Hun tildeles Nobels fredspris

2 weeks ago 15

Følg sendingen direkte her:

Opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado tildeles Nobels fredspris for 2025.

– Vinneren av Nobels fredspris 2025 er en kvinne som holder liv i demokratiets flamme, i et stadig økende mørke, sier leder av Nobelkomiteen, Jørgen Watne Frydnes, under kunngjøringen av årets fredsprisvinner.

Komitésekretær Kristian Berg Harpviken sier at han ringte Machado fredag.

– Hun ble stum med en gang, men sa det var overveldende, og at det er en pris til en hel bevegelse. Den bevegelsen i Venezuela som har kjempet for demokrati, sier Harpviken til NRK.

– Dette var en kort samtale, og jeg regner med å få snakket mer med henne.

Nobelkomiteen omtaler årets vinner som «et av de mest usedvanlige eksempler på sivilt mot i Latin-Amerika».

– Hun får Nobels fredspris for sitt utrettelige arbeid med å fremme demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for å oppnå en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til demokrati, sier Watne Frydnes.

– Jeg er i sjokk

I en video publisert av Edmundo González på Instagram, María Corina Machados høyre hånd, snakker han med Machado og fanger hennes umiddelbare reaksjon på nyheten.

– Jeg er i sjokk, sier Machado i videoen.

– Vi er alle i sjokk av glede her, svarer González.

– Hva er det som skjer?! Jeg kan ikke tro det, sier Machado.

Lever i skjul

Machado ble i fjor siktet for forræderi. I vinter ble hun bortført av det venezuelanske regimet. Vinneren regnes som den mest populære opposisjonslederen i landet, men ble i 2024 nektet å stille til presidentvalget.

Siden valget i juli har president Nicolás Maduros sikkerhetsstyrker arrestert minst 2000 mennesker for å demonstrere mot ham.

Machado begynte å leve i skjul i fjor sommer.

Nobelkomiteen sier det gjenstår å se om vinneren kan delta på utdelingsseremonien i desember.

– Det er et spørsmål om sikkerhet, sier leder Frydnes.

– Frykter for mitt liv

Maduro ble håndplukket av Venezuelas sterke leder, avdøde sosialistiske Hugo Chávez, og ble president etter valget i 2013.

Siden har han klamret seg til makten. Valgene som har holdt ham ved makten, er i stor grad avvist som ugyldige av det internasjonale samfunnet.

Dette er María Corina Machado

Født 7. oktober 1967

Begynte sin aktivistkarriere som leder for stiftelsen Fundacion Atenea

I 2002 stiftet hun og Alejandro Plaz organisasjonen Súmate for å overvåke valgavviklingen i Venezuela

Klar motstander av Venezuelas president Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolas Maduro
Gikk aktivt inn i politikken som medlem av nasjonalforsamlingen for opposisjonspartiet MUD i 2010
Ledet demonstrasjoner mot den stadig mer autoritære president Maduro i 2014 og har siden vært en sentral leder for opposisjonen

Blant annet i 2018 nektet opposisjonen å delta, men Maduro hevdet at han vant med to tredjedeler av stemmene. Venezuela har sett flere runder med demonstrasjoner mot Maduro. Flere mennesker er blitt drept i disse.

– Jeg frykter for mitt liv, min frihet og mine landsmenn, sa hun i en uttalelse da hun i fjor erklærte at hun måtte leve i skjul.

Under pågripelsen i januar, skal regimets styrker ha skutt mot motorsykler i konvoien som kjørte henne vekk fra demonstrasjonene hvor hennes støttespillere hadde tatt til gatene i hovedstaden Caracas.

Etter valget i fjor sommer, var Machado tydelig på at hun mente Maduro hadde jukset – og at opposisjonen egentlig hadde vunnet. Da kom hun med et viktig krav:

– Vi venezuelanere har gjort vår plikt. Vi har stemt ut herr Maduro. Nå er det opp til verdenssamfunnet å bestemme om de vil tolerere et beviselig illegitimt styre, sa hun.

Hun krevde at undertrykkelsen må stoppe, og ber verden støtte hennes folk i kampen for demokrati. Så kom hun med sitt løfte:

– Vi vil ikke hvile før vi er fri.

Svarte om press

Det var på forhånd knyttet stor spenning til tildelingen. Under spørsmålsrunden etter utdelingen måtte Nobelkomiteen tåle flere spørsmål om presset fra Donald Trump.

– Hvis vi skal snu det til noe positivt, er det at det leder til at mange millioner av mennesker snakker om hva som fører til fred, svarer Frydnes.

Flere kriger har preget det siste året, og årets fredspris kommer samme dag som for en fredsavtale i mellom Israel og Hamas ble godkjent.

338 kandidater var nominerte til prisen i år, 244 enkeltpersoner og 94 organisasjoner, ifølge Nobelkomiteen.

Slik velger nobelkomiteen fredsprisvinner

Utvelgelsen av mottakerne av Nobels fredspris er tradisjonsrik og omfattende prosess, som begynner allerede i januar hvert år.

* Statsoverhoder, folkevalgte, akademikere fra hele verden er blant de som kan nominere kandidater til fredsprisen.

* Siste frist for å nominere til prisen er innen januar er omme. Hvem som er nominert, holdes hemmelig i 50 år. I år er det kommet inn 338 nominasjoner.

* Medlemmene i Nobel-komiteen kan på sitt første møte etter at nominasjonsprosessen er avsluttet, legge til flere navn på kandidater.

* Etter at nominasjonene er sortert og gjennomgått, lager komiteen en liste med et utvalg av det de mener er potensielle verdige mottakere.

* Deretter utfører eksterne konsulenter en grundig research på hver av disse kandidatene. Disse rapportene er som regel klare i løpet av april.

* Så følger grundige diskusjoner innad i komiteen gjennom sommeren, og ofte ber de om ytterligere bakgrunnssjekker på noen av kandidatene.

* Det endelige valget gjøres ofte i tidsrommet mellom midten av august og slutten av september. Men komiteen holder møter helt fram til starten av oktober.

* Valget blir avgjort ved en avstemning, hvor flertallet bestemmer.

* Mottakerne av Nobels fredspris blir alltid kunngjort fredag den første hele uken i oktober, mens selve utdelingsseremonien finner sted på Alfred Nobels dødsdag – 10. desember.

(Kilde: Nobelinstituttet)

Read Entire Article