Her «koker» ekstremismen: – Noe har endret seg

Ytre høyre har flyttet seg fra gatene og inn i digitale rom. De såkalte «alternative mediene» er en bred underskog av youtubere, podcastere, Instagram-kontoer og nett-TV kanaler, med fellestrekk som myndighetskritikk, innvandringsfiendlighet og tradisjonelle syn på kjønn og kultur. 

Det skjer i så godt som hele den vestlige verden, og Norge er ikke noe unntak. 

– Spiller på hverandre

– Vi har et enormt koldtbord av av konspirasjonsteorier og usannheter med alt fra klønete TikTok-amatører til påkostede profesjonelle medieorganisasjoner med døgnproduksjon. 

Det sier redaktøren for Filter Nyheter, Harald S. Klungtveit. Siden 2016 har Filter gransket ekstreme miljøer i Norge og internasjonalt. 

GRANSKER: Redaktør for Filter Nyheter, Harald Klungtveit. Foto: Goran Jorganovich / TV 2

Han mener noe har endret seg med sosiale medier. 

– Funksjonaliteten i sosiale medier gjør at man utrolig raskt kan bli ledet fra legitim, men feilinformert myndighetskritikk til anti-demokratisk ideologi og voldsromantikk. Høyreradikale i ulike land er flinke til å spille på hverandre samtidig som de fremstiller alle seriøse medier og myndighetsorganer som løgnere, sier Klungtveit.   

Han viser til det som har skjedd i USA som et eksempel på at samspillet mellom medieaktører og antidemokratiske strømninger blant misfornøyde og frustrerte borgere gjør at ytre høyre kan bli praktisk politikk. 

FORSKER: Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Institutt for samfunnsforskning

– De antidemokratiske stemmene blir modigere og mer pågående. Det samme gjelder fremgangen til til partier som AfD i Europa. Det påvirker vanlige folk også her hjemme når høyreekstremisme blir så mainstream at den til og med inntar Det hvite hus. Det skyver på aksepten for dehumanisering av minoriteter, trakassering av folkevalgte og oppdiktede konspirasjonsteorier, sier han.  

Antidemokratiske holdninger

– De som bruker alternative medier støtter i større grad ytre høyre-ideologi som innvandringsmotstand, lov og orden og tradisjonelle oppfatninger om kjønn, kultur og religion, sier Kari Steen-Johnsen. 

Forskeren ved Institutt for Samfunnsforskning har spesialisert seg på demokratisk deltakelse og konsekvensene av digitalisering og fremveksten av sosiale medier.

En større studie gjort i perioden 2020 til 2024 beskriver hvordan en ny mediesammensetning gir rom for spredning og effekt av ytre høyre-meninger.

I studien har 6000 ulike mennesker i Norge, Sverige og Danmark blitt intervjuet i to omganger, med to års mellomrom. Avanserte søkeverktøy har blitt brukt for å spore relevante ytringer på ulike digitale plattformer. 

I studien kommer det frem at de som bruker slike alternative medier i større grad enn andre er innvandringsmotstandere, og oftere gir uttrykk for antidemokratiske holdninger, som at politikere er fiender av folket eller forrædere.

ALTERNATIVT: Det er menn over 50 som er de ivrigste brukerne av alternative medier. Brukerne i Norge er yngre enn i våre naboland. Grafikk: Institutt for samfunnsforskning

Studien peker også på at nye medier gir flere aktører muligheten til å spre innhold til et bredere publikum uten større kostnader, og at slike medier ikke har den samme selvsensuren som redaktørstyrte medier har.  

 1 av 5 spurte i Norge og Sverige støtter innvandringsmotstand 

 En av ti sier seg enig i at en sterk leder er bra for landet, selv om lederen tøyer på regler for å få ting gjort

Nesten halvparten av de spurte svarte at de hadde observert fiendtlighet mot innvandrere på nett

6 prosent av de spurte i Norge sier de selv har blitt utsatt for hatefulle ytringer. 14 prosent sa det samme i Sverige

– Ut i fra våre studier virker det som at høyrevridde alternative medier først og fremst tiltrekker seg brukere som allerede sympatiserer med ulike deler av en ytre høyre-ideologi. Andre studier har vist at det å lese slike medier bidrar til økt oppslutning om ytre høyre i befolkningen, sier Steen-Johnsen. 

Sosiale medier gir påvirkning

Forskere peker på at tendensen kan tyde på at det er mange som har savnet mediedekning de selv kan kjenne seg igjen i. 

– Høyrevridde, alternative medier har vært spesielt interessert i å dekke saksområder de mener de etablerte mediene ikke dekker på en god nok måte. Det har tydeligvis vært et behov blant en del av befolkningen som de alternative mediene har klart å identifisere og imøtekomme, sier professor Karoline Andrea Ihlebøk ved OsloMet. 

LAV TILLIT: Professor Karoline Andre Ihlebæk ved OsloMet Foto: OsloMet

Også hun mener sosiale medier har økt disse medienes påvirkningskraft.

– Selv om mange alternative medier har relativt begrenset publikum, har mange oppnådd høy spredning og synlighet på sosiale medier. På den måten er de med på å sette agendaen, sier Ihlebæk. 

– Undersøkelser viser at det er flere menn enn kvinner, og flere med lavere enn med høyere utdanning som bruker alternative medier.  Et viktig trekk er at blant de som ukentlig bruker disse mediene, er det mange som har lav tillit, både til etablerte nyhetsmedier, til politiske institusjoner og til andre mennesker, sier hun.