Akkurat nå ligger forspranget hos venstresiden og interessen og søkelyset på borgerlig side. Det ble forsterket av en partilederdebatt hvor styrkeforholdet mellom Høyre og Frp viste at Listhaug har initiativet på borgerlig side i sin hule hånd.
Det legger noen interessante rammer for dynamikken i valgkampen.
Partilederdebatten åpnet med en bredere økonomirunde, hvor Listhaug var svært tydelig i sin problembeskrivelse og kritikk av regjeringen.
Listhaugs problembeskrivelser er mer konkret enn Solbergs løsninger. Det er Solbergs store kommunikasjonsutfordring.
Det hjelper ikke at Støre konsekvent henvender seg til Listhaug som leder av den borgerlige blokken. Solberg settes mer i skyggen enn Høyre kan leve med i en valgkamp.
Høyre trenger et tydelig stemningsskifte i valgkampen, denne debatten var ikke det.
I den mer spissede formuesskatt-duellen mellom Solberg og Listhaug har Solberg mer initiativ når hun tvinges til å argumentere direkte mot Frp-lederen.
Når hun nærmest belærer Listhaug i hva staten kan ha råd til, at man «faktisk må gjøre noe valg» eller påstår at Frps politikk vil bidra til høyere rente. Det siste viser til og med at Solberg angriper Listhaug med eksakt samme argument som Støre bruker.
Solbergs problem er at blant borgerlige velgere lytter stadig flere til Listhaug. Solbergs ansvarlighets- og langsiktighetslinje bærer ikke like bra som før.
Mange skattedebatter går langs venstresidens premiss om at skattekutt er velferdskutt: Staten får mindre inntekter til å finansiere offentlig velferd.
Statsminister Jonas Gahr Støre er klar for debatten i Arendal.
Foto: William Jobling / NRKDet er også Erna Solberg.
Foto: William Jobling / NRKDag-Inge Ulstein fininnstiller mikrofonen før sending.
Foto: William Jobling / NRKArild Hermstad får også justert ledninger og mikrofon.
Foto: William Jobling / NRKMarie Sneve Martinussen er klar for debatt.
Foto: William Jobling / NRKStatsministeren før debatten.
Foto: William Jobling / NRK
Høyre og Frp har den siste tiden vært samkjørte i å flytte skattedebatten til et mer borgerlig premiss: Skattekutt gir mer personlig frihet fordi den enkelte får beholde en større del av penge sine.
Særlig Høyre-lederen har gjort dette ved flere anledninger.
Men velgerne hører at det er Frp som vil ha kraftigst skattekutt.
På rødgrønn side er man heller ikke enige om skattenivået, debatten spriker også der, men Høyres vedvarende krise tross konkrete skatteløfter gjør det mer interessant hva som skjer på borgerlig side.
Støre kan enn så lenge poengtere at de rødgrønne har blitt enige om et statsbudsjett. Neste periode kan det bli vanskeligere hvis det er fem og ikke tre partier som må bli enige.
Listhaug trykket ikke på statsminister-knappen
Frp-leder Sylvi Listhaug fortsetter sin dobbeltkommunikasjon om statsministerspørsmålet. Hun ville ikke trykke på en bekreftende «grønn lysbryter» om at hun er statsminister, men var samtidig snurt over at programleder Fredrik Solvang muntert antydet at hun da ikke blir invitert til NRKs folkemøte i Trondheim.
– Det største partiet må få statsminister, sa Listhaug tro mot sitt refreng. Hun kan ikke gjøre seg mindre relevant eller løpe fra ansvar, forpliktelser og forventninger ved å svare nektende. Hun kan heller ikke gjøre valgkampen til en kamp om posisjoner. Frp vil ha valgkampen til å handle om politikk og det kler dem best å surfe på en medgangsbølge av problembeskrivelser, kritikk av regjeringen og løsninger på overskriftsnivå.
Det er i det hele tatt grunn til å spørre seg om borgerlig side nå kjemper ulike kamper, fremfor en felles kamp om å felle Støre-regjeringen.
Venstre og KrF må jakte sine kjernevelgere for å komme over sperregrensen.
Høyre må hente tilbake sine velgere for at Solberg skal gi det fra seg i en god forvaltning, helst komme over 20 prosents oppslutning.
Frp vil bygge seg store.
I verste fall lar ikke dette seg forene med å faktisk stable på bena et borgerlig flertall, fordi det også vil skremme vekk velgere.
GAZA: Flere bærer en såret person på en pall som fungerer som en provisorisk båre. Det mangler nødhjelp på Gaza.
Foto: Leger uten grenser / NRKFondsinntekter og folkemord
Det er en sak som absolutt ikke har stått på regjeringens valgkampplan som har preget den siste uken. Det viser seg at Statens Pensjonsfond Utland har investert i et selskap som vedlikeholder og lager motorer til israelske bombefly. Oppkjøpene skjedde mens bombene falt. På Aps vakt har Norge tjent penger på et mulig pågående folkerettsbrudd. Langt inn i LO og Auf og den øvrige venstresiden er det ikke til å leve med. Mange velgeres politiske identitet er formet av blant annet synet på konflikten i Midtøsten. Som om ikke krigssituasjonen er ille nok, har deler av saken potensial til å bli en ripe i styrings-lakken til regjeringen, inklusive Støre, finansminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide.
Rett før partilederdebatten i Arendal ble det kunngjort at fondet trekker seg ut av flere Israleske selskaper og avslutter praksisen med eksterne Iseraelske forvaltere.
For en bred Gaza-opposisjon er dette for lite og for sent. For regjeringen er det en halvveis-løsning, for hovedproblemet er at regelverket trolig er fulgt, men ikke er godt nok i situasjoner som denne.
Politikerne må passe seg for at ikke den politiske føringen av fondsforvaltningen er for stor.
At en Midtøsten-debatt skal flytte mange velgere i en norsk valgkamp er lite trolig. For Aps egen Midtøsten-opposisjon er det intet alternativ å gå til borgerlig side.
Men oppmerksomheten er ikke bra for regjeringen. Tilliten til fondet er svekket, innrømmer Stoltenberg. Ansvaret er hans, understreker finansministeren.
Gjenkjennelig ordskifte
Velgerne ble servert en debatt med nerve internt på begge blokker, så vel som mellom dem. Temperaturen var ikke alltid på kokepunktet. Mye av ordskiftet er først og fremst gjenkjennelig og repeterende for politisk interesserte, i større grad enn det er egnet til å vekke engasjementet og interessen for politikk for nykommere.
I et mobiliseringsvalg som dette, hvor det er jevnt mellom blokkene er det nettopp de som er vanskeligst å engasjere som kan ende med å avgjøre hvem som får makten.
Publisert 11.08.2025, kl. 23.30 Oppdatert 11.08.2025, kl. 23.47