Her gjelder absolutt ikke visdomsordet at kunden alltid har rett

Det kan sies mye om hvordan en skal finne fram i jungelen av fullmakter, kontoer, skattemeldinger, kommunale etater, tingretter osv.

Informasjonen er spredt på mange steder og er til dels mangelfull.

Etter enhver kontakt får vi melding der vi skal gi karakter på hvor fornøyd eller misfornøyd vi var med kontakten.

Dette skjer både når vi en sjelden gang får snakke med en person etter minimum en halv times venting eller vi har brukt chatbot. Vi får tommel opp eller ned om hva vi synes om vår kommunikasjon med chatboten, som i 90 prosent av tilfellene ikke har løst eller svart på vår utfordring.

Det er også gjennomgående at alle feil som skjer er fordi vi har logget inn på feil måte, ikke gjort ting etter boka, eller fylt ut feil skjema.

Ydmykhet er et fremmedord hos alle organisasjoner; det kan da umulig være sånn at de har gjort en feil. Her gjelder absolutt ikke visdomsordet at kunden alltid har rett.

I tillegg til at de færreste organisasjoner vil snakke med sine kunder eller «brukere», så er de så frekke at de ber oss om å svare på kunde- eller brukerundersøkelser i etterkant av en elendig service.

De ber oss om å godta at kundemottaker har med en kollega for å høre på samtalen i opplæringsøyemed.

Jeg lurer på: Hva gavner det meg at noen læres opp i å ikke være ydmyk og ta kunder og brukere på alvor?

Hva bruker alle disse organisasjonene disse kundeundersøkelsene og karaktergivingen til?

Jeg har aldri sett noen organisasjoner som med ydmykhet legger fram disse resultatene og sier at nå må vi skjerpe oss!

I denne verden av chatbot og halvdårlige KI-løsninger så tar vi mange steg tilbake med tanke på servicenivå og brukervennlighet.

Vi lager et samfunn der det å snakke med folk blir et unntak og fører til store frustrasjoner og enda større avstand mellom innbyggere og det offentlige. Vi skal være så effektive og digitale, men spør vi om dette er til vanlige innbyggeres beste?

De som er utenfor havner enda lenger utenfor, og vi får et samfunn som er mindre egalitært, og vi lager nye grupper av utenforstående.

Det er ingen tvil om at vi kan ha glede og nytte av KI, men når det kommer til viktige store avgjørelser i et menneskes liv, må vi ha personer å snakke med. Ved å lage store avstander mellom offentlig ansatte og brukergrupper, understøtter vi erosjon av kunnskap og dårligere grunnlag for gode skjønnsmessige avgjørelser.