Høyesteretts avgjørelser sier ikke at voldtekt nå anses som mindre alvorlig

Det er viktig å rydde i hva Høyesteretts avgjørelser faktisk handler om, skriver advokat Cecilia Dinardi. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Det viktigste å forstå er dette: Høyesterett sier ikke at voldtekt eller seksuelle overgrep er mindre alvorlige enn før.

Fredag 27. mars avsa Høyesterett to viktige storkammeravgjørelser om straffeutmåling i voldtektssaker. Senere på kvelden samme dag fikk jeg flere reaksjoner fra unge som lurer på om dette nå betyr at «sovevoldtekt er mindre alvorlig», eller at «folk som voldtar skal få lavere straff». Jeg ser også at slike påstander allerede sirkulerer i sosiale medier. Derfor er det viktig å forsøke å rydde litt i hva disse avgjørelsene faktisk handler om – og hva de ikke handler om.

Dommene HR-2026-712-S og HR-2026-713-S må leses samlet. Den første dommen trekker opp de generelle linjene for hvordan straff nå skal utmåles i voldtektssaker etter lovendringen i 2025. Den andre viser at de samme prinsippene også gjelder i saker om voldtekt av barn under 14 år og i saker som omfatter nettovergrep mot barn.

Hva sier Høyesterett?

Det viktigste å forstå er dette: Høyesterett sier ikke at voldtekt eller seksuelle overgrep er mindre alvorlige enn før. Høyesterett endrer måten straffen skal fastsettes på. Tidligere hadde man noen mer faste utgangspunkter for straffenivå, som domstolene i stor grad forholdt seg til. Nå sier Høyesterett at disse fortsatt kan gi veiledning, men at de ikke lenger skal fungere som et fastlåst nivå som bare kan fravikes i helt spesielle tilfeller. I stedet skal domstolene foreta en bredere og mer konkret vurdering av hvor alvorlig den enkelte saken faktisk er.

Det betyr at straffen i noen saker kan bli lavere enn før. Men det betyr også at straffen i andre saker kan bli høyere. Dette er altså ikke en generell «rabatt» i voldtektssaker. Det betyr at man går bort fra mer faste standardløsninger, og i stedet gjør en mer konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

HR-2026-712-S er den mest grunnleggende av de to dommene. Den gjelder det som ofte omtales som sovevoldtekt – altså samleie med en person som sov eller var så beruset at vedkommende ikke kunne motsette seg handlingen. Her sier Høyesterett at slike saker normalt skal ligge lavere enn voldtekt begått ved vold eller trusler. Det er dette mange nå reagerer på.

Hva skjedde?

Men poenget er ikke at sovevoldtekt plutselig anses som lite alvorlig. Høyesterett sier ikke at sovevoldtekt ikke er alvorlig. Høyesterett sier at ikke alle voldtektssaker er helt like, og at straffen derfor heller ikke alltid kan være den samme. Retten må se nærmere på hva som faktisk skjedde: omfanget, graden av utnyttelse, om handlingen var planlagt eller impulsiv, om det ble filmet, om det var særlig krenkende, og hvilke konsekvenser den hadde.

Den andre storkammerdommen, HR-2026-713-S, er minst like viktig. Den viser at denne måten å tenke på også gjelder i saker om voldtekt av barn under 14 år. Også her er Høyesterett tydelig på at barns vern ikke er svekket. Seksuell omgang med barn under 14 år er fortsatt voldtekt. Barn under 14 år har fortsatt et særlig sterkt vern. Det nye er heller ikke her at alvoret tones ned, men at retten må se mer konkret på de faktiske omstendighetene i hver enkelt sak.

Det mest omdiskuterte i denne dommen er at Høyesterett åpner for at 14-årsgrensen i sammenlignbare tilfeller ikke alltid skal gi et helt automatisk og dramatisk utslag i straffenivå. Det betyr ikke at alder mister betydning. Og det betyr ikke at loven beskytter barn under 14 år mindre enn før. Det betyr bare at retten i noen saker må kunne vurdere mer nyansert, særlig der det ellers er stor likhet mellom sakene.

Dommen er også viktig fordi den sier noe om nettovergrep. Høyesterett understreker at overgrep på nett ikke automatisk er mildere eller strengere enn fysiske overgrep. Også her må retten se konkret på om det har vært press, manipulasjon, kontroll, lagring, deling eller fare for spredning. Slike forhold kan gjøre nettovergrep svært alvorlige.

Ikke redusert

Når de to dommene leses sammen, er budskapet etter mitt syn ganske klart: Det generelle alvoret i voldtekt og seksuelle overgrep er ikke redusert. Høyesterett krever større presisjon i straffeutmålingen. Retten skal ikke lenger lene seg like tungt på gamle standardnivåer, men i større grad forklare hvorfor akkurat denne saken fortjener akkurat denne straffen.

Det er en viktig forskjell. For i et rettssamfunn er det ikke nok å si at alt er alvorlig. Retten må også kunne skille mellom ulike grader av krenkelse, ulike former for utnyttelse og ulike nivåer av skadepotensial. Ellers blir straffeutmålingen for skjematisk, og ulike tilfeller behandles som om de var like.

Det er derfor grunn til å være varsom med de raske konklusjonene som nå sprer seg i sosiale medier. Fredagens avgjørelser betyr ikke at voldtekt nå anses som mindre alvorlig. De betyr heller ikke at domstolene nå generelt skal være mildere. Det de betyr, er at retten må være mer presis, mer konkret og mer begrunnet når straffen fastsettes.

Det Høyesterett har gjort, handler ikke om lavere alvor. Det handler om mer presis straffeutmåling.