Hun ventet på polfareren som aldri kom hjem

De fleste polarhistorier handler om mot. Det gjør denne også. Men like mye handler den om henne som ventet på ham som aldri kom hjem. Og om hjertet hennes – som fikk fred til slutt.

Nils Strindberg og Anna Charlier forlovet seg 1896, men de rakk aldri å gifte seg. Foto: Gösta Florman

Det svenske paret Nils Strindberg og Anna Charlier var stormforelsket. Hun arbeidet som guvernante og var utdannet pianist. Han var ingeniør og fotograf med sterke kunstinteresser. De delte lidenskapen for musikk og kultur, og høsten 1896 forlovet de seg. Bryllupet måtte imidlertid vente til Strindberg, etter planen, skulle vende hjem til jubel for en av historiens dristigste og mest spektakulære polarekspedisjoner sommeren etter. Slik skulle det ikke gå.

Men at han bare hadde få måneder igjen å leve, visste naturligvis ikke Nils Strindberg da hydrogenballongen Örnen lettet fra Danskøya på Svalbard i juli 1897. Under ledelse av ingeniøren Salomon August Andrée, og med Knut Frænkel som ekspedisjonens tredje deltager, var målet å bli de første menneskene til å nå Nordpolen. Strindbergs jobb var å dokumentere ferden med sitt kamera.