Hjelpearbeideren deres dømt for overgrep: – Ingen fra IFRC har kontaktet meg

Sliter fortsatt etter å ha bodd med betrodd hjelpearbeider i over fire år: – Ingen fra det internasjonale Røde Kors har kontaktet meg, sier Michael Kjelseth.

Da Michael Kjelseth var ferdig med college i Midtøsten, sto broren og hjelpearbeideren ved hans side. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

– Utrolig mindfuck. Jeg tror ikke jeg finner et annet ord enn det, sier diplomatsønnen Michael Kjelseth (37) om oppveksten i utlandet.

I sommer ble en norsk hjelpearbeider som hadde lederansvar i det internasjonale Røde Kors (IFRC), dømt for å ha hatt seksuell omgang med Michael i flere land og over flere år, mens moren jobbet ved norske ambassader. Dommen er anket og er ikke rettskraftig.

Siden har debatten gått om hvilket ansvar UD har for norske diplomatbarn som er med foreldrene ut på jobb for Norge.

Men hva med hjelpearbeiderens arbeidsgiver? Den domfelte mannen hadde over en 20-års periode en rekke oppdrag for verdens største humanitære organisasjon.

Hvilke rutiner hadde de, og visste de at en ansatt i over fire år bodde med en tenåringsgutt?

Hør podkasten «Diplomatsønnens hemmelighet» her:

– Aldri kontaktet meg

– Vi er dypt rystet over denne historien og vil uttrykke vår solidaritet med offeret, skriver Tommaso Della Longa.

Han leder IFRC’s kommunikasjonsavdeling og uttaler seg på vegne av organisasjonen.

Ifølge Longa kjente de ikke til Kjelseths opplevelser før Aftenpostens sak.

Aftenposten har sett dokumentasjon på at Michael Kjelseth i tiden han bodde med hjelpearbeideren, ville være underlagt IFRC’s retningslinjer for sikkerhet og ferdsel.

Vi har også sett en e-post som er undertegnet av en av mannens kolleger i IFRC. Den handler om «relocation» for Michael fra et land hjelpearbeideren jobbet i, til et annet land mannen hadde fått jobb i.

Ifølge Kjelseth festet han og bistandslederen flere ganger sammen med andre voksne i expat-miljøet. På festene drakk tenåringen alkohol og brukte narkotika. Han sier han besøkte hjelpearbeideren på kontoret flere ganger, og at han møtte minst én ansatt i organisasjonen.

– Men ingen fra IFRC har noen gang kontaktet meg, sier Michael Kjelseth.

Rettssaken i sommer brakte opp mange vonder minner for Michael Kjelseth. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

Vet ikke hva de visste

Organisasjonen er forelagt opplysningene. De sier at de ikke oppbevarer data om ansatte så lenge som 20 år tilbake i tid.

– Vi kan derfor ikke bekrefte om IFRC var kjent med noen ordning om en ledsager på den tiden, skriver Tommaso Della Longa.

Han opplyser at de nå jobber for å registrere og autorisere ledsagende familiemedlemmer. Det inkluderer å dele dokumenter som fødselsattest og vergebevis for mindreårige.

– Utover nødvendige administrative formaliteter, er det vanskelig for organisasjoner å involvere seg i personlige, hjemlige anliggender.

Sjekket vandelsattesten

Via mannens advokat har Aftenposten spurt hjelpearbeideren om han informerte IFRC om at han bodde sammen med en tenåring.

Det har han ikke svart på. Mannen nekter straffskyld og har anket dommen. Saken vil bli behandlet på ny i lagmannsretten i februar neste år.

På spørsmål fra Aftenposten har IFRC gjennomgått mannens ansettelseshistorikk. De siste ti årene har det ifølge Røde Kors vært krav om politiattest for nye delegater.

IFRC bekrefter at hjelpearbeideren gjennomgikk referansesjekk og vandelskontroll for noen år tilbake.

Den var uten anmerkninger.

Skrev under på etikkerklæring

Alle som jobber for Røde Kors, må underskrive IFRC sine etiske retningslinjer. Deres «Code of conduct» ble innført i 2007. Også tidligere har det vært uttrykt krav og forventninger til oppførsel, ifølge Røde Kors.

I de etiske retningslinjene fra 2007 står det blant annet at ansatte ikke må utnytte noen seksuelt eller misbruke noen. De kan ikke ha sex med noen under 18 år eller med personer som drar nytte av organisasjonens beskyttelse eller bistand.

Mannen signerte Code of conduct flere ganger i løpet av sin tid hos dem, opplyser IFRC.

Da bodde han ikke lenger med Michael.

Hjelpearbeideren ønsker ikke å kommentere at han har skrevet under på de etiske retningslinjene.

Michael Kjelseth jobber med å livet på rett kjøl igjen. Mens han venter på ankesaken bor han hos venner og i leide leiligheter. Foto: Monica Strømdahl / Aftenposten

– Umulig ikke å bli berørt

IFRC opplyser at de har forbedret sine rutiner for beskyttelse og sikkerhet betydelig det siste tiåret, blant annet med obligatorisk opplæring for alle ansatte.

– Vår praksis er å rapportere alle anklager om overgrep mot mindreårige til lokale myndigheter der det er trygt å gjøre det, skriver Tommaso Della Longa.

Han sier organisasjonen vil samarbeide «fullt ut» med relevante myndigheter i Norge og oppfordrer alle som har noe kritikkverdig å varsle om, til å bruke deres rapporteringssystem «Integrity Line».

– Det er umulig å lese om Michaels historie uten å bli berørt, skriver kommunikasjonssjefen.

– Det er viktig for alle aktører å reflektere over sin egen rolle, og om den ble utøvd godt nok. Denne rystende saken gir oss enda større grunn til å reflektere over og styrke våre «safeguarding»-prosesser.