Hun tolket for politiet og rekrutterte ofrene. Nå er hun forsvunnet fra tolkeregisteret.

Tolkeforeningene steilet og varslet myndighetene. Nå er Gunn Vo borte fra Nasjonalt tolkeregister.

Både Norsk tolkeforening og Tolkene i Akademikerforbundet sendte varsel etter saken om Gunn Vo ble kjent. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nylig skrev Aftenposten om Gunn Vo, som brukte sin rolle som tolk i en sak om menneskehandel, til å rekruttere sesongarbeidere.

Det førte til at både Norsk tolkeforening og tolkene i Akademikerforbundet varslet myndighetene om henne.

Selv om politiet oppdaget Gunn Vos dobbeltrolle underveis i etterforskningen, har hun fortsatt å tolke for norske domstoler, kommuner og advokater. Bare de siste par årene har hun utført flere hundre tolkeoppdrag. Hun var inntil nylig fremdeles aktiv som tolk.

Nå er hun ikke lenger så finne i Nasjonalt Tolkeregister, som viser kvalifiserte tolker i Norge. Direktoratet bak registeret vil ikke fortelle hvorfor.

Lister opp flere årsaker

Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som har ansvaret for å vurdere varsler om tolker som bryter kravene i tolkeloven.

De vil hverken bekrefte eller avkrefte om de har mottatt varslene om Gunn Vo. De vil heller ikke svare på hvorfor hun ikke lenger er søkbar i Nasjonalt Tolkeregister.

De lister derimot opp en rekke årsaker til at en profil blir borte fra registeret:

– Det kan skyldes at tolken selv har valgt enten ikke å vise sin profil offentlig eller slette sin oppføring, at Imdi av ulike grunner har satt tolken midlertidig inaktiv, eller at tolken har mistet sin oppføring i registeret permanent, sier fungerende avdelingsleder Martin Bakken i Imdi.

Gunn Vo er orientert om innholdet i saken, men ønsker ikke å kommentere.

– For dårlige kontrollmekanismer

Imdi innførte et varslingssystem mot tolker i 2022. Siden den gang har de fått inn til sammen 36 varslingssaker om 30 ulike tolker.

I sju av disse sakene er det gitt advarsel eller fattet vedtak om utestengelse. Ni saker er fremdeles under behandling.

Imdi har ingen annen måte å føre tilsyn med tolkene i det nasjonale registeret, utenom å undersøke varslingssakene de får inn. De fører heller ikke kontroll på tolker som ikke er oppført i registeret.

– Vi har også et ansvar ovenfor klienten ved å sjekke om klienten har forstått tolken, påpeker fagansvarlig i ROSA, Leila Langdalen Sbai. Foto: ROSA/Signe Fuglesteg Luksengard

Leila Langdalen Sbai er fagansvarlig i Nasjonalt hjelpetiltak og kompetansesenter mot menneskehandel, ROSA. Hun snakker om tolkebransjen i sin helhet:

– Vår erfaring er at det på generell basis er for dårlige kontrollmekanismer, sier Sbai.

ROSA har laget en egen liste med tolker de stoler på. Det så de seg nødt til å gjøre etter flere dårlige opplevelser med tolker de hadde leid inn.

– Vi har opplevd at vi har hatt menneskehandelssaker, hvor tolken har vært i en relasjon til bakmannsapparatets nettverk. For eksempel en familierelasjon, sier Sbai.

De har også opplevd at tolken har brutt taushetsplikten, og hatt kontakt med bakmannsapparatet uten å informere om det.