1 week ago
19
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) frykter at russiske etterretningstjenester blir mer aktive i Norge i 2026 og fastslår at Russland kartlegger kritisk infrastruktur og sårbarheter i Norge.
– Norske myndigheter har over flere år rapportert om konkrete hendelser og vedvarende aktivitet innenfor både cyberoperasjoner, påvirkningsforsøk og mistenkelig aktivitet rettet mot kritisk infrastruktur, sier Claudia Aanonsen.
Hun er seniorforsker i Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi).
Kobles til flere aksjoner
I andre europeiske land er det allerede skrevet flere kapitler i den russiske skyggekrigen.
I Polen ble over tusen butikker ødelagt i en kjøpesenterbrann i 2024. Samme måned ble en Ikea forsøkt påtent i Litauen.
Det er også avslørt planer om å smugle brennbare stoffer inn på lastefly i Storbritannia, Tyskland og Polen.
Nå har The New York Times navngitt en tidligere drosjesjåfør som nøkkelperson for disse russiske sabotasjeaksjonene:
Aleksej Vladimirovitsj Kolosovksyj (42).
Avisen skriver at de har funnet ut dette gjennom rettsdokumenter og intervjuer med mer enn et dusin personer tilknyttet sikkerhetstjenester i fem europeiske land.
Kolosovksyj bor på den russiske landsbygda og har koblinger til kriminelle grupper som er involvert i hacking, salg av falske ID-papirer og biltyverier.
Sammen med folk i russisk etterretning har han vært involvert både i planleggingen og iverksettelsen av aksjoner, skriver den amerikanske avisen.
42-åringen skal ha et nettverk i Europa som gjorde at russisk etterretning fattet interesse for ham.
Via Telegram har han, under kallenavnet «Warrior», rekruttert flere personer til disse aksjonene.
Røseth: – Sannsynlig
Nå fungerer han som en slags tjenesteleverandør for dem. Det skal primært være den militære etterretningsavdelingen GRU han jobber med.
Tom Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Stabsskolen, har lest artikkelen i The New York Times og ser ingen grunn til å betvile avisens opplysninger.
– Det er to ting som understøtter at dette kan være sannsynlig, sier Røseth til TV 2.
– Det ene er at våre etterretnings- og sikkerhetstjenester advarer mot at russisk etterretning bruker proxy-aktører.
Altså aktører som ikke er ansatt i russisk etterretning eller forsvarstjeneste, men for eksempel driver med organisert kriminalitet eller bare er motivert av å gjøre oppdrag for russisk etterretning.
Røseth sikter også til en svensk studie, gjort av Totalförsvarets forskningsinstitutt (FOI), som gikk igjennom alle kjente tilfeller av spionasje i Europa i årene 2008–2024.
I 47 av disse 70 tilfellene var spionen russisk.
– Studien viser at de rekrutterte hvermannsen, gjerne frustrerte unge menn som kunne utføre oppdrag for dem, forteller Røseth.
Det er nettopp dette Kolosovksyj har gjort.
Den 18 år gamle ukraineren som ble tatt for forsøket på å tenne på Ikea-butikken i Litauen, tilsto i retten og forklarte at han ble lovet ti tusen euro og en BMW av russisk etterretning for å gjøre dette.
En 27-åring, også han ukrainer, ble rekruttert av Kolosovskyj for å sette ut sprengstoff gjemt i maisbokser flere steder i Litauen, inkludert på en kirkegård.
Kolosovskyj har for øvrig ikke svart på henvendelsene fra The New York Times. Det skal også poengteres at Russland benekter alle anklager om skyggekrig og sabotasjeaksjoner.
Som svenske gjenger
Røseth ser imidlertid også et tredje poeng som gjør påstandene om Kolosovksyj troverdige.
– Det er hvordan russerne prøver å rekruttere ukrainere i Ukraina under krigen. Det er også sånne «burner»-oppdrag, hvor folk eksponerer seg for risiko og gjør oppgaver uten at de er spesielt viktige ressurser.
Russerne bruker egentlig samme fremgangsmåte som kriminelle gjenger i Sverige, som rekrutterer mindreårige: De lokker noen andre til å stå for selve utførelsen av de kriminelle handlingene.
– Kolosovskyj har også kvaliteter som er attraktive, vil jeg si, for en russisk etterretningstjeneste som ønsker å utføre aksjoner i Europa, sier Røseth.
Sjefen for etterretningsbyrået MI6 i Storbritannia, Blaise Metreweli, har også konkludert med at Russland bedriver sabotasjeaksjoner.
– Vi opererer nå i et rom mellom fred og krig. Russland tester oss i gråsonene, med taktikker som ligger rett under terskelen for krig, sier Metreweli ifølge The New York Times.
Nyere forståelse
Claudia Aanonsen i Nupi sier til TV 2 at beskyttelse av kritisk infrastruktur nå for alvor har kommet på banen som en av Norges viktigste sikkerhetspolitiske prioriteringer.
– Men infrastruktur og sårbarheter har i realiteten alltid eksistert – veier, havner, kraftforsyning og kommunikasjon har til alle tider vært avgjørende i både fred- og krigstid, påpeker hun.
– Det nye er at vi i større grad har begynt å forstå og omtale dette som kritiske samfunnstjenester, helt grunnleggende for velferd, stabilitet og trygghet i hverdagen. Derfor har også perspektivet endret seg, sier Aanonsen.
Seniorforskeren viser som eksempel på dette til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har definert og utarbeidet Grunnleggende Nasjonale Funksjoner (GNF).
English (US)