Da Martin Bjercke (37) og samboeren skulle få sitt første barn, ble det dramatisk. Og først en stund etterpå kom alle følelsene til overflaten.

God morgen Norge
Publisert 27.04.2025 12:24
En god stund etter deres første sønn ble født kjente Martin Bjercke på noen følelser som skulle prege ham i lang tid etterpå.
Han beskriver det som «denne store stygge ulven av følelser fra disse traumene fra sykehuset».
Så mange som opptil ti prosent av norske menn kan oppleve fødselsdepresjon. Samtidig kan det være store mørketall, ifølge psykologspesialist Thomas Skjøthaug.

Det var i oktober 2019 at Bjercke, kjent under artistnavnet CLMD, og samboeren ble foreldre for første gang. Artisten forteller at svangerskapet hadde vært relativt normalt, men at fødselen ble dramatisk.
– Han var veldig stor. Fødselen ble igangsatt, og samboeren min Alexandra holdt på i nesten to døgn. Det endte til slutt med et hastekeisersnitt, forteller Martin Bjercke til TV 2.
Underveis ble det kritisk – for både mor og barn. NRK har nylig fortalt Bjerckes historie.
Dramatisk fødsel
– Det var en periode der hvor alvorlighetsgraden av det ble såpass at det var tøft for både mor og barn. Det var sjanse for at de kunne stryke med begge to. Det var veldig tøft, sier han.
Bjercke sto ved siden av, uten å kunne gjøre noe.
– Det var tøft, selvfølgelig. Når du står og ser på så føles det helt hjelpesløst.

Det gikk bra med både mor og barn, og etter den dramatiske fødselen måtte Bjercke trå til for to. Han forteller at samboeren ble sengeliggende en god periode i etterkant.
– Hun kunne ikke løfte over tre kilo. Så når babyen din veier nesten det dobbelte av det du kan løfte, så byr det på noen utfordringer.
– Det sa rett og slett «smell»
Han husker den første tida etter fødsel også som fin, og et helt spesielt bånd ble knyttet mellom han og sønnen.
– Det fine for meg i det, og nå skal ikke jeg ta fra Alexandra noe på det å være mamma, men det å måtte være ekstra påkoblet som pappa gjør at jeg føler at jeg har fått et veldig unikt bånd med vår eldste sønn – nettopp fordi jeg fikk ta så mye del av den første perioden, som vanligvis er forbeholdt mammaer, forklarer han.

Han mobiliserte det han kunne som pappa, og da samboeren hans ble bedre – ble han selv dårligere.
– Etter seks-syv måneder inn mot sommeren 2020, begynte jeg å kjenne på at vi hadde funnet litt rytmen i småbarnsfamilien. Hverdagen gikk sin gang. Samtidig var det pandemi og som artist og låtskriver så var hele min karriere satt på vent. Jeg hadde egentlig ingenting å gjøre.
Og da kom tankene, og følelsene.

– Jeg hadde altfor god tid til å la tankene komme. Så da kom denne store stygge ulven av følelser fra disse traumene fra sykehuset og tiden etter. De tok meg veldig igjen, da.
– Det sa rett og slett «smell» og jeg ble veldig, veldig deprimert.
Tok kontakt for å få hjelp
Bjercke forteller at han og samboeren alltid har snakket godt sammen, og at det var en styrke i denne tida.
– Vi har alltid vært veldig gode til å snakke om følelser, og jeg er relativt godt påkoblet mine egne følelser, vil jeg påstå. Og jeg skjønner at her er det noe som er gærent, som jeg ikke klarer å «deale» med selv.

Han forteller at han tok kontakt med helsestasjonen.
– Det var et tilbud om å komme inn og snakke om ting, også for fedre, sier han og fortsetter:
– Jeg snakket med vår ansvarlige på helsestasjonen og hun anbefalte meg da å kontakte noe som heter Rask psykisk helsehjelp – som er en telefon man kan ringe, som er en sånn lavterskel-inngang.
Bjercke forteller at han fikk veldig god hjelp, før han ble satt inn i et tolv uker langt program med kognitiv terapi.
– Og det var da jeg klarte å sette ord på hva det var. Og det er jo en stor frustrasjon, man kan kjenne på at man har det vondt og vanskelig – men så klarer man ikke helt å kategorisere det, sier han og fortsetter:

– Og på den tiden visste jeg ikke hva fødselsdepresjon for fedre var en gang. Man når man kategoriserer det, så er det også lettere å behandle det da.
Roses for åpenheten
Psykologspesialist Thomas Skjøthaug har skrevet doktorgrad om vordende fedres psykiske helse.
Han roser Bjercke for å være åpen rundt dette temaet.
– Å våge å prate om dette syns jeg er kjempebra, sier han til TV 2.
Han tror at mange kan kjenne seg igjen i følelsene Bjercke beskriver.
– Det at «plutselig så smalt det», det tror jeg mange kjenner seg igjen i.

– Nå skal det sies at det er et større fokus på å hjelpe fedre også. Men det er nok fortsatt litt sånn holdning at «big boys don't cry». Jeg er opptatt av å si at menn og fedre absolutt kan gråte og kjenne på de følelsene, sier han.
Psykologspesialisten opplever at menn som blir alvorlig deprimerte ikke nødvendigvis tar initiativ til å søke hjelp selv.
– De blir ofte dratt til fastlegen av partner. Det å kunne kjenne på de følelsene tidligere, det er en viktig ting. Jeg er jo mann selv, og det er ikke alltid at jeg heller klarer å løfte de følelsene med letthet, sier psykologspesialisten.
Uavhengig av Bjercke sin historie nevner han at det å ikke ha krefter, det å sove dårlig, ha lite energi og være selvransakende – det er mange grunner til at man kan komme dit. Og at det å gå fra å være to, til å bli tre, kan være en stor omstilling.
– Mange kan oppleve det å bli foreldre for første gang som et lite sjokk.

– Huden er helt uforberedt
Skjøthaug sier at han mener at man i større grad bør se hele familien som en helhet, at det skal være et familiefokus.
– Det vil være mer ivaretakende, for vi vet at også skilsmissetallene er høye i de to første årene. Man trenger hjelp til å få løftet perspektivet litt, sier han.
Han råder vordende fedre til å bli med på helsestasjonen underveis i svangerskapet.
– Det er ikke sånn at alle pappaer er med på helsestasjon, mange ganger får de informasjon om hva som skjer via mamma. Og min anbefaling er at pappaer er med helt fra starten. Men det kan ikke alltid forebygge det sjokket det er.
Livet i dag
Martin Bjercke har valgt å være åpen om sin fødselsdepresjon.
– Jeg tror det er mange mørketall, det er jeg helt sikker på – fordi menn rett og slett ikke tør å snakke om følelser. Man har en latent «bare skjerp deg»- holdning. Hvis det at jeg snakker om det kan påvirke andre til å snakke om det, så håper jeg det hjelper, sier han.

Det er snart seks år siden han og samboeren fikk sitt første barn. Siden den gang har det også kommet en gutt til i familien og han beskriver familielivet som «veldig fint»
– Vi fikk en veldig god opplevelse underveis i svangerskapet, fordi vi var stemplet som risikofødende. Men det har gått veldig bra og nå har vi det som en god familie, med to små gutter som lager kaos, og vi trives veldig godt med det.