1 week ago
21
Ekspert har et klart råd til deg som småprater med KI-tjenester.
Publisert 24.04.2025 16:53
Er du en av dem som er høflig i samtalene dine med ChatGPT og andre språkmodeller?
Det koster hundrevis av millioner kroner.
I en post på plattformen X undret en bruker ved navn tomieinlove seg over hvor mye det koster OpenAI at man sier takk og «please» til språkmodellene deres. Det er OpenAI som står bak ChatGPT.
Brukeren fikk svar av ingen ringere enn Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, som svarte kort på spørsmålet:
– Et titalls millioner vel anvendte dollar, skriver Sam Altman.
– Man vet aldri, legger han til.
Nettavisen Subjekt omtalte Altmans svar først.
Avhenger av brukeren
Henrik Skaug Sætra er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved UiO og jobber blant annet med etiske problemstillinger knyttet til teknologi og kunstig intelligens.
Han forklarer at kostnadene ved at man bruker ChatGPT avhenger av hvor mye man skriver i spørsmålene eller «ledetekstene».
– Jo mer man skriver, jo mer må prosesseres, behandles og forstås av modellene. Så helt grunnleggende vil det da koste mer for OpenAI, som må bruke mer datakraft på hvert svar, sier Sætra.
– I tillegg vil det jo selvsagt medføre ekstra kostnader dersom en bruker allerede har fått svaret hen trengte, men da allikevel avslutter med takk, noe som genererer nok et svar fra modellen, legger han til.
– Bruker mye energi og vann
Det koster ikke bare penger, men krever også mer energi at brukerne er høflige mot KI-tjenester. Det øker KI-selskapenes energibruk og karbonavtrykk.
– Bør man derfor slutte å være høflig mot språkmodellene?
– For det første, hvis jeg skal sitte litt på min høye hest og snakke om hva som er moralsk riktig, så burde vi ikke bruke slike språkmodeller for moro skyld. De bruker mye energi og vann, og har et høyt karbonavtrykk. Hvis man lurer på noe som google kan svare på, så bruk google. Det krever betydelig mindre energi, sier Sætra.
Men om vi «må» bruke språkmodellene, har eksperten et klart råd.
– Hold interaksjonene til et minimum. Det er fullt mulig å bruke disse modellene effektivt, være tydelig i hva man ber om, og avslutte når man har fått det. Man trenger aldri å si takk, eller forlenge det unødvendige.
– Men, selvsagt, mange bruker disse systemene som ren underholdning eller samtalepartnere. Da er jo ofte nettopp den menneskelignende interaksjonen som er hele formålet, og for disse brukerne blir nok mine innvendinger meningsløse, legger han til.
Samtidig sier Sætra at høflighetsfrasene ikke har noen stor betydning i det store bildet.
– «Takk» fører ikke nødvendigvis til de helt betydelige ekstra negative effektene knyttet til denne type systemer.
– Menneskeliggjøres
Selv sier Sætra aldri takk eller «please» når han bruker språkmodellene.
Årsaken er at han ønsker konkrete svar uten utenomsnakk og høflighetsfraser.
– Jeg tenker også at
ved å si takk, så menneskeliggjør vi dem. Det er lett å respondere som om de
har følelser og. Det ligger så dypt i oss mennesker i den type interaksjon der
vi føler at vi får noe nyttig tilbake. De fleste sier nok ikke bevisst takk,
men gjør det fordi det er et instinkt hos oss som sosiale vesener.
Om man er høflig eller ikke, vil ikke svarene være særlig forskjellige.
Selve meningsinnholdet forblir det samme, men høflighet vil likevel gjenspeiles i svarene man får, forklarer Sætra.
– Det går mer på form enn substansen i svarene kanskje, og jeg tror ikke de fleste modellene påvirkes i stor grad av at hvor høflig brukeren er. Men, man får en annen type dialog, og noe andre svar får man absolutt.
English (US)