Hjeeeelp! Hvem i alle dager skal jeg stemme på?

3 hours ago 2

VALGKRONIKK: EGON HOLSTAD

kommentator i VGs samarbeidsavis i Tromsø

Før valgløftene brytes, og håp og tillit knuses som potetgull under en dampveivals, er det snart på tide å sette seg inn i hva de forskjellige partiene står for og mener. Nå skal det stemmes!

Synes du det høres slitsomt og masete ut? Det er i så fall bare å roe ned. Jeg, den hardtarbeidende helten Egon Holstad, har gjort hele jobben for deg, for folket og for landet.

For å unngå påstander om politiske motiv fra forfatteren av teksten, presenteres hvert parti i alfabetisk rekkefølge. Begrensningen på antall parti er satt til partiene som allerede er på Stortinget.

ARBEIDERPARTIET

«Trygghet for morgendagen, tro på fremtida», er årets slagord fra den selvbestaltede ørnen i norsk politikk. De har blitt veldig opptatt av trygghet i Ap, om ikke for sine unge, kvinnelige medlemmer, så i hvert fall for verdensfreden.

Derfor nevnes trygghet et firesifret antall ganger i partiprogrammet, supplert med like mange bilder av stasmini … nei, generalsekret … nei, sentrslbanksj … nei, finansminister Jens Stoltenberg!

Ap er politikkens Manchester United. De lever på gammel storhet, og mener alle de andre skal se på dem som størst og best, uansett hvor langt ned de faller.

Derfor er det neppe tilfeldig at statsminister Jonas Gahr Støre sendte en gratulasjon til Ole Gunnar Solskjær, da sistnevnte i 2021 fikk 100 millioner kroner for å la være å være manager for den gamle storheten. Det var nok dette Jonas siktet til han og Ap snakket om «vanlige folks tur» (til å bli mangemillionærer).

Etter noen år i regjering med Sp, begynte slitasjen å sende dem ned mot oppslutningstall partiet selv mener bare skal gjelde alle andre partier enn seg selv.

Så ble det heldigvis krig i Europa, USA fikk en president hele verden er livredd for, parallelt med at Sp trakk seg ut for å kaste seg ned i juvet mot sperregrensa, og at Jens Stoltenberg bestemte seg for å gjøre et comeback som fikk norske aviskommentatorer til fullstendig å miste vettet.

Partileder Jonastoltenberg Gahr Støre har nå et samlet parti i ryggen; den samme gjengen som for et halvt år siden stod klar med dolkene og ville måke dem inn i den samme ryggen.

Mest spilte låt på valgvake: «We Are the World (kamerater)»

FREMSKRITTSPARTIET

«Mer frihet for enkeltmennesket». Frihet! Frp elsker frihet. Frihet til å spise lakrispipe mens man kjører i fylla på Segway eller vannscooter. Frihet til å forurense så mye man vil. Frihet til å diskriminere minoriteter. Frihet fra alle begrensninger, som regler, skatter og andre sosialistkommunistiske forpliktelser.

Inkululeko! Freiheit! Frihet! Freedom! Woah! Olje- og gassreservene våre er å anse som en ferskvare vi må skynde oss å bruke opp før de går ut på dato, som kyllingfileter i romtemperatur. Klimakrisa og den humanitære krisa i Gaza er andres krise. Det er nemlig en viktig frihet å kiunne velge sin egen krise.

Dessuten skal det lønne seg å stå opp om morran og flykte til Sveits for å slippe å betale skatt, og det normalt innvandringsfiendtlige partiet har derfor satt ett unntak for dette, og det er forhenværende milliardærnordmenn som vil innvandre tilbake hit, noe de skal lokkes til ved lovnader om null ansvar og masse frihet.

De vil innføre femti tusen års fengsel for kriminelle handlinger, og landsforvise foreldrene til kriminelle barn, (som for eksempel landets kronprinsesse). Da vil alle skjerpe seg og kriminaliteten forsvinne. Bare se på USA.

De er det suverent største partiet på borgerlig side, men synes tanken på ansvar med statsministerposten høres utrolig slitsomt ut. Det er jo mye artigere å sitte i baksetet, pimpe taxfreesprit og klage på sjåføren.

Mest spilte låt på valgvake: Poison Idea «Just to Get Away» (med den profetiske tekststrofen «responsibility made me quit»).

HØYRE

«Ingen slagord» er det nøye gjennomtenkte slagordet deres, et innsalg til folket som er like pedagogisk motiverende og forlokkende som å be et barn la være å ønske seg noen verdens ting til jul, annet enn ikke å ønske seg noe. Ingen julegaveønsker her i gården! Bare en søkkrik nisse som kommer ned pipa og spør om han kan få gaver fra barna! Jippi!

Høyres viktigste sak er at formuesskatten må settes ned. Det er det eneste man trenger å gjøre, så ordner alt det andre seg. Man må ikke engang lage et slagord, for her er det kun kutt i formuesskatten som gjelder.

Kutter vi formuesskatten, kommer nemlig de som har mest penger til å få råd til alt det som forsvinner ved at man legger ned offentlige tilbud. Har du allerede glemt hva det viktigste i hele verden er? Vel, det er formuesskatten, det.

Logikken er at milliardærene skaper jobber for bermen, og at milliardene bermen jobber inn for milliardærene er milliarder milliardærene må få beholde selv, uten å dele med noen. Da blir alle glade. Høyre vil faktisk kutte så mye i formuesskatten at man til og med kan kjøpe slagord for pengene.

I det siste har de derimot blitt drittlei av å snakke om formuesskatten, parallelt med kurver for nedadgående oppslutning.

Interne lekkasjer fra de indre gemakker avslører i innspurten at det Høyre mest av alt frykter, er at milliardærene, ikke milliardene deres, skal flykte fra Norge. For hvem skal ellers stemme på Høyre? Her gjelder det å tenke fremover.

Fordelen med dette, altså om det skulle gå åt skogen, er at Erna Solberg slipper å bekymre seg for hva mannen hennes skal finne på slags faenskap mens hun er statsminister, også kan hun være DJ og stuper på heltid, og slippe alle de sure sleivbemerkningene fra Sylvi.

Mest spilte låt på valgvake: Alice Cooper «Billion Dollar Babies».

KRISTELIG FOLKEPARTI

«Bygge på verdier – skape verdier», skrikes det ut fra toppen av hjemmesidene deres. Av penger skal penger komme! Det eneste partiet som er tuftet på én spesifikk religion har vært i en ideologisk bruktbutikk og kvittet seg med godt brukte verdivalg, for nå har de fått penger fra noen eksterne til å kjøpe seg nye, og hvem gidder da å drasse rundt på masse gammelt og naivt ræl, når man kan dolle seg opp med noe nytt og mye mer spennende?

Det er som kjent lettere å svelge en kamel, gjennom et nåløye, enn det er å vinne valgkamp på sannferdige verdivalg. Kristelig Fremskritts … ehhh … Folkepartis valgmaskineri er nå godt smurt av gavmilde velgjørere med masse penger.

Likevel er de tydelige, som de alltid har vært: Det finnes bare én Gud, og han (ikke hen, men han) hater regnbueflagg, og fordømmer den skinnbarlige Satan, også kalt formuesskatten og Palestina.

KrF ønsker å gi penger til folk, ved å fjerne formuesskatten, så de kan slippe å jobbe og heller bruke dagene på å lage barn (hvis man er gift).

Det er nemlig ingenting folk angivelig blir mer delirisk sprengkåte av enn skattelette, og tanken er da at milliardærene kan lage masse små milliardærbabyer, som i fremtiden forhåpentligvis kommer til å stemme KrF.

Mest spilte låt på valgvake: Kjøtt «Jeg vil bli som Jesus».

MILJØPARTIET DE GRØNNE

MDG er hen irriterende naboen som strigråtende og fortvilt tar på seg den resirkulerte redningsvesten sin, og den hjemmelagde sykkelhjelmen av hamp, og ringer på døra di for å fortelle at søppelkassa di har blitt dissekert i hasjrus på et allmøte i bakgården, og at du glemte å vaske lokket på rømmebegeret ditt, og nå går verden til helvete, bare på grunn av dette.

MDG er også det lurvete indiebandet, som aldri har øvd, men som likevel krever å være headliner på Countryfestivalen i Seljord, der de også skal nekte alle festivaldeltagerne å spise alt annet enn selvdøde linser med regnbuefarget krydder av tang.

De har tidligere gjort sport i å nekte å si hvem de skal samarbeide med etter valget, mens de i år prøver å inngå giftermål med Jonas Gahr Støre, LO og Sp (SV er bare han enerverende stestorebroren de ønsker å kaste på havet med grønne betongsko), parti som lukter mer diesel og gruvedrift enn Michelin-mannen i et utdrikkingslag. De tror også at penger vokser på trær.

Mest spilte låt på valgvake: Øystein Sunde «Liten og grønn».

PASIENTFOKUS

De, det vil si Irene Ojala, kan i teorien havne på vippen. Da nekter hun likevel å si hva hun vil stemme. «Vi styres ikke av et partikontor i Oslo! Vi ringer hjem!», raser og tordner hun – fra sitt kontor i Oslo.

Mest spilte låt på valgvake: Hank Williams «Alone and Forsaken».

RØDT

«Fordi fellesskap fungerer», roper Rødt, men sannheten er at de fleste av de mange ikke kjenner seg særlig igjen i et parti som fortsatt drømmer om en kommunistisk revolusjon ingen vil ha.

Til tross for at de, med votering, har bestemt at de skal kalle seg selv kommunister, blir de ekstremt fornærmet når noen kaller dem, nettopp, kommunister.

Det er jo dessuten unektelig litt urettferdig av politiske motstandere å kalle dem kommunister, og uttale ordet som om det er en aggressiv kjønnssykdom, bare for at kommunismen har et litt lurvete, historisk rykte.

Det er jo så mye fint i kommunismen, og det er heller ikke deres feil at Mao, Stalin og Pol Pot skulle ødelegge så mye for kommunismens gode navn og rykte, litt sånn som med andre verdenskrig og nazismen.

De er like kompromiss- og nådeløse i retorikken som de er kompromiss- og nådeløse i øvelsen «ikke å få gjennomslag for noe». Rødt lever på indignasjon, bannlyser alt som smaker av kapitalisme – men streamer gjerne entusiastisk budskapet sitt fra en iPhone på Grünerløkka.

De vil ha Norge ut av Nato, Norge ut av EØS og Norge ut av verden, mens de synger «Internasjonalen» og drømmer om en verden uten grenser.

Rødt vil også at strøm skal være gratis for Folket. Det vil si, all den strømmen og energien vi sitter igjen med etter at de har fått revet alle vindturbiner på land og til havs, når alle demninger i norske elver er demontert.

Og når alt dette legges lag på lag i et digert bål som skal dynkes i alle oljereservene til Norge, før de tenner fyr på det og roper «REVOLUSJON OG GRATIS STRØM NÅ!», mens Mímir Kristjánsson triumferende sjangler rundt bålet og styrter potetbrennevin rett fra flaska.

Mest spilte låt på valgvake: Steve Earle «The Revolution Stars Now».

SENTERPARTIET

«Nær folk i hele Norge», gauler de hest fra toppen av en grønn og gul og brun fôrhauster. Sp gikk indignert ut av regjeringen i januar, for å få litt deilig protestdop i form av bedre meningsmålinger inn mot valget. I stedet fikk de ræva meningsmålinger.

For å bedre på dette, har de nå gått til valg på at Oslo skal legges ned, og å skryte av alt de fikk gjennomslag for, da de var i en regjering de altså ikke lenger vil være en del av.

Den eneste som skal få lov å bo i Oslo er Jan Bøhler, og han skal sitte på Kalbakken i Groruddalen og lage pompøse musikkvideoer av seg selv, der han drikker svart kaffe, og ikke noe kaffelattehomogreier.

Denne krigen mot kaffelatte begynner dessuten å bli litt trøblete for Sp, siden kaffelatte er det eneste produktet i hovedstadens kaffebarer som lages av et norsk jordbruksprodukt, altså melk. Dette knallharde lattekorstoget har dermed forårsaket nedleggelser av et tresifret antall jordbruk i Distrikt-Norge, og nå er de sperregrensedesperate. Da må det kraftigere lut til.

Alle øyer i hele Norge skal derfor ha hver sin skole og administrasjon. Og sykehus. Og kommunestyre. Og politistasjon. Og kaffebar, der det kun skal selges subsidiert melk. Høres det dyrt ut? Slapp av, for det skal finansieres ved fullstendig å nekte alt samarbeid med Europa. Europa er satan. Norge, og Trygve, er Gud.

Mest spilte låt på valgvake: Bruce Springsteen «I’m Going Down».

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

For de mange – ikke for de få, sier de, selv om de mange blir stadig færre. Partileder Kjersti Bergstø hater egentlig Nato, og vil heller at Forsvaret i Norge skal bruke sine våpen og ressurser på å jage Kjell Inge Røkke til helvete ut av landet og til Sveits.

Blir det krig, skal vi ikke ha hjelp fra USA eller Nato (som de pleier å kalle «NorskAmerikansk TølperOrganisasjon), men heller alliere oss med Sverige og Finland, etter først å ha overbevist dem om at de må melde seg ut av Nato, som begge nettopp har meldt seg inn i. Ukraina mener de at skal forsvare seg ved å synge «Ellinors vise» oversatt til esperanto, og ved å gå på bøllekurs hos Kjersti Bergstø. Våpen er dumt.

SV har alltid vært Arbeiderpartiets litt mer radikale søskenbarn: full av glød og blodsprengt entusiasme på familiemiddagen, men alltid den første til å si ja når storebror trenger en symbolsk støtpute. Derfor har SVs politikk utviklet seg til en form for politisk yoga, der de snakker mye om styrke og fleksibilitet, men de puster tungt og ser ned, og har smerter i skrittet.

De blir nesten seksuelt opphisset av å snakke om hvor tøffe de er i forhandlinger med Ap, mens de samtidig legger seg på rygg og lar seg feie over av dem når det enn måtte kreves. De kan alltids leve med at det lyses ut nye letefelt for olje og gass, så lenge de kan få lovnader i retur om gratis skolemelk og «Krig er dumt, om det er lov å si»-buttons.

Mest spilte låt på valgvake: Den Lille Traktoren Gråtass «Vi er tøffe!»

VENSTRE

«Tenk nytt for Norge», sier de, og steike, som de har tenkt. De har nemlig tenkt at den eneste rette og logiske måten å få det politiske Norge til venstre i politikken på, er å alliere seg med Frp, partiet på Stortinget som er lengst til høyre. Et slags knulle-for-dyden-mantra de, merkelig nok, er nokså alene om å tenke.

Venstre er, sin stadige ferd ned mot sperregrensa til tross, gode til å tenke stort. Partileder Guri Melby går hyppig ut med sterke meninger om internasjonal storpolitikk, der hun for eksempel sier strengt at Donald Trump og Putin må høre på henne og slutte å være slemme, litt sånn som lederartiklene i Aftenposten også gjør.

«Vi har hovedkrav til en eventuell regjeringsforhandling med Frp: En offensiv klimapolitikk og en tettere tilknytning til Europa. Venstre krever også at en ny regjering skal kutte utslippene våre mye raskere», sier nestleder Sveinung Rotevatn, forhenværende statssekretær for Sylvi Listhaug og Frp, partiet som vil reforhandle EØS-avtalen og brenne «drill, baby drill»-bål med traktordekk i protest mot alle miljøtiltak.

Venstre lover dernest at de vil redde miljøet ved å garantere at alle fugler og dyr slipper å betale formuesskatt, og garanterer en økt satsing på jernbane og naturvern, bygging av sykkelstier og en rettferdig fordeling av rikdommen i Norge. Vel å merke om de får 75 prosent oppslutning.

Til TV2 sa nylig Melby at hun gjerne tar Listhaug som statsminister, da «Listhaugs fremste kvalitet er å motvirke polarisering i samfunnet». Det er som å ønske Trond Giske som statsminister, for at det skal bli trygt for unge kvinner i partipolitikken.

Mest spilte låt på valgvake: The Chimpz «Right to Left»

Da regner jeg med at alle ble mye klokere på hva de skal stemme. Husk å bruke stemmeretten din, om du skal ha lov til å klage på alt de neste fire år.

Godt valg!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article