«Hun har sikkert mensen»

Det er slett ikke uvanlig at kvinners adferd og helse forklares med hormonell helse og hvor vi befinner oss i sykluser mellom menstruasjoner, i svangerskap og barsel, eller i lengre perspektiv mellom fruktbar alder og overgangsalder, og også etterpå.

Kommentarer om hormonell helse oppleves ofte nedsettende og som skjellsord, muligens fordi kommentarene ofte etterfølges av himling med øynene eller oppfordringen om å skjerpe seg, for det er jo tross alt helt normalt.

Men ikke noe vi kan noe for.

Halve verdens befolkning er kvinner, og den største økende demografiske gruppen på verdensbasis er kvinner i overgangsalderen. En ny norsk doktorgrad viser at kun 10 % av de som søker hjelp hos legen for sin hormonelle helse, får det. Altså, 90 % får det ikke. God hormonell helse har stor effekt på hele kvinnens helse gjennom livet. Overgangsalder er en naturlig del av kvinners liv, men det er også et av vårt ungdomsfikserte samfunns mest tabubelagte temaer. Løfter vi blikket kan vi se at på verdensbasis vil det være en milliard kvinner på vei inn i overgangsalderen i 2030. For de fleste kvinner er det slik at vi tilbringer ca. 40 % av livet vårt i overgangsalderen, altså i perimeno- og postmenopause.

Overlege i gynekologi Guri Majak mener at enkeltkvinner og samfunnet som helhet taper stort på at vi ikke tilrettelegger skole, arbeidsliv og samfunn for kvinner. “Skolefraværet som skyldes syklusrelaterte plager og menstruasjon hos ungdom er skremmende høyt. 25 prosent av alt sykefravær hos kvinner i 2022 ble kategorisert under psykiske lidelser, og det er stigende tall fra årene før. Ifølge SSB er andelen sykmeldte kvinner størst mellom 39-50 år – vår periode hvor hormonene kan svinge som mest -og mange av disse ender med varig nedsatt arbeidsevne som det heter på NAV språk. «Her ligger det rett og slett en gedigen utfordring hos samfunnet, og antagelig, et stort og uforløst potensial for et bedre liv hos mange kvinner.”

Mange kvinner vet ikke at det er overgangsplager de sliter med og søker derfor ikke hjelp. De vet heller ikke at det finnes hjelp. Og ofte finnes det heller ikke.

Agder Venstrekvinnelag er representert på Venstres landsmøte der vi har tatt initiativ til et stort kompetanseløft for kvinners hormonelle helse.

Det haster. Det står om livskvalitet, det er samfunnsøkonomisk, og i noen tilfeller står det også om også liv og helse.

Vi mener det er på tide at anbefalingene fra Kvinnehelseutvalget blir vedtatt politikk.

Vi trenger et kompetanseløft innen hormonell helse både i grunn- og videreutdanningen av helsepersonell i primær- og spesialisthelsetjenesten.

Vi trenger mer forskning på kvinners hormonelle helse, og det må prioriteres ifm utdeling av statlige forskningsmidler.

I et inkluderende arbeidsliv må vi også evne å ta hensyn til kvinners individuelle behov med utgangspunkt i hormonell helse.

Hormonell helse er også helse, og noe vi alle har.

Denne helgen tar vi kampen for kvinners hormonelle helse på Venstres landsmøte.

Gratulerer med kvinnedagen!