Hva AP kunne gjøre med strømprisene våre

1. Begrenset krafteksporten

De kunne innført eksportbegrensninger på strøm når fyllingsgraden i vannmagasinene er lav – slik enkelte EU-land har gjort med egen energi. For eksempel:

Midlertidig begrenset eksport gjennom Nordsjøkabler (NSL, North Sea Link og NorNed) i perioder med høye priser og lav fyllingsgrad.

Innført en nasjonal forsyningsprioritet, slik at husholdninger og industri i Norge får billig strøm før overskudd eksporteres.

2. Tatt kontroll over prisdannelsen

Strømprisene i NO2 styres av det europeiske markedet (via ACER og Nord Pool), men regjeringen kunne:

Krevd unntak fra EU-regler (ACER-regelverket) i perioder med ekstrem ubalanse.

Endret prisområdestrukturen, slik at overskuddsstrøm i NO2 ikke automatisk prises opp av eksportbehov til Storbritannia og Tyskland.

3. Ført en kraftfull linje i energipolitikken

Regjeringen kunne satt tak på strømpris i utsatte områder, eller støttet en maksprisordning nasjonalt – slik Frankrike og Spania har gjort:

Makspris for husholdninger og næringsliv, for eksempel 50 øre/kWh.

Kompensert produsenter gjennom statlige midler, slik at de fortsatt får dekket kostnadene sine.

4. Sørget for mer lokal nettkapasitet

Flaskehalsene i nettet gjør at billig strøm i Midt-Norge (NO3) ikke når frem til Sørvest-Norge. De kunne ha:

Fremskyndet investeringer i overføringslinjer mellom NO3 og NO2 (Statnett).

Vedtatt ekstraordinære tiltak og statlig støtte til å få linjer som Sogndal–Fardal–Lyse–Tonstad ferdigstilt raskere.

5. Tatt grep om prissmitte fra kablene

Eksportkabler gjør at NO2 prises likt med Storbritannia/Tyskland i mange timer. De kunne ha:

Krevd at Statnett reduserer kapasiteten i timene med høyest eksportpriser.

Innført avgift på eksport for å sikre nasjonal kontroll og bruke midlene til strømstøtte.

6. Omfordelt inntektene fra kraft og nett

Med over 50 milliarder i årlig nettleie og rekordinntekter fra statlig kraftsalg, kunne regjeringen:

Brukt mer av kraftselskapenes og Statnetts overskudd på direkte strømstøtte.

Endret inntektsrammene slik at strøm og nett ikke ble en gullgruve på folks bekostning.

7. Erkjent problemet – ikke bagatellisert det

Til slutt: De kunne vist vilje. I stedet for å si at «prisene må aksepteres fordi vi er del av et felles marked», kunne Støre og Aasland ha:

Tatt politisk lederskap, erkjent NO2 som en krise-sone og handlet deretter.

Lyttet mer til fagfolk og folk flest – ikke bare markedslogikken.

Men Ap ønsket ikke billigere strøm for NO2, de ønsket at de skulle betale mest mulig som en slags «ekstraskatt». Likhetsprinsippet og rettferdighet er visst bare ord de tar i munnen ved festlige anledninger.