Hurra for ny kulturlov!

KRONIKK: I dag trer den nye Kulturloven i kraft. Dette gir grunnlag for optimisme i en tid preget av signaler om nedskjæringer og kutt på kulturfeltet.

Det nye sykehuset har kjøpt inn kunst for 35 millioner kroner. Dette verket er laget av Maiken Stene. Foto: Fredrik Refvem

Kulturloven trer i kraft 1. juli. Hvorfor gleder kunstnere i Stavanger seg over denne loven? Jo, fordi det er lagt til tre nye poeng som vil være viktige for byen vår.

1) Infrastrukturkravet

2) Krav til armlengdes avstand

3) Kommunene skal ha en strategi og plan for kulturfeltet

1. Infrastrukturkravet: Vi trenger ytringsrom, og ytringsrom krever infrastruktur Siden 2013 har Studio17 invitert kunstnere fra hele landet – både nyetablerte og etablerte – til å arbeide i og stille ut i lokalene sine. Dette har resultert i rundt 180 utstillinger og arrangementer, hvor vi har fått oppleve kunst og uttrykk fra ulike perspektiver, ofte fra unge og uetablerte kunstnere. Når kommunen støtter opp under et rikt og mangfoldig økosystem, vil byen sikres et bredt ytringsrom.

For at Stavanger skal kunne fortsette å feire et fritt og mangfoldig ytringsrom i Stavanger, er vi avhengige av rom som Studio17. Den nye kulturloven forankrer kravet om infrastruktur for kulturfeltet. Loven sier at myndighetene har plikt til å legge til rette for et opplyst og offentlig ordskifte.

For å sikre ytringsfrihet for kunstnere trenger vi ytringsrom – ytringsrom som teatre, gallerier, øvingslokaler og atelierfellesskap for å nevne noen. Kunstnerdrevne visningsrom som Studio17 er avhengig av å kunne søke om tilskudd fra kommunen for å kunne opprettholde drift, og den nye kulturloven tydeliggjør det offentliges ansvar for å legge til rette for at arenaer som Studio 17 eksisterer.

2. Krav til armlengdes avstand: I den nye kulturloven er prinsippet om armlengdes avstand lovfestet. Dette vil si at de politiske aktørene som fordeler midler til kulturfeltet, i kommuner, fylker og stat, ikke skal være de samme som tar de kunstfaglige beslutningene.

Innholdet i ytringsrommet skal ikke formes av politikere, men det trengs tilrettelegging og ressurser for å sikre at dette rommet er så åpent og inkluderende som mulig. På den måten vernes den ytringsfriheten og ytringsrommet.

3. Kommunene skal ha en plan: Den tredje endringen i kulturloven vi jubler for, er at kommuner og fylkeskommuner nå må lage en skriftlig oversikt over status og utviklingsbehov på kulturfeltet. Dette blir grunnlaget for å fastsette overordnede mål og strategier for feltet.

Det er vanlig for store byer i Norge å ha en kulturplan; Stavanger sin kulturplan for 2018–2025 viser kommunens satsing for byen som kulturby fram mot feiringen av byjubileet vi opplever i år. I tillegg har vi en ambisiøs Plan for visuell kunst som ble enstemmig vedtatt av bystyret i 2023.

Denne beskriver utfordringer i feltet og gir konkrete tiltak for å utvikle kunstbyen Stavanger mot 2027. I mindre kommuner er dette mindre vanlig og kunst og kultur blir ofte nedprioritert. Dette er logisk; uten oversikt over kunstfeltet er det vanskeligere å se hvilke behov som mangler og rammevilkår som trengs. Kulturloven motvirker dette.

Foregangsbyen

Kunstnerne i Stavanger ser hvordan kommunen vår er en foregangsby når det gjelder planer og kartlegging av det profesjonelle kunstlivet. Vi ønsker å applaudere dette arbeidet og er stolte over å ha en kunnskapsrik kulturavdeling. Nå gleder vi oss over at kulturlivet i våre nabokommuner også skal kunne styrkes.

Hvorfor feirer vi? Kulturloven verner om et åpent og offentlig ordskifte, og dette trenger vi! Tiden vi lever i preges av usikkerhet nasjonalt og internasjonalt, og vi ser nødvendigheten av arbeidet vi legger ned i kunst og kultur i byen vår. Mennesker trenger opplevelser, møter og kulturerfaringer som både bygger fellesskap og som utfordrer.

Samtidig ser vi at Stavanger, som i de siste årene har hatt et voksende kunst- og kulturliv, nå står overfor krevende økonomiske prioriteringer. I år som i fjor har fagorganisasjonene blitt varslet om dramatiske kulturkutt, og optimismen som kom med Plan for visuell kunst er erstattet av krisemøter og bekymring.

Kulturloven kommer derfor på rett tid og gir grunnlag for ny optimisme. Vi håper loven vil gi flere i Stavanger tilgang til mangfoldige kulturuttrykk og at byen vil styrkes som kultur- og ytringsfrihetsby. Til avslutning vil vi ta med et sitat fra Geir Egil Bergjord, styreleder i Norske Billedkunstnere: «Vi skal ikke ta det frie ytringsrommet vårt for gitt».

En felles identitet

Nettopp derfor er arbeidet vi kunstnere gjør, viktig. At samtiden kommenteres gjennom ny kunst er et viktig bidrag til engasjement, demokratisk meningsutveksling og motstandskraft i befolkningen. Kunsten vi skaper har selvsagt sin egen verdi, men kunsten bidrar samtidig til en felles identitet. Den setter oss i stand til å oppdage og diskutere grunnleggende demokratiske og menneskelige verdier.

Når Stavanger kommune nå skal utarbeide en ny kulturplan for den kommende perioden, gir kulturloven oss en trygghet på at kunst og kultur fortsatt vil få en viktig plass i Stavanger i årene framover. Vi håper at ambisjonene i Plan for visuell kunst vil lede veien i arbeidet, og ser fram til å komme med innspill. Vi ønsker Kulturloven hjertelig velkommen til Stavanger!