Hva betyr likestilling når debatten reduseres til tall og kvotering?

Argumentene bak disse utsagnene er ofte at kvinner mottar en form for kvotering i enkelte studier, i tillegg til et stort fokus på å inkludere kvinnelige ansatte på mannsdominerte arbeidsplasser.

Kjønn er ingen gullbillett

Det stemmer at kvotering og kjønnsbalanse i enkelte tilfeller påvirker ulike rekrutteringsprosesser. Likevel er det verdt å merke seg at kjønn alene ikke regnes som en «gullbillett» inn i arbeidslivet eller i forbindelse med enkelte studier, slik det har blitt fremstilt i samfunnsdebatten den siste måneden. Forskning viser at mangfoldige arbeidsplasser først og fremst bidrar til bedre beslutninger og kreativitet.

Dette vil i en rekke tilfeller styrke kvaliteten på arbeidet og samtidig gi rom for mer innovasjon. En homogen arbeidsplass vil av den grunn være et hinder for nyskaping og videreutvikling internt i arbeidsplassen, noe som vil bli et langsiktig tap for samfunnet generelt. Det finnes utallige eksempler på at organisatorisk suksess først og fremst er sterkt forbundet med kjønnsbalanse.

Et grunnleggende feilgrep

Å påpeke at kjønn prioriteres fremfor kvalifikasjoner blir derfor et grunnleggende feilgrep, som skaper et misvisende bilde på kjønnsbalanse som ideal. Samtidig er det minst like viktig å forstå effekten av nedlatende holdninger til likestillingskampen. Når kjønnsbalanse blir et mål i seg selv, er det da likestilling som er problemet? Eller er det forståelsen av likestilling som misforstås?

I dette tilfelle er det nyttig å forstå hvordan språket fungerer. Påstanden om at «likestillingskampen har gått for langt» er ikke nødvendigvis en nøytral observasjon, men en performativ handling som har skapt et virkelighetsbilde der videre likestillingsarbeid fremstilles som unødvendig eller til liten nytte. Når slike påstander gjentas over tid, går de fra å være meninger til gjentakende handlinger som kan ha en negativ effekt på samfunnets forståelse av kjønn, kvinner og likestilling.

Er kvinner og menn likestilte?

Ja, juridisk sett er vi likestilte. Likevel er det viktig å anerkjenne at realiteten ikke alltid beviser nettopp dette. Kvinner jobber per i dag gratis i hele desember, forskning på kvinnehelse nedprioriteres og samfunnet generelt sett er konstruert for mannfolk.

Dette er tre av flere faktorer som i stor grad påvirker hverdagen til mange kvinner, i tillegg til at det fremhever en ubalanse når det kommer til likestilling. I tillegg til dette, må vi ikke glemme at likestillingsbegrepet også gjelder for menn. Forskning viser at det nettopp er menn som topper statistikken for utenforskap, selvmord og kriminalitet.

Å påstå at likestillingskampen har gått for langt, blir å ubevisst skyve menn til siden uten å tenke på de reelle konsekvensene som de allerede står i.

Når vi ser på helheten, blir det tydelig at likestilling ikke handler om å gi noen fordeler, men om å rette opp i faktiske skjevheter. Debatten om hvorvidt likestillingen har «gått for langt» overser ofte disse realitetene.

Spørsmålet er derfor ikke om likestillingen har gått for langt, men om vi er villige til å se hvor langt vi faktisk har igjen.

Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.