Historisk arkeologisk funn: – En stor og viktig gård

8 hours ago 3



På et stort jorde utenfor Skånland skole på Evenskjer i Tjeldsund kommune i Sør-Troms, har arkeologer og studenter ved UiT Norges arktiske universitet gravd opp matjord i en stor firkant.

Her har det ligget en hemmelighet i det som kan se ut til å være over tusen år; Et to-skipet langhus som kan stamme fra vikingtiden.

– Dette er et av de største to-skipa langhusene som har blitt gravd frem i nordnorsk historie. Vi har heller aldri gravd frem noe så vel bevart og av denne konstruksjonstypen før.

– Så dette er helt unikt for regionen!

Det sier Johan E. Arntzen, universitetslektor for arkeologi ved UIT, som deltar på utgravingen.

en mann som står utenfor

Johan E. Arntzen, universitetslektor for arkeologi ved UIT, til stede på utgravingen. Han mener dette er historisk for regionen.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

Funnet med geo-radar

Langhuset ble funnet i 2017 av Norsk institutt for kulturminneforskning. De brukte geo-radar som gjør det mulig å se konturer under bakken.

De fant strukturene som kunne likne på langhus i forbindelse med forsknings- og utviklingsprosjektet «Arkeologi i veien?» som er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Vegdirektoratet og NIKU.

Prosjektet omhandler bruk av fjernmålingsmetoder for registrering av arkeologiske kulturminner i forbindelse med veiutbyggingsprosjekter.

– Fordi strukturene ikke lå i et område som lå i veien for Hålogalandsveien, trengte vi ikke å grave det ut før nå, forteller Arntzen.

– Dersom dette er et to-skipet hus fra vikingtiden må dette kunne sies å være unikt.

Det sier forsker og avdelingsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning, Knut Paasche, som bekrefter Arntzens påstand.

Norsk kulturminneforskning

Forsker og avdelingsleder ved Norsk institutt for kulturminneforskning, Knut Paasche, bekrefter Arntzens påstand om at dette er et unikt funn for regionen.

Foto: Norsk Institutt for kulturminneforskning

– Det eneste som likner dette funnet er Borg Lofoten, som er det største huset vi kjenner fra vikingtiden.

– For det første er det å finne hus fra Vikingtid i seg selv svært sjeldent. Men, to-skipet hus fra Vikingtid har vi ingen tidligere eksempel på hverken i Nord-Norge eller lenger sør i landet, avslutter Paasche.

Jobber ut fra flere hypoteser

NRK møter arkeologene Johan E. Arntzen og Stein Farstadvoll, som har tatt med seg studenter på master- og bachelornivå ved arkeologiutdanningen ved UiT i Tromsø til å bli med på utgravingen.

Farstadvoll forklarer at huset er funnet cirka 10 meter over havet, og er datert foreløpig gjennom typologi.

en mann med briller og hatt

Stein Farstadvoll, førsteamanuensis i arkeologi ved UIT, forklarer hvordan de finner alderen på slike funn.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

– Hus som er to-skipet er typisk for før 1500 f.kr, og til etter vikingtiden, men funnene vi har gjort til nå indikerer at dette tilhørte vikinger, eller andre personer etter år 0.

Farstadvoll understreker likevel at helt eksakt alder er usikkert frem til ved får datert huset med c14.

Andre ting som kan si noe om alderen er om vi finner gjenstander.

Utgravingen er satt til tre uker, og arkeologene jobber stadig ut fra nye hypoteser.

– Vi lærer så mye!

– Helt fantastisk å være med på, sier masterstudent Marthe Olea Stupforsmo.

Kristina Ljungros iført jakke og solbriller

Masterstudent Marthe Olea Stupforsmo er til stede på utgravingen. Hun er glad for å få være med på en utgraving av en slik skala.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

– Det er spesielt å grave frem noe som ikke har blitt funnet i Nord-Norge før. Å få være med på en slik utgravning så tidlig i karrieren er helt utrolig. Vi lærer så mye!

Et to-skipet langhus kjennetegnes ved at det er delt inn i to «skip» eller avdelinger av en midtstilt rekke med bærekonstruksjoner, eller stolper.

Disse stolpene kan man se hvor har vært i kontrastene til den hvite sanden.

en vei med hull i

I den hvite skjellsanden kan man se tydelig konturene av det som har vært bærebjelkene i huset.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

– Siden huset ligger på dyrket mark, er huset pløyd bort. Derfor er det bare avtrykket vi graver frem, forklarer Stupforsmo.

Tyder på en stor og viktig gård

– Vikinger eller andre mektige personer fra regionen kan ha bodd i dette huset, forteller Arntzen med innlevelse, og fortsetter:

– Ellers er slike bosettinger knyttet til jordbruksbosettinger, med gårdsdrift og tanndyrhold. Alt tyder på at dette var en stor og viktig gård som huset mange mennesker.

en gruppe mennesker som står på en vei med blomster og en båt i bakgrunnen

Langhuset graves frem under flere lag med jordbruk og pløyd mark. Det gjør det vanskelig å finne bevis lenger opp i jorda.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

Langhuset er funnet under pløyd mark. Det betyr at det har skjedd så mye aktivitet av annet jordbruk over det begravede langhuset, at det er lite kulturgjenstander og bevis å grave frem.

– Derfor er det vi har av bevismateriale spor som er gravd lenger ned i jorda. For eksempel spor etter stolper, ildsted og brent korn.

Studentene drømmer likevel om hva de kan finne jo mer de graver i jorda.

– Det hadde vært kult om vi fant gjenstander – som ei lita øks, sier studenten Marthe Stupforsmo som fortsatt har tro på at det kan ligge skatter i bakken.

et par menn som sitter på sanden med en fiskestang og en fiskestang

Studentene håper og tror det kan ligge skatter begravet under sanden. De må grave langt ned for å finne gjenstander som kan stamme fra tiden huset ble bygget.

Foto: Tora Jarnæs Vold / NRK

Publisert 21.06.2025, kl. 22.14

Read Entire Article