Hun ble den første kvinnen på Stortinget – nå får hun sin egen statue

Sola skinner over Oslo.

Stortingspresidenten, flere stortingspolitikere og Oslos ordfører har møtt fram. Det samme har et barnekor fra Sagene skole. De skal hylle kvinnen som én gang selv var lærer der.

Anna Rogstad. Den første kvinne som møtte på Stortinget.

– En merkedag

Det lå en forventning i lufta over Kristianias paradegate Karl Johan den 17. mars 1911.

På Stortinget var «Alle Loger og Galleriet [...] stappende fullt,» skriver Langesundsposten. Særlig hadde mange kvinner møtt opp. I tillegg sto flere hundre i kø i håp om å få med seg den historiske begivenheten:

En kvinne i maktas viktigste sal.

Vararepresentant og Oslo-lærerinne Anna Rogstad. Stadig kom det representanter bort til plassen hennes for å gratulere.

Så falt klubba, og Rogstad ble høytidelig tatt imot av Stortingets president Magnus Halvorsen.

Langesundsposten kan opplyse om at alle representanter – unntatt to stykker – reiste seg da talen ble holdt.

Og da møtet var over ble Rogstad tatt imot med både jubel og hurrarop på en tesalong i nærheten.

Fem dager senere tok hun, også som første kvinne, ordet fra Stortingets talerstol.

Kanskje ble Rogstads innsats avgjørende for at kvinner fikk stemme på lik linje med menn fra 1913. To år etter at en lærerinne skrev norgeshistorie.

Til Løvebakken

Noen statue av Rogstad har vi likevel ikke fått – før nå.

Fra nå og i all framtid skal hun stå utenfor Stortinget. Demokratiets viktigste møteplass i Norge.

– Nå skal hun få stå blant menn på Eidsvolls plass, akkurat som hun sto alene i Stortinget, sier stortingsrepresentant Tone Wilhelmsen Trøen.

Hun var stortingspresident da de folkevalgte bestemte seg for å sette opp en statue av Rogstad. Og leda juryen som valgte ut vinnerdesignet.

Kunstner Christine Aspelund fikk æren.

– Det er jo en statue som unge jenter kan gå forbi og kjenne seg igjen i, og vite at det er noen som har brøyta vei før oss, sier Trøen.

Uredd pionér

Kvinnen som ble den første til å møte i Stortinget via sitt liv til kvinnesaken. Og til arbeiderklassens barn.

Selv vokste hun opp i en overklassefamilie, først på Hadeland og så i Trondheim. Faren var advokat. Moren – som de fleste av fortidens kvinner – har vi ikke mye info om.

Uansett må Annas foreldre ha vært ganske moderne innstilt. Til tross for at Anna var yngst av fire søsken, sendte de datteren på realskole i Trondheim.

Alt som 17-åring ble hun selv lærer, ved en privat gutteskole.

Det ble starten på yrkeslivet. Rogstad flytta til Oslo, og jobba på skoler i noen av byens fattigste områder.

Et livsvirke som også i bunn og grunn handler om demokrati, mener kunstner Christine Aspelund.

– Hun var lærer på Oslos ostkant. Og løftet arbeidsklassens barn, barn fra fattige familier, til å bli lese- og skrivekyndige. Og det er rett og slett forutsetninga for vårt demokrati.

«En himmelropende urett»

Ifølge flere av avisene som skrev om Rogstads inntreden på Stortinget, var hun godt likt i de fleste kretser.

Og det til tross for at hun ikke var redd for å si det hun mente. Særlig om likestilling. Rogstad var en kvinnesakskvinne, og talsperson for kvinners stemmerett.

Det var hard skyts hun retta mot loven som forbød kvinner fra å stemme:

«En så himmelropende urett skulle man vente hvert ærlig, rettenkende menneske i vårt samfunn ville reise seg imot», var Rogstads tydelige beskjed.

Hun stilte selv til valg ved første mulighet. I 1901 fikk formuende kvinner stemme i kommunevalg. Rogstad ble valgt inn som vara i Kristiania.

I 1907 fikk formuende kvinner også lov til å stemme i stortingsvalg. (Noe 25 representanter på Stortinget stemte mot.)

To år senere ble Anna Rogstad valgt inn som vara. For Jens Bratlie, som senere skulle bli både statsminister og formann i Høyre.

Og i 1911 møtte Rogstad altså i stedet for Bratlie. Resten er historie, som man sier.

(PS: Selv om Rogstad møtte på Stortinget flere ganger, blant annet i månedene Bratlie var statsminister, ble hun aldri valgt inn som representant selv. Den første kvinnen valgt direkte inn til fast plass på Stortinget ble Karen Platou, som ble valgt inn for Høyre i 1922.)