Her lå bussholdeplassen som førte tusener til Norge. Nå heter det Oslo-krysset.

Rett ved dette krysset i Kharian i Pakistan lå bussholdeplassen som var startpunktet for mange norskpakistanere som kom til Norge. Nå har det fått nytt navn: Oslo-krysset.

Dette krysset i Kharian heter nå Oslo Chowk. Det var herfra mange startet sin reise til Norge på 1970-tallet. Foto: Mian Safdar Hussain

De fleste av de første «gjestearbeiderne» som kom til Norge fra Pakistan på 1970-tallet, reiste fra landsbyer rundt den lille byen Kharian i Punjab-provinsen. Området er i årevis også omtalt som «Little Norway».

Midt mellom storbyene Islamabad og Lahore lå bussholdeplassen der mange tok bussen fra for å komme seg til Europa. Turen gikk som regel via Afghanistan, Iran og Tyrkia.

Nå har veikrysset ved bussholdeplassen fått skilt og plakat som offisielt viser at stedet er tilknyttet Norge. Det nye navnet på krysset er Oslo Chowk. Ordet «chowk» betyr kryss på norsk.

55 år i Norge

Det nye navnet kommer i forbindelse med 55-årsmarkeringen for starten på utvandringen fra Pakistan til Norge.

– Med dette ønsker vi å takke for godviljen Oslo har vist våre forfedre. Det bor flere tusen personer i Oslo med røtter både i Norge og Pakistan. Derfor er en slik markering viktig. Innvielsen ble offisielt gjennomført av den norske ambassadøren i nærvær av et stort antall begeistrede innbyggere, sier Khalid Mahmood.

Khalid Mahmood kom selv til Norge som 15-åring. I 32 år var han medlem av bystyret i Oslo. Foto: Rolf Øhman (arkivfoto)

Han er en av initiativtagerne bak navnet. Mahmood kom selv til Norge som 15-åring i 1975. I 32 år satt han i bystyret i Oslo der han representerte Ap. I tillegg jobber han som trikkefører.

Oslo Chowk ligger i krysset Guliana Road og Grand Trunk Road, som er blant de eldste veiene i Asia.

I dag bor det i overkant av 43.000 personer i Norge med pakistansk bakgrunn. I nesten 25 år var pakistanere regnet som den største innvandrergruppen i Norge.

En rekke norske politikere har gjennom årene besøkt Kharian. Her er tidligere SV-leder Kristin Halvorsen på besøk i «Little Norway» i forbindelse med valgkampen i 2005. Foto: Paal Audestad

– Hvordan er Kharian blitt påvirket av innvandringen til Norge?

– Økonomien i dette området er blitt mye bedre, blant annet på grunn av større byggevirksomhet og større lokal handel. Norsk-pakistanere som er på ferie her, legger igjen store beløp. Nå jobber vi for å få til et utvekslingsprogram mellom et universitet i Norge og et universitet i Gujrat-distriktet, der Kharian ligger, svarer Mahmood.

Norges ambassadør Per Albert Ilsaas (t.v.) sammen med Mian Safdar Hussain og Zeeshan Shahzad for å markere 55 år med pakistansk innvandring til Norge. Foto: Khalid Mahmood

Får også kritikk

Navnsettingen av krysset har fått en blandet mottagelse lokalt. Enkelte stemmer er kritiske til hvordan dette er blitt gjennomført. En av kritikerne er Muhammad Zubair Raza. Han driver foreningen Mera Apna Kharian.

– Lokalbefolkningen ble ikke tatt med på råd da krysset ble døpt. Vi ble tatt på sengen. Mange her tror at Norge har betalt penger for å ha et veikryss med Oslo i navnet, sier Raza.

Han er heller ikke imponert over måten det ble gjort på.

– Her er det brukt noen få hundrelapper til å sette opp en plakat som forteller at krysset har fått nytt navn. Man kunne brukt litt penger og kanskje laget en stor port eller plantet blomster, slik at det ble litt fint her. Nå fnyser mange av krysset, sier Raza.

På Facebook-siden som Muhammad Zubair Raza administrerer, har det kommet et ønske om at Oslo-krysset skal ha en slik konstruksjon med et stort skilt på toppen. Foto: Faksimile

Vikingskip neste?

Khalid Mahmood mener kritikerne ikke kjenner til historien bak navnet. Hensikten er ifølge Mahmood å styrke båndene mellom Norge og Pakistan. Han viser samtidig frem et brev som viser at navnet er godkjent av en administrativ leder i distriktet.

– Jeg vet ikke hva slags prosess det har vært for å involvere lokalbefolkningen fra lokale myndigheters side. Vi søkte de gjeldende myndigheter og forholdt oss til dem. Akkurat nå er det ingen folkevalgte på lokalt nivå i Pakistan på grunn av en ny politisk reform som er varslet. Derfor måtte søknaden behandles på distriktsnivå, sier Mahmood.

Her er ett eksempel på hvordan utvandringen fra Kharian til Oslo har preget Kharian. Bildet ble tatt av Aslam Ahsan da han besøkte sitt gamle hjemland i 2010. Foto: Aslam Ahsan

– Hva sier du til at krysset kunne vært bedre utformet?

– Jeg er enig i det. Nå hadde vi en offisiell markering som et startskudd. Snart skal vi danne en komité som skal se på hvordan krysset kan utformes. Der vil representanter fra lokalbefolkningen være med. En idé er å lage en modell av et vikingskip og sette den i krysset. En annen idé er å bygge en fontene, svarer Mahmood.

– Hvor mye penger har dere fått fra det offentlige for dette?

– Vi har ikke fått fem øre og har heller ikke søkt om det. Jeg har også hørt rykter om at det er penger inn i bildet, men det stemmer altså ikke.