Høyres helseløfte vil ikke redusere sykefraværet

Kronikkforfatteren ser seks grunner til at Høyres helseløfte ikke vil kunne redusere sykefraværet. Bildet: Høyre-leder Erna Solberg under et valkampbesøk i Horten. Foto: Geir Olsen, NTB

Helseløftet er gammel vin på nye flasker.

Høyre går til valg med et helseløfte om at sykmeldte skal få rask helsehjelp i det private for å komme seg tilbake i jobb. Jeg tror ikke det vil redusere sykefraværet.

Høyres helseløfte er nemlig nesten identisk med ordningen «Raskere tilbake», som ble innført i 2007 og avviklet i 2017. Det finnes ingen forskning som dokumenterer at «Raskere tilbake» faktisk reduserte sykefraværet.

Fiasko

Det er seks grunner til denne fiaskoen, som også er seks grunner til at Høyres helseløfte ikke vil kunne redusere sykefraværet:

• Sammenhengen mellom sykdom og sykefravær er svakere enn hva mange tror. Typiske helseproblemer man blir sykmeldt for, er også vanlige blant arbeidstagere som ikke blir sykmeldt. Det er ingen arbeidsstyrke som er så frisk som den norske, men likevel er den verdens mest sykmeldte. Altså må vi ha lavere terskel for sykmelding enn i andre land.
• Det er ofte faktorer utover helseproblemer som bidrar til at folk blir sykmeldte. Når kvinner blir mødre, øker deres sykefravær. Kvinner som ikke blir mødre, øker også sykefraværet i typisk alder for barnefødsler. Noen tenker at sykmeldinger er helsebringende og bruker sykmelding som generell forebygging. Det er også et økende fokus på sykmeldinger som en rettighet.
• Mer bruk av helsehjelp virker ikke alltid som tilsiktet. For mye helsehjelp kan forsterke opplevelsen av plager, symptomer og sykerolle og derved forsterke en sykerolle og øke sykefravær.
• Høyres forslag handler om private supplement til den norske offentlige helsetjenesten, som allerede er i verdenseliten. Arbeidstagere har dessuten ofte tilgang til privat bedriftshelsetjeneste. Oppsiden i enda mer helsehjelp er altså begrenset.
• Ordningen «Raskere tilbake» og Høyres helseløfte peker på ventetid på behandling som årsak til sykmelding. De fleste sykmeldte venter imidlertid ikke på behandling. De som venter på behandlinger, er ofte i jobb, pensjonister eller på trygd. Målgruppen for Høyres helseløfte er arbeidstagere som må være sykmeldte i påvente av en behandling som faktisk får dem tilbake i jobb. Dette er en svært begrenset målgruppe.
• Da ordningen «Raskere tilbake» ble innført, var tilbudet øremerket sykmeldte, slik også Høyres helseløfte er. Enkelte sykmeldte seg da for å snike i helsekøen, noe som selvsagt økte sykefraværet. Senere ble målgruppen utvidet til «arbeidstagere i fare for å bli sykmeldt», men det er så vagt at de fleste kan argumentere seg inn i den kategorien om de både har en jobb og vondt et sted.

En «chill-pill»

Da «Raskere tilbake» ble innført i 2007, hadde vi ikke kunnskap om hvorvidt det faktisk ville redusere sykefraværet, altså et brudd på utredningsinstruksen. «Raskere tilbake» var et ektefødt barn av en IA-konflikt (inkluderende arbeidsliv). Stoltenberg-regjeringen foreslo endrede økonomiske incentiver som tiltak for å redusere sykefraværet, og det ble dårlig stemning hos partene.

Jeg mistenker at «Raskere tilbake» egentlig var en «chill-pill» for å dempe IA-konflikten. IA-avtaler er typisk tuftet på god stemning og enighet om tiltak blant parter som har vetorett og motstridende interesser. IA-avtaler bygger normalt ikke på kunnskap om hva som faktisk reduserer sykefraværet. Det er derfor vi fortsatt har verdens høyeste sykefravær etter 24 år med IA-avtaler.

Skal finne ut om nytt tilbud virker

I 2017 ble «Raskere tilbake» avviklet, uten protester fra Høyre eller andre, og ansvaret overført til de regionale helseforetakene med oppdrag om å opprette spesialiserte helsetilbud under navnet «HelseIArbeid». (Nei, det er ikke en stavefeil, det står faktisk IA inni navnet på denne helsetjenesten.)

Fagmiljøene har jobbet intenst med fagutvikling for å gi «HelseIArbeid» et innhold som kanskje reduserer sykefravær bedre enn «Raskere tilbake». Vi vet fortsatt ikke om det nye HelseIArbeid-tilbudet faktisk reduserer sykefravær. I et pågående forskningsprosjekt med 2500 pasienter, randomisert til tiltak og kontrollgrupper, skal vi finne ut om det virker. De første resultatene vil foreligge i 2027.

Som leder av forskningsprosjektet har også jeg bidratt entusiastisk til fagutviklingen. Min kliniske intuisjon tilsier at slik behandling kanskje kan redusere sykefraværet. Men forskeren i meg er skeptisk til min kliniske intuisjon, så jeg avventer nøkternt forskningsresultatene. Innvendingene mot «Raskere tilbake» gjelder i stor grad også «HelseIArbeid».

Høyres helseløfte burde egentlig hete «Enda Raskere Tilbake!» siden det åpenbart er gammel vin på nye flasker. Forskning vil snart gi et tydelig svar på om mer helsehjelp er rett medisin for å redusere verdens høyeste sykefravær.

Kronikkforfatteren skriver på egne vegne og er ikke medlem av noe politisk parti. Han har ingen næringsinteresser i dette, men leder flere forskningsprosjekter som er relevante for temaet.