ikke endte som trener for din sønn?

– Det må gudene vite. Jeg begynte i bank, faktisk, etter videregående. Og så var jeg en tur innom Narvesen, 7-Eleven, og jeg har vært murer. Så det har vært et ganske bredt. Jeg blir litt lei, sier Lars Kristoffersen.

– Bortsett fra det her, da. Det kan jeg holde på med en stund.

Og sønnen tror at de begge har myknet litt med årene.

– Det er nok lettere nå enn det var en periode. Man blir jo litt sånn rebelsk når man nærmer seg voksen, he-he, sier Henrik Kristoffersen.

– Men akkurat nå har vi det veldig bra, ting er lugnt og flyter bra. Jeg er blitt far selv, han er blitt bestefar, så jeg vet ikke om han har blitt litt lugnere av det.

Han mener det bare falt seg naturlig at faren måtte bli med ham gjennom hele karrieren.

– Med tanke på det å stole på folk, og hvor nært du holder mennesker, er det lettere med foreldre enn det kan være med trenere. Det er ganske mange i alpinhistorien som har hatt enten mor eller far veldig nært, og i mange andre idretter.

– Hva betyr faren din for deg?

– Det er han som har vært med meg mest i livet, siden jeg har vært så mye ute og reist. Jeg hadde aldri vært her jeg står den dag i dag uten verken han eller min mor. Men på den sportslige biten har han vært mer involvert enn «mutter'n» har.

At han er fornøyd med treneren, finnes det et ganske tydelig bevis på:

Kristoffersen ser for seg at faren kan bli trener for sønnen Emil Kristoffersen en dag.

SNART TOBARNSFAR: Tonje og Henrik Kristoffersen venter nummer to til våren. Her er de med Emil da han var litt mindre. Foto: Cornelius Poppe / NTB

– Jeg har sagt at jeg kanskje må spørre en gang i fremtiden, men det er ikke noe som er bestemt. Det er litt tidlig når man er 2,5 år. Min sønn skal få lov til å gjøre det han har lyst til. Og hvis han har lyst til å stå på ski, skal vi hjelpe ham så godt vi kan med det.

Til det svarer bestefar Lars Kristoffersen:

– Vi har fleipa med det. Men i fjor da Henrik sa at han kanskje vil holde på til neste OL, spurte Hilde, moren til Henrik og kona mi, om vi skulle holde på i fem år til. Det syns hun var litt mye. Så hvis jeg skal ta en ny runde med Emil, da kan det bli drøyt.

Før han legger til:

– Men Ante KostelicAnte KostelicAnte Kostelić er en kroatisk legendarisk trener og idrettsutøver. Han er mest kjent for å ha trent barna sine, Janica og Ivica Kostelić, som herjet i alpinsporten på tidlig 2000-tall. var vel langt oppe i 70-åra da han ga seg som trener – så det er mulig ...